Påske. Det smaker appelsin og kakao, og lukter Swix isklister med hint av tjære fra laftet hytte. Eller ikke....

Jeg har aldri vært noe særlig til fjellgeit. Jeg har absolutt prøvd. Både hytteturer, teltturer og overnattinger under åpen himmel til alle årstider. Jeg har dengt Sølvkroken Spesial i Jotunheimen, og lempet ut en klyse meitemark i en fjellbekk i Oppdal. Jeg har til og med rodd med markdrag og konvoi på en privat og hemmelig godsjø flere timers marsj fra nærmeste bilvei. Fisk har jeg fått også. Men jeg får liksom ikke den godfølelsen mange andre snakker om når de bare må til fjells. Sjøen er mer meg, sjøen og skauen. Siden jeg nå har bikket 40 år er det på tide å innse at fjellet ikke er noe for meg, og holde meg der jeg trives.

Dette passer også ganske godt når du har et hus som krever endel jobb. Ungene må som kjent luftes uansett, mellom øktene med malekost og hammer, og da passer det fint med kortere nærturer rundt Oslo. Stikkord er isfiske, barnevennlig tur, og pussig nok akvarium. Min datter har nemlig et akvarium på rundt 100 liter, og etter å ha stått tomt et drøyt år har vi nå fylt det opp og da må det befolkes (eller befiskes) også. Min første tanke var trepigget stingsild, en art som er hardfør, enkel å få tak i, og som ikke vokser ut av ett 100 liters karr. Tidligere erfaringer tyder dessuten på at de er ganske fredelige av seg, og det passer godt når jentungen også vil ha fisk med fine farger. Fars prat om interessant oppførsel, snev av personlighet og at det er artig å ha selvfanget fisk kunne ikke konkurrere med fisk med fine farger. Samme det tenkte jeg, du kan godt få ha fargerik fiskesuppe av et akvarium, så lenge jeg kan ha noen stingsild innimellom.

Første tur ble lagt til Lutvann. 

Lutvann, sett nordfra.

I sportsfiskekretser er vannet først og fremst kjent for gedigen canadarøye. Jeg har lagt ned noen timer her tidligere etter den arten, uten å lykkes. Men i min jakt på canadarøye så jeg også masse stingsild her. Det var også herfra jeg hentet mine stingsild forrige gang jeg hadde de i et akvarium, for sånn cirkus 20 år siden.

Ungene var selvfølgelig med, og isfiskepulken ble brukt som transportmiddel fra parkeringen og inn til vannet. Akkurat passe langt til at jeg ble skikkelig varm, og guttungen på to syntes nok bakkene var bittelitt for bratte og skumle.

Løp pappa, løp!

Vel fremme begynte vi ved den gamle luken til vannverket, til venstre i kartbildet under.

Lutvann på Deeper

Tidligere erfaring er at stingsilden står akkurat i kanten på vegetasjonen rundt luka, men den gang ei. Der stod det bare en ørret, som gikk på mini-myschaen min med 1/4-dels maggot på så det sang i de 100 centimeterne med sene jeg hadde ute. Ørreten var absolutt ikke stor, men steike så paff jeg ble.

Heller ikke de to andre plassene ga uttelling, og etter to timer var ungene såpass lei at vi dro hjem igjen.

Neste tur gikk til Ulsrudvannet.

Status etter første hull på grunna.

Ulsrudvann på Deeper.

I morgen går turen sannsynligvis til Øvresetertjern. Jeg gir opp stingsild i denne runden, og gutser på ørekyte som trøstefisk i akvariet. 2-0 til stingsilda der altså, men det blir revansj.

Er du Garmin-fan og liker skannende ekkolodd med ekstrem oppløsning? Da er GCV20 med GT34UHD-TM svaret på alle dine ønsker. Jepp, her er Garmins svar på Humminbirds MEGA




Hvis du ikke er helt med på hva skannende ekkolodd er, foreslår jeg at du begynner med å lese DENNE artikkelen om teknikken og hva den gjør. Garmin var sent ute i det skannende ekkolodd-gamet, men deres GCV10 med tilhørende GT30 ekkoloddgiver var uansett bra nok til å gi Garmin det de trengte inn mot det amerikanske bass-markedet hvor særlig sideseende skannende ekkolodd er svært viktig. Etter den modulen og giveren kom så en lang rekke "alt-i-ett" givere tilsvarende det vi kjenner fra de andre merkene. Etter det igjen kom så en lang rekke med søksmål i det amerikansk sportsfiskepresse ganske treffende kaller "the sonar war", men akkurat det er en annen historie. (Vil du lese mer om ekkoloddkrigen så finner du den HER og HER.)

De værste rundene med rettsaker ser nå ut til å være ferdige, og da passer det fint å gå løs på en ny runde?

Mitt spørsmål har et snev av ironi, men Garmins Ultra High-definition Scanning er unektelig svært likt Humminbirds Mega, bortsett fra at Humminbird får til sin variant uten bruk av modul. Men det er kanskje her Garmin satser på å unngå søksmålene, ved å bruke modul? Jeg har ikke lest Johnson Groups (Johnson - eier av Humminbird) patenter rundt Mega, men det har sannsynligvis Garmins jurister.

Men nok om kjedelige detaljer, la oss se på hva Garmin byr på. Systemet er kompatibelt med det meste av Garmins nyere modeller med ethernet, som de litt større størrelsene Echomap og alle GPSmap xs og xsv.

GT34 og GCV20

Clearvü, også kjent som downvü, med andre ord det skannende ekkoloddet som ser ned, skal ha en rekkevidde ned til 200 fot mens tilsvarende SideVü har en rekkevidde på 250 fot. Hva som er praktisk rekkevidde med den høyeste oppløsningen er ukjent i skrivende stund men vi må anta at den matcher Humminbirds MEGA med samme frekvens.

Men hva er så forskjellen på den nye GCV20 med GT34 og den eldre GCV10 med GT30? Svaret på det er frekvens. GCV10/GT30 er basert på 455 og 800 khz mens GCV20/GT34 er basert på 800 og 1200 kHz. Rent skjematisk ser det slik ut:

GCV10 vs GCV20

Som nevnt er GCV20/GT34 opplagt et svar på Humminbirds MEGA. Men det som overrasker meg er at den IKKE har støtte for 455 kHz, som tross alt er den frekvensen som gir best praktisk rekkevidde og som jeg har inntrykk av at er klart mest brukt både hos brukere av Humminbird, Lowrance, Garmin og Simrad. Dette betyr at for brukere som vil ha det beste, så vil du fortsatt trenge GCV10/GT30 for rekkeviddens skyld, og så ha GCV20/GT34 for de få gangene du skal se på struktur detaljert på kort hold. Da blir kjøpergruppen for GCV20/GT34 veldig liten, selv elektronikknerden som skriver dette sliter litt med å se poenget....

Der GCV20/GT34 vil ha sin nisje, er blant de brukerne som har mer enn en skjerm og som allerede har en ekkoloddgiver som gir sidevü med 455 kHz. For eksempel alle de med to GPSmap-skjermer og en GT52, GT51 eller tilsvarende ekkoloddgiver. Da vil man kunne ha sidevü med 455 kHz på en skjerm for å være sikker på at man ikke går glipp av noe på lengre avstand fra båten, og GCV20/GT34 på den andre skjermen for å studere små detaljer på kortere hold.

Det er fristende å lene seg tilbake og si "Artig sak Garmin, men jeg venter på GCV 30 som gir meg både GCV20 OG GCV10 i en pakke. Kommer den snart?". For såååååå viktig er ikke oppløsningen på kort hold på sidevü. Men for all del, er du Garmin-bruker og vil ha skjermbilder som kompisen din har på sin Humminbird Mega, da er GCV20 med GT34 skapt for deg.

For ordens skyld, alle bilder i artikkelen er hentet fra Garmins nettsider.

Så var det endelig Lars sin tur til å oppleve den fantastiske Sportfiskemässan, som dette året gikk av stabelen i Stockholm. Jeg har vurdert tur til messa tidligere, men ettersom det ikke er i Stockholm mer enn annet hvert år har det aldri passet med andre planer, før i år.

Nå braker det løs!

Reisen til Sportfiskemässan kan gjøres på flere måter for oss som kommer fra Norge. Fordelen med å reise når det avholdes i Stockholm er at fly blir et reelt alternativ, noe jeg selv valgte grunnet rimelige flybilletter og god offentlig transport i Stockholm. Andre alternativer er tog til Stockholm eller å sette seg i bilen og kjøre hele veien. Messa avholdes etter hva jeg har skjønt enten på Kistamässan like ved Arlanda, et lite stykke nord for Stockholm sentrum, eller Älvsjö der det ble avholdt i år. Sistnevnte ligger rett sør for sentrum av Stockholm, og akkurat som Kista ligger det utenfor selve sentrum som gjør det enklere å parkere om man kommer med bil.

Bra trykk ved inngangen

For norske sportsfiskere som er vant med det vi har av messer og andre samlinger året gjennom kan møtet med Sportfiskemässan bli et lite sjokk. Dette er rett og slett svært, og selv om jeg ankom messehallen en time etter åpning var det relativt lange køer og mye folk. Man gjør lurt i å kjøpe billett på forhånd. At jeg var der på lørdagen hjalp heller ikke forhold til trengsel og kø.

Det er et viss fokus på torsk i Sverige også

Noe av det første man møter inne på messeområdet er standen til organisasjonen Sportfiskarna. De gjennomfører mange flotte prosjekter rundt omkring i Sverige og jobber for å fremme sportfiske, ta vare på fisken og sikre fremtiden for både fisk og fisker.

Mojoboats hadde plassert en Nitro Z21 ved inngangen, bare for å lokke litt ekstra

De første to timene brukte jeg på å prøve å orientere meg, og få et viss overblikk. Det gikk fort opp for meg at dette var mye større enn forventet. Planen var å få med meg noen av foredragene som skulle holdes, samt demonstrasjonene i bassengene og akvariet. Kort fortalt ble det veldig lite foredrag på meg, da det var altfor mye annet å se på. Jeg må prøve å få innvilget to dager neste gang, slik at jeg føler jeg har tid til å sitte ned og høre på for eksempel europamesteren i kajakkfiske fortelle og dele sine erfaringer. Det er definitivt mange nyttige tips å plukke opp via foredragene i løpet av en messedag. Man bør også møte opp i god tid før foredragene starter da dette virket å være veldig populært.

Det var ofte noen som demonstrerte utstyr i akvariet

Det som foregår ved bassengene og akvariet er mer eller mindre reklame for ulike selskaper, alt avhengig av hvem som står og "fisker". For meg handler det vel så mye om hvem som står der, som hva de fisker med. Det er alltid spennende å se noen av de kjente sportsfiskeprofilene som er å se på Sportfiskemässan. Noen kommer man tett innpå og kan slå av en prat med, mens andre er omringet av folk mer eller mindre hele tiden.

En av de mest populære (Svartzoner) på denne messa i ferd med å signere nok et eksemplar av sin nye bok

For de som er mest opptatt av "baits", kan denne messa by på noe helt spesielt, nemlig betesbyggargatan. Dette er en hel rekke med først og fremst svenske karer som bygger wobblere, softbaits, jiggskaller eller annet. Her er det virkelig mange godbiter, og mulig å ta en snarvei rett til TV3 og Luksusfellen...

Enestående håndverk

Jeg snakket med et par av "betesbyggarne" og det virket som det var ekstra høy interesse blant årets besøkere, for det var allerede satt nye omsetningsrekorder etter den første dagen (fredag).

Snadder

Det ble flere turer opp ned betesbyggargatan. Denne var, som tidligere antydet, meget populær så det var ikke alltid man kom helt frem til bordene hos alle. Da er det bare å snu om og sjekke ut noe helt annet. Det var nok av stands å besøke, så litt variasjon i løpet av dagen er bare fint. Messa byr på alt man kan tenke seg som relateres til sportsfiske. Av litt større ting kan det nevnes at det var flust av biler, båter, kajakker eller ekstrautstyr å fylle fartøyene med.

De aller fleste merkene av fiskekajakker var representert

Det var en egen avdeling for fiskekajakker på årets messe, og her kunne man prøve kajakk i et basseng for å teste stabilitet, komfort og annet man bør tenke på ved kjøp av kajakk. Jeg har selv en kajakk fra Old Town og brukte litt tid på å sjekke ut nyheter, og tilleggsutstyr til kajakk. Ram Mounts stilte med en kajakk som ikke akkurat manglet utstyr.

Alt, og litt til

Det var ikke mulig å få med alt på ett bilde, så dere får tåle ett til...

En fin ankerløsning jeg har fundert litt på selv

For de som er tilhengere av Jackson sine kajakker, så var den relativt nye Coosa FD på plass. En fin kajakk, med Jackson sin nye Flex Drive pedalløsning.

Jackson Coosa FD

Før jeg forlater temaet fiskekajakk vil jeg vise frem en kajakk jeg fant hos Felix Frey og Kayakstore.se. Her snakker vi skikkelig "fiskemaskin" fra Hobie.

Kajakken er topp utstyrt. Det er likevel én ting som stikker seg ut

Jeg vil anta Kayakstore.se fikk noen ekstra besøk ved å plassere en Lowrance HDS16 (!!) på sin Hobie Pro Angler 14.

Kjipt å velte med denne ombord

Etter å ha kikket på masse utstyr man ikke har råd til er det godt at man kan besøke standen til en av mange sportsfiskebutikker. Her finner man som regel mye man har lyst til å ta med hjem til Norge, ettersom det er mye spennende å få kjøpt som vi nordmenn foreløpig må over grensa for å handle.

Sporting sin vegg var imponerende

Bulldawg er ingen nyhet, og ikke ukjent for norske gjeddefiskere. Det er likevel alltid fascinerende å se utvalget som Sporting har. Det er imponerende at det satses såpass.

Solid matbit for sultne gjedder

Utover butikkene hvor man fikk kjøpt det meste man kunne tenke seg av utstyr, var det også flere leverandører som hadde egne stands hvor de presenterte sine heteste produkter. Jeg er veldig spent på Abu Garcia sine nye stenger Mass Beat II, Hornet Stinger Plus og Rocksweeper. Dette skal være kvalitetsstenger med solide komponenter. Det lille jeg fikk prøvd de på gulvet var lovende, så det blir spennende å se om noen norske butikker tar inn dette i 2018.

Mass Beat kommer i haspel og spinn til både abbor- og gjeddefiske

Et hakk opp i pris kommer Hornet Stinger som også ser meget fin ut.

Abu Hornet Stinger Plus

Abu Rocksweeper ble presentert som en nyhet av en av Abu-konsulentene da jeg spurte om den. Jeg var litt nysgjerrig på denne stanga, da jeg har fisket med Abu Rocksweeper tidligere, i Holland. Etter hva jeg kan se så virker det som materialene i selve stangemnet er oppgradert, og dermed har de relansert denne, og kjører den antageligvis som en ny serie i Skandinavia.

Den dyreste av de tre nye stengene fra Abu ser ut som en skikkelig godbit

Når man er lei av å se på stenger, sneller, baits eller annet smått er det kjekt at det står en grom sportfiskebåt på omtrent hvert hjørne. Båtene på messa er alt fra sportsfiskeprofilers egne båter til båter for salg hos forhandlere.

Finval er relativt nytt i Sverige og formidles av Upplev. Dette er virkelig fine båter

Båten på bildet over representerer, for meg, toppsjiktet blant båter. Jeg har ingen interesse av daycruisere o.l, men dedikerte sportsfiskebåter er virkelig snadder. Båter som Finval Eco 475 er dog et stykke utenfor mitt budsjett. Det er fint å ha slikt å se på, men samtidig er det også fint at man på en slik messe har plass til mer budsjettbåter som man selv kan modifisere.

Oskwig Hunter 370 med kastedekk i front

Oskwig hadde også med en 395 som er noe større enn 370.

Storebror på messa, men ikke størst. Hunter finnes også i 420

Slike båter er betydelig enklere i design enn langt dyrere båter, men har sin styrke i pris og enkel design. Dette gjør at man har et tilnærmet blank lerret som startpunkt for å lage sin egen skreddersydde båt. På messa var det også to finalister blant konkurransen drømmefiskebåten. Jeg tok noen bilder av den båten som var nærmest mitt eget fiske. Utgangspunktet var en enkel Crescent som ble ribbet og bygd opp igjen.

Enkelt og funksjonelt design

Det er lett å se at de har hentet inspirasjon fra langt dyrere bygg.

Fine detaljer

Etter å ha studert båtbygging gikk turen videre til Catch With Care hvor jeg fant et par montre med baits jeg ikke har sett på kloss hold tidligere. Disse måtte inspiseres, og jeg fikk også Stefan "Trumman" Trumstedt til å kjøre en liten demo i CWC's basseng.

Pig Shad Jr. Nano

Shad'en på bildet ser nok kjent ut for de fleste. Den tilhører Pig Shad familien, men er den aller minste i rekken med sine 15 cm. Trumman viste også frem den nye wobbleren fra CWC, Jonny Wobbler.

Den smått legendariske Trumman i fronten på sin egen båt, en Larson FX

Trumman kjørte i kjent stil et lite show mens han viste frem både Pig Shad Jr, Nano og Jonny Wobbler. Han fortalte når og hvor han ville satt på de ulike agnene.

Jonny Wobbler, et hett salgsobjekt

Daiwa hadde også et par representanter på messa i form av Best Fishing Crew, og de hadde med seg noen av nyhetene for å år, blant annet Prorex Lazy Jerk.

Spennende jerkbait i herlige farger

Ved siden av Best Fishing Crew sin stand sto akvariet med ulike ferskvannsarter. De mest populære var godt representert.

Populære fotoobjekter

I andre enden av hallen fra akvariet hadde Mojoboats sin stand, og den var stappet med fine båter. Noen av de er allerede avbildet her i rapporten, men jeg vil legge ved et bilde av båten til fluefiskeren Niklaus Bauer, en Tracker Grizzly. Denne skiller seg litt ut fra de andre båtene fra Mojo, med sin flatere bunn og mer åpne layout. At denne passer en gjeddefluefisker som bruker mye tid i grunne viker er ikke vanskelig å se.

Tracker Grizzly 1648 TL

Videre fra Mojoboats tok jeg turen innom standen til FKP-Gear som har blitt veldig populært i Sverige. Hovedpersonen FK Lubbe, eller Lubomir Pytel er en utrolig dyktig sportsfisker, og de siste årene er det abbor som har stått i fokus. FKP-Gear har satt sitt navn på gummibaits og såkalte lipless cranks. Jeg tok med noen slike for å teste de ut selv. Fiskkonservator Lubbe gjør, som navnet indikerer, avstøpninger av fisk, samt montasjer av troféfisk som er sluppet tilbake i sitt rette element. Det betyr at alt man trenger for å få et trofé på veggen er gode bilder av fangsten.

En pen abbor laget av Lubbe. Lubbe har også laget en slik montasje av Svartzoner sin enorme Musky fra USA

Sportfiskemässan 2018 hadde så mye å by på at jeg neppe har gjort mer enn å skrape på overflaten med denne rapporten. Det er uten tvil mye som ikke har fått plass her som definitivt hadde fortjent det. Fluefiske er veldig populært i Sverige akkurat som her hjemme og det var mange stands med utstyr, samt en svær kastebane hvor proffene instruerte og viste, mens alle som ville kunne få prøve seg.

Kastebanen var strategisk plassert i midten, og fikk mye oppmerksomhet

Hvis noen spør om jeg kunne tenke meg å oppleve denne messa igjen, er svaret helt klart JA. Dette frister til gjentagelse, samtidig som jeg tenker det er godt man bare kan oppleve slikt en gang i året. Det er viktig å ha noe å se frem til, og jeg kan ikke tenke meg en bedre start på sesongen enn å rusle rundt blant likesinnede, prate med kjente profiler, se på nyheter og handle inn til sesongstart. På vei ut fra messa stoppet jeg hos Sportfiskarna og kjøpte et par småting. Deres budskap er klart, og det som er imponerende med denne gjengen er at de er handlekraftige. Ser man på hva de har gjort for gjedda i Østersjøen med nye leksområder for å erstatte oppdemmet mark så er det tydelig at det hjelper å engasjere seg. Vi er muligens for få til å få noe slikt i Norge, men jeg hadde ikke takket nei.

Det mobiliseres for torsken i Østersjøen

Neste gang jeg besøker Sportfiskemässan ønsker jeg å ta det som en todagers tur. Det er rett og slett så mye at det blir vanskelig å rekke alt, samtidig som man tar seg tid til å nyte opplevelsen, og gjerne høre på et foredrag eller to. Hvem vet, kanskje jeg er på plass igjen allerede i mars 2019?!

Livet endrer seg, også for meg. Behovene og ønskene rundt familiens hovedfarkost endrer seg tilsvarende, og det er derfor på tide at min Guymarine Evada 540 får en ny eier.

NB: Båten er solgt.