mai 2014

Vansjø 31.05.14

Vansjø 31.05.14

I dag ble det tid til opptil flere timer i båten. Dro ut i 17.30-tiden og var tilbake på hytta 22.30.

Strålende vær fortsatt, men vinddraget har snudd fra sør til nord. Nordadrag har aldri vært noen slager i Vansjø, så forventningene til fisket var ikke det helt store. Fangsten ble heller ikke noe voldsomt, men en gjedde på et par kilo, en abbor rundt halvkiloen og to små gjørs ble dagens fangst. Jeg har ikke noen fantastiske bilder å vise frem, litt vrient å ta bilder når man er alene. Men det to gjørsene ble foreviget:

Gjørs 1



Gjørs 2

Begge gjørsene tok under vertikalfiske. Dagens vinnerjigg var denne fra Berkley:


Vertikaljigg

Vanntemperatur er "full sommer", dvs 18,5-20,1 grader. Det var uvanlig mange andre ute for å fiske i dag, jeg kan ikke huske å ha sett så mange småbåter med en stang eller to stikkende ut over ripa i Vansjø før. I morgen er det retur til Oslo. Tviler på at det blir tid til noe fisking før hjemturen, men skulle det bli det så kommer rapporten her etterhvert. :)
 
EDIT: Skjermbilder fra vertikalfisket.
 
Skjermbildet under viser delt skjerm med kart og ekkolodd på 200 kHz som typisk er den frekvensen jeg bruker mest ved vertikalfisket. Her driver jeg i ca 0,5 knop over ganske grunt vann på leting etter gjørs som typisk står tett på bunnen. Den røde pilen peker på ekkoet fra jiggen min, den sorte en gjørs som kommer opp fra bunnen og tar jegiggen. Jeg gjør tilslag så både gjørs og jigg går opp et par meter eller så, men gjørsen slipper og svømmer ned mot bunnen igjen med jiggen min etter.
 
 
Rød pil viser jiggen, sort pil en gjørs.
 En del av vertikalfisket er å kjøre rundt ganske sakte og se etter fisk å fiske på. Her får jeg et fint ekko midt i vannsøylen, som jeg snudde og prøvde å finne igjen for å fiske på det. Dessverre fant jeg det ikke igjen.

Dette ekkoet var det verdt å snu og fiske på, dessverre uten hell.
 





Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/31/2014
Vansjø 29.05 - Hyttetur med familien

Vansjø 29.05 - Hyttetur med familien



Torsdagen gikk med til transport, pakke ut og sosialt samvær. Men gamlebåten min kom i hvertfall på vannet.

Vakkert

Etter grilling og legging av unger lot jeg damene sitte igjen på hytta, og kjørte ut en liten tur med båten. Målet var å logge data fra Mosseelva, spesielt området rundt hytta siden dataene herfra var mangelfulle og jeg mistenkte at de inneholdt noen data som jeg måtte korrigere. 
 
Ekstremt tett logging for dybdekart
 

Jeg fikk også oppdatert softwaren i min Lowrance HDS 5 Gen 2 til 3.0-versjonen som kom ut for noen dager siden. Den største endringen er muligheten for å automatisk beregne navigasjonsruter med Navionics, en funksjon jeg ikke har fått testet enda. 


Oppdateringsbilde


Oppdateringen har med seg en bitteliten bugg som man ser når man skal logge sonardata. I min HDS 5 er det bare en minnekortport, i motsetning til HDS 8 og 10 som har to plasser til minnekort. Men etter oppdateringen får jeg uansett valget om jeg skal lagre på minnekort i høyre eller venstre port, til tross for at det rent fysisk bare er en port. En helt uviktig detalj, men jeg skal uansett melde den inn så den blir rettet i neste softwareversjon.

Valget i rød firkant finnes ikke
 

En annen ting jeg tester er denne saken jeg fant på ebay:


Special price for you my friend

Jeg kjøpte den i fjor til Berkley Series One vertikalstangen min, og brukte både stang og snelle til diverse vertikalfiske i fjor. Poenget var delvis å prøve en av de ekstremt billige "kinasnellene" som florerer på ebay, og delvis ville jeg ha en lett snelle som ville passe godt til den lette vertikalstangen. Snella er fylt med tynn multifilament (PowerPro) og jeg har faktisk begynt å kaste litt med kombinasjonen også. Abborjigger med lette hoder formelig flyr frem, og kombinasjonen er virkelig ekstremt følsom så jeg kjenner det meste som skjer i enden av sena. Foreløpig har jeg bare positive ting å si om snella, men det gjenstår selvfølgelig å se hvordan den fungerer over tid. 10 kulelager og ett rullelager er uansett utrolig billig for et par hundrelapper, men som jeg har nevnt tidligere her på bloggen så er gjerne øvrige komponenter i en snelle langt viktigere enn antall kulelager.....


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/30/2014
Lyseren 25.05.14

Lyseren 25.05.14

Klare for tur, ukristelig tidlig men hva gjør man ikke for litt frisk luft?

Skal vi dra snart?


Dag Christer fra Team Westin var vertskap for meg i dag, mens Carl og Eivind stilte i Omren til Carl. Fisket var meget tregt, Carl & Co blanket mens DC fikk opp to gjedder med denne som den største på 4,6 kg. Vanntemperaturen varierte lite, den lå stort sett på 16-17,5 grader. Vannstanden virket ganske normal, men jeg har aldri vært i Lyseren før så jeg kan ta feil der.

4,6 kg


Gjedda tok en Westin Tommy the Trout dorget i ca 1,8 knop 60 fot eller så bak en stangparavan. 


Tommy the Trout

Men også Mike the Pike leverte i dag, dog uten at noen av de som tok seg et jafs i den kom ombord:


Mike the Pike

Tommy the Trout og Platypus ble dagens klare vinnere hva gjaldt antall napp under trollingen. Vi prøvde det meste i dag av både utstyr og teknikker. Dagen begynte med denging mot sivkanten, gikk over til trolling, tilbake til denging og tilbake til trolling etc.

Til slowtrolling brukte vi Westin MonsterTeez, i motsetning til mange andre gummidyr av denne typen har MonsterTeez vuggende gange i tillegg til forførerisk hale.


MonsterTeez

Totalen endte opp med null (0) gjedder i båten til Carl, en i båten for undertegnede mens DC som nevnt avkroket 2 gjedder. Vanskelig fiske for alle altså, vi slet litt med å finne byttefisken og det virket som det klassiske etterleksfisket på grunne områder i dette vannet var over for i år. Eller så kan jeg være helt på villspor, og etterleksfisket har rett og slett ikke begynt.... Lyseren i seg selv var dog et positivt bekjentskap, mye spennende områder for både spinn- og trollingfisket. Husk dog på at det er begrensinger på både HK (5HK) og maksfart (5knop), båtslippen er flate og derfor ikke egnet for større båter enn de ganske lette båtene vi brukte i dag.

En annen positiv sak med denne turen var at jeg fikk lekt endel med Dag Christers Lowrance Elite 7 HDI med 83/200/455/800 HDI giveren. Enheten er ikke ny for meg, og jeg har skrevet om den her på bloggen før, men det har vært noen softwareoppdateringer siden sist jeg trykket på en ute på vannet. (Du finner siste software til Elite 7 HDI på nettsidene til ProNav, HER er en link direkte til oppdateringen). DC hadde det meste på stell med elektronikken, ikke at jeg hadde ventet noe annet, men det ble endel prat rundt hvordan ekkoloddet fungerer og hvilke varianter av skjermbilder som viser hva. Lærerikt for begge parter, DC er en meget kunnskapsrik gjeddefisker. Vi kjørte mye med skjermdeling ekkolodd/ downscan på grunnere områder for å se etter struktur, og 83/200 ekkolodd ute på sjøen.

Begge båtene logget data under hele turen, så starten på et skikkelig dybdekart for Lyseren på både Insight Genesis og Dybdekart.no er unnagjort. Fisker du i Lyseren, har begge tjenestene altså ca 20 timer med data fra dette vannet som også du vil kunne dra nytte av. Så husk å logge data når du er ute, og send den inn til felles bruk og glede. :)

Til helgen blir jeg sannsynligvis å finne i Vansjø. Gjeddejakt, logging av data til dybdekart og generelt familieliv står på agendaen. Sommeren står for døren, og kanskje blir denne sesongen den beste hittil?


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/27/2014
Nye muligheter

Nye muligheter

I dag er jeg matros hos Dag Christer fra Team Westin. Ett (for meg) ukjent vann er målet. Dette blir spennende. :)


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/25/2014
Insight Genesis Social Map - en smugkikk

Insight Genesis Social Map - en smugkikk

Brukeren min på Insight Genesis har fått tilgang til den nye Social Map funksjonen, og denne er rett og slett helt rå.

Social Map består av data lastet opp av alle Insight Genesis sine brukere, data som den enkelte har valgt at skal være tilgjengelig for andre brukere. Med andre ord; velger du å huke av for "Private" ved opplasting av dine sonarlogger, så kommer ikke disse dataene med i Social Map. Alle mine data er lastet opp uten begrensinger, og det er tydeligvis en hel del andre som er like åpne om sine sonarlogger som meg. Kjempebra, sammen kan vi få kartlagt vann langt fortere enn hver for oss. :)

Ikke alle data som er lastet opp er lagt ut enda, offesiell lansering av Social Map kommer i løpet av sommeren. Men Navico (som eier Insight Genesis) har allerede lastet over endel sonarlogger, og laget kart av disse, så vi kan smugkikke allerede nå. Jeg ser blandt annet at kun en brøkdel av sonarloggene jeg har lastet opp har kommet over, så vi har MYE mer i vente.

Bildene under er skjermbilder fra min IG-bruker. Det første bildet viser hele Eurpa, de blå flekkene er områder med tilgjengelige kartdata. Social Map er verdensomspennende, så selv om du "bare" logger data i Norge kan du se på kart for alle land og vann. I Norge og Sverige er det foreløpig juridiske komplikasjoner rundt å bruke denne tjenesten for saltvann som må avklares, men i mange andre land vil du også finne kart som dekker saltvann.


Europa

Neste bilde er zoomet inn På Østlandsområdet. Du ser blå flekker på Mjøsa, Tyrifjorden, Øyern og Juvikfjorden. Flere er på vei opp, så med litt tålmodighet kommer det kanskje en blå flekk på "ditt" vann snart. Alt som skal til er at du eller noen andre logger data og laster opp. (Den delen av tjenesten er forresten gratis.)

Norge

På bildet under har jeg zoomet helt inn på et område av Juvikfjorden. Dette er et vann hvor jeg aldri har vært selv, men som ser utrolig spennende ut i følge kartet (dybder er i fot). Med Social map kan jeg altså laste ned kart for bruk på mine Lowrance HDS eller Elite HDI, basert på en annen brukers sonarlogger fra dette vannet. Jeg kan også slå dataene i Social Map sammen med mine egne sonarlogger i Insight Genesis, slik at jeg kan få ett kart ut av flere personers sonarlogger.

Juvikfjorden

Siste skjermbilde er fra et vann jeg er godt kjent i, Tyrifjorden. Foreløpg har ikke alle data kommet over for Tyrifjorden, men som en start ser dette meget bra ut.

Tyrifjorden

Du kan lese en grundig gjennomgang av Insight Genesis funksjoner, samt se hvilke enheter tjenesten er kompatibel med her:
http://teamcolibri.blogspot.no/2013/12/test-og-gjennomgang-av-insight-genesis.html
Du kan bestille Insight Genesis her:
https://insightstore.navico.com/
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/23/2014
Steinsfjorden 21.05.14 - logging av data og litt elektrikerarbeid

Steinsfjorden 21.05.14 - logging av data og litt elektrikerarbeid

Etter en periode på cirka et halvt år, begynner undertegnede å se lyset i enden av jobbtunnellen. Egentlig er det perfekt for en sportsfisker å jobbe mye om vinteren, så kan man heller jobbe mer normalt (og muligens avspassere litt) i sommerhalvåret. Alle jobber burde vært slik. :)

En konsekvens av at det letner på jobben, er at jeg kan koste på meg å dra litt tidligere fra jobben i ny og ne, og i går var en slik dag. Avreise fra Bjørvika 15.00 med en bil som allerede hadde det nødvendigste i bagasjerommet. Planen for kvelden var først og fremst å logge data til dybdekartet for Steinsfjorden. I hele vinter har jeg irritert meg over at det kartet "bare" dekket 80% av Steinsfjorden, og med et par timers logging var de nødvendige dataene på plass. Du kan se resultatet på dybdekart.no, og i den kommende oppgraderingen av Navicos karttjeneste Insight Genesis. For dybdekart.no er kartet helt åpent for alle, og du finner det HER.

Sporloggen på HDS 8 tyder på at det skal bli bra kart av dette


Våren er en perfekt tid for å logge data. Ofte er vannstanden ganske høy, så man får kjørt båten på steder man ikke kommer til ellers, og vasspesten har ikke blitt plagsom enda. Dataene fra loggingen må riktignok justeres for den unormalt høye vannstanden, men det er en smal sak i både programvaren bak dybdekart.no og Insight Genesis. Nå gjenstår "bare" resten av Tyrifjorden....

Neste punkt på kveldens agenda var montering av Lowrance SonarHub. (Kan også brukes på Simrad) Poenget med denne modulen er å få CHIRP-ekkolodd på mine Lowrance HDS, men den har også StructureScan innebygget, så med en LSS-1 eller LSS-2 giver tilkoblet kan den også gi DownScan og SideScan. Riktignok kan den ikke gi CHIRP og StructureScan samtidig, så jeg har en ren StructureScan-modul i tillegg med min LSS-1 giver tilkoblet.

Lowrance SonarHub med tilbehør

I pakken lå alt jeg trengte, bortsett fra giveren (mer om det siden). Selve modulen, strømkabelen, ethernetkabel og en pose med skruer, 3A sikring, sikringsholder etc. Jeg har et BlueSea sikringspanel jeg kobler alt leketøyet mitt til, så sikringsholderen har jeg altså ikke behov for, og siden jeg tar med både skjermer og moduler hjem hver gang har jeg ikke skrudd den fast men har den i et passende hulrom ved siden av konsollen.

Under ser du et bilde av tre ekkoloddmoduler. Lengst til venstre er SonarHub, så StructureScan HD og lengst til høyre forrige generasjon StructureScan. Felles for alle tre er at de altså skal kobles med ethernet til en Lowrance HDS, og de har tre ethernetporter (de gule) slik at de uten problemer kan kobles til tre skjermer (HDSer) på en gang. Alle modulene kan derfor også fungere som såkalt nettverkshub, altså som knutepunkt i ethernet-systemet ombord.


SonarHub, StructureScan HD og StructureScan



Rent og ryddig med alle ethernetporter på samme side av modulene:

Ethernettporter så langt øyet kan se

I den andre enden er det forskjell mellom StructureScan-modulene og SonarHuben, siden SonarHuben BÅDE kan ta en StructureScan-giver (LSS-1 eller LSS-2) OG en tradisjonell ekkoloddgiver/ CHIRP-ekkoloddgiver.


Porter for diverse givere og strøm

Fra før av har jeg hatt første generasjon av StructureScan i Evadaen, dvs LSS-1. Jeg har vært veldig fornøyd med dette, men i vinter snublet jeg tilfeldigvis over et tilbud om å kjøpe en brukt StructureScan HD modul til noe i nærheten av røverpris. Jeg fortsetter å bruke LSS-1 giveren min, men har altså byttet ut modulen. Det jeg fikk gjennomført av testing i går, tyder på at den nye modulen er bedre på 455 kHz, mens den gamle faktisk er vel så bra på 800 kHz. Forskjellen er dog marginal. Så har du en gammel modul, behøver du ikke å løpe til butikken for å skifte den ut. :)
 
Jeg ønsker å både ha en StructureScan-modul og en SonarHub-modul siden det vil gjøre at jeg kan bruke både CHIRP og StructureScan samtidig. For mange vil dette være ganske så unødvendig luksus, de vil klare seg veldig bra med bare SonarHub-modulen. Årsaken er at du primært vil bruke CHIRP på dypere vann, og så kjøre med tradisjonelt pulsekkolodd og StructureScan inne på grunt vann. Rent praktisk er de to modulene koblet sammen med en ethernetkabel, og så er hver modul koblet med ethernet til hver sin HDS. Da kan jeg kjøre med det meste av kombinasjoner, det eneste som ikke er mulig er å kjøre med to forskjellige CHIRP-frekvensbånd samtidig, siden SonarHub kun støtter et frekvensbånd av gangen (Enten Low, Medium eller High, ikke to samtidig.) Skal man kjøre med to frekvensbånd, er alternativet en modul som heter BSM-2, og givere som kan takle to frekvensbånd slik som Airmar B275. Da er vi dog oppe i en helt annen prisklasse enn den jeg normalt opererer i.
 
Som jeg ymtet frempå om lengre opp, er givervalget til SonarHub verdt noen linjer med tekst. Sonarhub markedsføres både som modulen alene, og i pakkeløsninger med forskjellige givere.  SonarHub er en drøy tusenlapp dyrere enn StructureScan HD modulen, men da får du altså muligheten til CHIRP for den tusenlappen. Veil pris i Norge i parantes.
 
  • SonarHub (6.750,-)
  • SonarHub med Airmar TM150M (8.600,-)
  • SonarHub med LSS-2 (8.600,-)
  • SonarHub med både TM150M og LSS-2 (11.075,-)
  • SonarHub med SpotLight Scan giver
 
Airmar TM150M er en relativt rimelig CHIRP-giver for aktermontering, for gjennomgående montering heter den B150M. Utfordringen har vært å få tak i denne giveren med den blå Lowrancekontakten på, og denne varianten er fortsatt ikke tilgjengelig. De som ikke har den blå kontakten skal ikke brukes med SonarHub, de har ulikt frekvensbånd og resistanse og vil ikke fungere. Det siste jeg hørte tyder på at vi først kan få gleden av denne giveren over sommeren, derfor endret jeg min ordre fra "SonarHub med TM150M" til bare "SonarHub" nå. SonarHuben kan nemlig brukes sammen med et stort utvalg av givere, inkludert de vanlige Lowrance-giverne.
 
Lowrance 83/200/455/800 HDI giver
 
 
Man vil da ikke få så bredt frekvensspekter som med en "ekte" CHIRP-giver, men rapporter på nett tyder på at det uansett er en merkbar forskjell og at man kan få forbausende gode resultater med de to HDI-giverne som normalt følger Elite HDI serien til Lowrance. Siden jeg har et par slike givere liggende, kommer jeg derfor til å teste SonarHuben med disse. (Jeg har allerede en Airmar P66 på båten, men kveldens testing av den med SonarHub var ikke oppløftende. Dette var dog ventet, P66 er ikke anbefalt brukt med SonarHub i CHIRP-modus)
 
Aller helst vil jeg ha en gjennomgående CHIRP-giver, jeg ser at Vidar i Team Scuirus kan vise til ekstremt gode resultater med en Airmar B175W. Denne giveren finnes ikke med blå Lowrancekontakt (enda) så den må kobles med en pigtal, dvs en kontakt med løse ledninger, for å brukes. Foreløpig har jeg rett og slett ikke råd til en slik giver, så forhåpentligvis kommer den med riktig kontakt innen det blir aktuelt å kjøpe en. Sannsynligvis bare ren ønsketekning fra min side, men det er da lov å håpe? (Samtidig må jeg over en mental barriere, for gjenngomgående giver forutsetter at man lager et aldri så lite hull i skroget.)

Under loggingen av data til dybdekart, tok jeg endel bilder til en kommende artikkel om nettopp StructureScan. Tanken er å forklare litt hva teknikken er og gjør, og hva den kan brukes til med diverse praktiske eksempler. Så får vi se om det ender opp med veiledning eller villedning. :D

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/22/2014
Nye betaversjoner av både Insight Genesis og Reefmaster

Nye betaversjoner av både Insight Genesis og Reefmaster

Gledelig å se at det skjer mye på kartfronten om dagen! Dybdekart.no får stadig mer moment, og etter å ha snakket med Navico (som står bak Insight Genesis) får de også inn mye data fra norske innsjøer om dagen.

Insight Genesis

Jeg har dessverre ikke fått testet dette selv enda, men jeg har sett skjermbilder. Bildet under ble offentliggjort på Facebookgruppen Lowrance Norden og viser sannsynligvis hvordan den kommende varianten av Insight Genesis vil se ut:


Neste utgave av Insight Genesis 

De blå flekkene er vann hvor det finnes "public" data, dvs hvor brukere av IG har lastet opp sine sonarlogger uten å ta forbehold om at de kun skal være tilgjengelig for dem selv. Alle data undertegnede laster opp er "Public", så hvis du logger i noen av de vannene jeg frekventerer vil du snart kunne bruke mine logger sammen med dine for å lage kart. For øyeblikket har jeg lastet opp data for Tyrifjorden med Steinsfjorden, Randsfjorden, Øyern og Vansjø. Husk at du gjerne må levere dine logger til både Dybdekart.no og IG, med Insight Genesis Challenge kan du dessuten vinne endel meget bra premier i samme slengen.


Reefmaster

For den som ønsker å bruke mer tid på kartene, eller ikke vil dele noe med noen som helst, kan det nevnes at jeg tester en ny betaversjon av Reefmaster om dagen. Denne versjonen er enda litt raskere enn 64-bitsversjonen som kom i vinter og deler av menysystemet (interface) er bygget om. Den har også en helt ny versjon av sonarvieweren som gir helt enestående bilder av StructureScan. Forventet release av denne betaversjonen som oppgradering for alle som allerede har Reefmaster er rett over sommeren.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/19/2014
Hva er et marint nettverk?

Hva er et marint nettverk?

Denne artikkelen ble først publisert på http://www.hooked.no/artikler/hva-er-et-marint-nettverk

Et marint nettverk er rett og slett en sammenkobling av forskjellige varianter elektronikk i en båt. Her skal vi se litt på hva de forskjellige typene nettverk er og gjør på generell basis, og hva de kan gjøre for deg med elektronikk fra Lowrance som eksempel.
 

NMEA

Nautical Marine Electronic Associaction er en organisasjon med flere formål, men ett av de er standardisering. Som mange har erfart er det ikke alltid like greit å få elektroniske duppeditter til å snakke sammen, NMEA jobber for å gjøre det enklere å koble ting sammen.

Et klassisk eksempel er en VHF som skal kobles sammen med en GPS så VHFen kan sende nødsignal med nøyaktig posisjon i signalet. Ideen er veldig enkel og helt genial, hvis båten din er i ferd med å gå ned er neppe det du tenker mest på å finne penn og papir så du kan se på GPSen, notere ned, kalle opp på VHFen og oppgi posisjonen din til nødsentralen eller nærmeste båt. Da er det mye raskere, tryggere og bedre å trykke to ganger på nødknappen på VHFen, så både nødsentralen og nærliggende båter får all info de trenger opp på skjermene sine og kan iverksette tiltak fort som svint.

Men mulighetene for nettverk er uendelig mye større enn dette. Kanskje har du flere skjermer eller displayer ombord allerede? Ett ekkolodd, en kartplotter, motorinstrumenter og diverse annet som skal overvåkes og brukes?

Ledningsbaserte nettverk

NMEA0183

NMEA0183 er alle marine nettverks "mor". Det var her det begynte i 1980, og det er her vi fortsatt er ombord i mange båter. NMEA0183 baserer seg på at data skal flyttes i små doser, med lav hastighet og det skal helst bare være en sender og en mottager i nettverket. Skal man utover det begynner det å bli komplisert, og ikke minst så kommer begrensningene rekende på en fjøl. Men til de helt enkle nettverkene, slik som VHF og GPS som jeg nevnte innledningsvis, er dette et godt alternativ, og standarden er fortsatt i bruk. Ikke minst er det stadig mye elektronikk i salg som BARE støtter NMEA0183, og slik vil det fortsette i flere år fremover.

Eksempel på NMEA0183 GPS/VHF toveis kommunikasjon


NMEA0183 er en nettverksstandard, men uten standard kontakter. Vi snakker altså om løse ledningsender som skal settes sammen, gjerne flere av de og forskjellige produsenter har forskjellige farger på ellers like ledninger. Ledningene er dessuten tynne, og du må holde tungen rett i munnen både da de kobles sammen og når du skal programmere enhetene slik at de forstår hva som skal sendes når og hvor. En typisk enhet med NMEA0183 vil ha fem ledninger;
  • To NMEA inn, positiv og negativ
  • To NMEA ut, positiv og negativ
  • Jord




Lowrance koblingsskjema NMEA0183 GPS/VHF (foto; www.lowrance.com)

Hvis du skal koble to (eller flere) enheter sammen med NMEA0183, så begynner den øvelsen i bruksanvisngen til de to enhetene. Du må sjekke at enhet X sender den typen informasjon du vil til enhet Y, og at enhet Y kan lytte til den informasjonen. Disse "pakkene" med data kalles protokoller, og du må altså sjekke at enhetenes protokoller er kompatible. Så kobler du NMEA0183-kablene sammen, og går inn i menyene til enhetene for å sette opp hvem som skal sende (og hva som skal sendes) og hvem som skal lytte (og hva som skal lyttes til). Er det fler enn to enheter, må du til med et koblingspanel, og noe som bestemmer hvilke data fra hvilke enheter som har prioritet i nettverket.

Det er mulig å få en enhet som bare er kompatibel med NMEA0183 til å inngå i et NMEA2000-nettverk. (Se under for NMEA2000) For det trenger man nødvendigvis en adapter, som omformer NMEA0183-data til data som kan sendes over NMEA2000. Et eksempel er Actisense NGW-1, det finnes også adaptere som gjør det motsatte, altså omdanne NMEA2000-data til NMEA0183 men NGW-1 gjør begge deler og dessuten til en ganske ok pris. Det aller beste er selvfølgelig å passe på at det nye leketøyet man kjøper er kompatibelt med NMEA2000 med en gang. Men har du en eldre enhet som du ikke vil skifte ut, men ønsker NMEA2000-nettverk, så finnes det altså løsninger for det.

NMEA2000 (NMEA2K eller N2K)

På grunn av begrensingene i NMEA0183 kom behovet for et nettverk som takler større mengder data, flere enheter som skal sende og motta samtidig, og alt sammen raskere enn NMEA0183. NMEA2000 kom i 2001, og er på mange måter det NMEA0183 burde vært fra starten. Teknikken baserer seg egentlig på en standard fra bilverdenen som dukket opp omtrent samtidig med NMEA0183, såkalt CAN-teknologi. (Controller Area Network). NMEA2000 sine fordeler er at det er opptill 50 ganger raskere enn NMEA0183, selv kan prioritere hvilke data som skal "først i køen", alle enheter på nettverket kan både sende og motta data uavhengig av hverandre og det ga muligheter for standard kontakter (Plug and Play). Samtidig så forsvinner behovet for utstyr som styrer dataflyten (prioriteringen jeg nevnte under NMEA0183) og du kan ha inntill 50 enheter i ett nettverk. Skal du ha fler enn 50 enheter, begynner ting å bli komplisert igjen, men har du råd til 50 enheter har du helt sikkert råd til profesjonell hjelp også, så den biten hopper vi over her.

En annen viktig forskjell fra NMEA0183 er at NMEA2000 ikke får sin strøm fra enhetene i nettverket, men har egen strømforsyning. Nettverket består dermed at strømforsyning, hovedkabel (backbone), T-koblinger og avstikkere til hver enhet og en terminator i hver ande av nettverket. Terminatorene "stanser" nettverksflyten og er rett og slett resistorer på 120 ohm. Alle disse delene MÅ du ha, og det enkleste og billigst for å starte sitt nettverk er å kjøpe en startpakke som inneholder de essensielle delene. Dette kalles typisk et NMEA2000 starter kit.

NMEA Starter Kit (foto; www.pronav.no)

Den opplagte fordelen med at nettverket har egen strømforsyning er at det kab gjøres lengre rent fysisk enn NMEA0183 som i praksis forutsetter at signalene forsterkes dersom enhetene står langt i fra hverandre. Men vær obs på at strømforsyningen bør kobles via bryter, hvis ikke vil nettverket trekke litt strøm fra batteriet også når båten ikke er i bruk. 3 Ah sikring og sikringsholder medfølger, samt alt du trenger for å koble sammen to enheter. Grovt sett trenger du en T-kobling og en tilslutningskabel per enhet utover de første to.

Det finnes også T-kobling som tar inntill fire tilkoblingskabler, disse er kjekke på steder der enhetene står tett, feks montert under dashbordet.

4-block
 
For min del bruker jeg NMEA2000-nettverket til:
  • Vise motordata på Lowrance HDS
  • Ekstern GPS-antenne og elektronisk kompass
  • Tilkobling til PC
Vi skal ikke utelukke at det kan bli både VHF, stereoanlegg (Fusion) og AIS etterhvert som økonomien tillater det, begge deler data via NMEA2000.

Jeg har tidligere skrevet en artikkel om montering av NMEA2000 i min forrige båt, den artikkelen finner du HER. Et slikt nettverk er på vei opp i den nye båten også, så følg med på bloggen for mer praktisk info.

Den ikke ukjente "Appleffekten" har spredd seg til marin teknologi. Med det menes at en standard ikke nødvendigvis brukes som EN standard, men endres LITT på. Det klassiske eksempelet er å bruke teknologien i NMEA2000, men med sine egne "merkespesifikke" kontakter. Den like klassiske begrunnelsen er gjerne "vi gjør dette fordi våre kontakter er bedre", noe som forsåvidt kan være tilfellet også, men ulempen er at det altså går utover standardiseringen. Heldigvis finnes det ofte adaptere som kan brukes, eller så er forskjellen på kontaktene så små at de med enkle triks kan brukes om hverandre uansett. Her er variasjonene, og måtene å komme rundt de, nær sagt uendelige så jeg skal ikke engang prøve å liste de opp. Men det er greit å være klar over at det kan være fult mulig å feks koble en enhet fra merke X med en enhet fra merke Y via NMEA2000 selv om begge merkene kaller sine NMEA2000-nettverk noe annet. At merke X og Y egentlig kan hete Raymarine (SeaTalk)og Simrad (SimNet) behøver vi ikke å si høyt, poenget er at det finnes adaptere.

NMEA2000 har en praktisk begrensing på datastørrelsen som går over nettverket på 1,785 byte. Det er ikke noe du skal gå rundt å huske på, men det leder oss over til nettverk som håndterer større datamengder enn det, nemlig ethernet.

Ethernet

Ethernet har få eller ingen standarder. Poenget med ethernet er å dele store datamengder mellom enheter, feks radarbilde, ekkoloddbilde og kartbilde. Ethernet kan sammenliknes med bredbånds-internettkabelen på land, med andre ord mye informasjon fort og uten hindringer. Rent teknisk har ethernetvariantene til de forskjellige merkene en hel del til felles, men praktisk kan du bare glemme å få for eksempel Garmin sitt ethernet til å fungere mot Lowrance. Derimot har Lowtance og Simrad samme standard (sikkert fordi de har samme eier) og kan kobles på kryss og tvers mellom disse to.


Lowrance (og Simrad) ethernetkabel


Siden ethernet ikke er standardisert, varierer det endel mellom merkene hva som kan gjøres via ethernet. Lowrance og Simrad er blandt de som har tatt ethernet lengst, og listen er lang:
  • Dele ekkoloddgiver, dvs to skjermer deler på en ekkoloddgiver
  • Dele radarbilde
  • Dele kartinformasjon, dvs du kan ha en Navionicsbrikke og se brikkens kart på flere skjermer
  • Dele (noe) GPS-informasjon, hvis du har to Lowrance HDS med ethernet så vil de synkronisere waypoints, både historiske og nye.
For oss sportsfiskere er dette en stor fordel. Hvis du for eksempel ønsker to skjermer kan du fritt velge hvilken skjerm som skal vise hva så lengde de er koblet med ethernet og hvis du legger inn et waypoint på den ene så kommer det automatisk inn på den andre også.

OneNet

OneNet er NMEA sitt svar på ethernet. Knskje ser vi her begynnelsen på at et ekkolodd fra Lowrance kan deles med en kartplotter fra Garmin, radar fra Simrad og vises på en skjerm fra Furuno? OneNet er på ingen måte noe nytt, standardisering av ethernet har vært snakket om like lenge som ethernet har eksistert. Men veien frem til noe som medlemmene av NMEA har kunne bli enige om har vært lang, og de første forsøkene på standard er forventet å lanseres i slutten av 2014. Derfra og frem til det havner i våre båter kan veien bli lang, og siden krystallkulen min er tåkete om dagen skal jeg la være å tippe noe som helst.

Trådløse nettverk

Blåtann (Bluetooth)

Blåtannteknologi kjenner du kanskje fra handsfreeløsningen i bilen din? Blåtann er et trådløst nettverk basert på en radiooverføringsprotokoll og er egnet for overføring av data som ikke er ekstremt tung innenfor personlige nettverk. På land er dette typisk en mobiltelefon, PC eller stereoanlegget i bilen din så du kan snakke i telefonen og ha hendene på rattet i steden for å ta livet av dine medtrafikkanter.

Innenfor vår maritime interesse er blåtann lite utbredt, mye på grunn av begrensingen i nettverket. Men for overføring av enkle data, slik som posisjon har det vært sporadisk brukt. Garmin er i praksis den eneste som bruker dette til noe, og da til overføring av NMEA-data til feks mobile enheter. Litt på siden har du Fusion (stereoanlegg) som bruker blåtann for å få tilgang til MP3-arkivet i for eksempel mobiltelefonen din.

 

WIFI

Wireless fidelity, eller trådløst nettverk som de fleste vil si, kan overføre større datamengder trådløst og er det trådløse svaret på ethernet. Så godt som alle de store produsentene av maritim elektronikk har varianter av WIFI, og hva som kan gjøres over dette nettet øker kraftig.  Som for ethernet er mangelen på standarder merkbar.

I de fleste tilfeller krever WIFI at det er tilkoblet en egen WIFI-modul med ethernet til de enhetene som skal sende og motta over WIFI.


Lowrance GoFree WIFI modul (foto; www.lowrance.com)


Eksempler på bruk:
  • Oppdatering av software i diverse enheter rett fra en PC
  • Speile skjermer og displayer på smarttelefoner/ nettbrett
  • Oppdatere kart via PC/smarttelefon/nettbrett
  • Styre enheter via nettbrett 

Bildet under viser skjermbildet fra en Lowrance HDS Touch på ett nettbrett. Jeg har testet dette selv mot både Lowrance og Simrad med IPad og Iphone og begge deler fungerer veldig bra. (GoFree-modulen står på den imaginære ønskelisten min.) Med nettbrett kan man både speile og styre HDSen, med smarttelefon speile den. For sportsfiskere er dette en stor fordel, siden nettbrettet snart finnes i alle husholdninger uansett og nå kan fungere som ekstra skjerm i båten. Skal du sitte på fordekket og vertikalfiske, så tar du med nettbrettet og vips så har du full kontroll på både eventuell fisk under båten, og hvor langt unna du er skumle grunner eller fiskeløse abysser.

Lowrance HDS på nettbrett (foto; www.lowrance.com)


Som for ethernet kan vi også her forvente at mulighetene vil øke betydelig fremover. Lowrance og Simrad bruker åpent script/ kode for sin WIFI-modul, noe som åpner for at omtrent hvem som helst kan lage en "app" for denne. Slike løsninger er undertegnede en stor fan av, de gir mulighet for mye kreativitet. En ting undertegnede er spent på, er når de første (gode) ekkoloddgiverne uten kabel men med WIFI kommer?


Kilder

www.pronav.no
www.lowrance.com
www.panbo.com
www.oceannavigator.com
www.themarineinstallersrant.blogspot.com
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/17/2014
Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med Grunnlovsdagen!


Og skitt fiske til alle dere som nyter vår fantastiske natur i dag. :)

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/17/2014
Det tårner seg opp

Det tårner seg opp

Hengeren min er en HSS R1350P. Dvs en henger med tipp, enkeltaksling og brems. Hengeren ble valgt av flere årsaker; pris, tillatt totalvekt, skjermer man kan stå på, tipp og at man ikke behøver å demontere noe av lys eller skilt for å sjøsette/ ta opp.

I all ærlighets navn var jeg mer fornøyd med BK-hengeren jeg hadde til Silveren, men sammenlikningen blir ekstremt urettferdig. BK-hengeren var klassifisert opp til 750 kg og hadde bare 350 kg eller så med vekt på. HSS-hengeren er nesten lastet til det maksimale, og blir nødvendigvis ikke like stiv og "bombesikker" på veien. Av en eller annen grunn har det bakre lyspanelet på høyre side tatt kvelden, ingen av pærene der fungerer. Samtidig likte jeg dårlig at den ene rullen låste seg i våres, slike ting kan gi skikkelige skader hvis kjølen på båten ender med å skrape mot metallet i midten av rullen. Jeg får tydeligvis holde ekstra oppsyn med denne hengeren fremover.

Under transporten frem og tilbake til Øyern ble jeg smertelig oppmerksom på at hengeren er framtung. Bilen var forsåvidt grei å kjøre, men støttejernet på hengeren tok nedi på fartsdumper selv om jeg kjørte EKSTREMT forsiktig. Siden jeg faktisk bruker hengeren på offentlig vei, må jeg få den i forskriftsmessig stand og den prosessen er i gang.

I går kveld tok jeg en nærmere kikk på tårnet på hengeren. For å få hengeren til å bli lettere i front, må båten forskyves bakover på hengeren. Jeg har 40 cm å gå på bakover før overhenget blir for stort, men tårnet står allerede så langt bak det er ment å stå. Som bildene under viser, står tårnet inntill der hengerens tre bærebjelker er sammenføyd. Tårnet er vinklet mye fremover, så jeg tok først kontakt med HSS for å høre om de hadde et alternativt tårn med mindre vinkel. Etter diverse purringer på mail, ga jeg opp mail og ringte de; HSS har ikke noen alternativer.
 


Tårn på HSS R1350P
 


Litt annen vinkel
 


Nærbilde

Jeg hadde ikke med meg nødvendig verktøy i går for å prøve å flytte tårnet, men en tommestokk avslørte at det sannsynligvis går å sette tårnet over sammenføyningen. Jeg får prøve det, og hvis ikke det er nok sette tårnet bak sammenføyningen.

Jeg er egentlig litt overrasket over at slepet er fremtungt, for Evadaen som sådan er baktung med overdimmensjonert hovedmotor og trollingmotoren i tillegg. Det ideelle hadde muligens vært om selve akslingen på hengeren var lengre fremme på hengeren, men det hadde krevd en annen og sikkert mer kostbar konstruksjon.

Oppdatering følger etter mer prøving (og feiling?). Denne typen utfordringer hadde jeg regnet med, overgangen til en båt som er tre ganger tyngre enn den gamle måtte nødvendigvis ha noen konsekvenser. Det positive i det hele er at Øyernturen viste at det fortsatt er mulig å være mobil og flytte mellom forskjellige vann, det tar bare lengre tid enn før,må gjøres med forsiktighet og en plan B i bakhånd.

Skifte av ødelagt rulle og fetting av alle rullene hjalp forøvrig betydelig på å få båten av hengeren. Under min testing i går kveld klarte jeg fint å få båten på og av hengeren alene. Så med en løsning av lys- og vektfordelingsproblemene vil jeg igjen gjøre diverse vann utrygge. :)


Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/15/2014
Insight Genesis Challenge - status for mai

Insight Genesis Challenge - status for mai

Mai er godt i gang, og det er flere enn Team Colibri som logger data. I dag la Insight Genesis Challenge og Lowrance Norden ut den foreløpige resultatlisten for mai på Facebook.



Teamet ligger på en foreløpig andreplass, de 708 hektarene er fra turen til Øyern sist helg. Jeg kan trøste alle andre deltagere med at jeg ikke har noen flere gamle logger igjen å laste opp nå, så det blir ingen gjentagelse av aprilkonkurransen der jeg lastet opp 1500+ hektar av historikk. Nå må jeg ut å logge nye farvann akkurat som alle andre.

Så hvis du har en Lowrance HDS (uansett generasjon), Lowrance Elite HDI eller Simrad NSS ombord og kjører båt i ferskvann er det bare å melde seg på her: http://insightgenesischallenge.com/ Jeg vant en Lowrance Elite 5 HDI i april selv, så mulighetene er absolutt til stede for alle.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/09/2014
Team Colibri på Øyernekspedisjon

Team Colibri på Øyernekspedisjon

Denne artikkelen er tidligere publisert på HOOKED

Team Colibri med venner har i mange år hatt en fast vårtradisjon i form av en langhelg med fiske, gjerne på steder hvor vi ikke vanligvis bløter kroker. Som regel har målet vært fettfinnejakt med trolling som våpen, men de siste par årene har vært mer varierte både hva gjelder metode og targetart. I 2013 gikk turen til Lofoten, den turrapporten ble en del av Fiskersidens Julekalender samme år. For 2014 ble Vårens Vakreste Eventyr (VVE) lagt til Øyern, og rapporten kommer her.

Som alle andre turer, begynte også denne med en planleggingsfase. Hvem kan reise på tur når? Hvor lenge? Hvor da? Hva skal det fiskes etter og hvordan? Med de spørsmålene besvart, går planleggingsfasen over i en slags del to, hvor overnattingsalternativer, fiskeutstyr, reisemåte og en haug andre detaljer skal på plass. Siden opptil flere i reisefølget er småbarnsfedre, sier det seg selv at det er langt flere som påvirker alle delene av planleggingen enn turens deltagere alene. Det er ikke bare Olsenbanden som er avhengig av at alt er timet og tilrettelagt.

En ting som måtte ordnes før avreise var en dårlig rulle på båthengeren min. Her kommer rapportens første tips; etterse rullene på båthengeren din. Ved sesongstarten i mars merket jeg at det var tungt å få båten av hengeren, og etter en nærmere inspeksjon av rullene fant jeg en som hadde hengt seg opp.
Dårlig rulle
Dårlig rulle

Jeg vet ikke hvordan det har skjedd, men det ene festet på rullen hadde blitt skjevt, og dermed gikk ikke rullen rundt lengre. Etter en runde med hammer og tang på festet, marint fett på akslinger og skive og på med ny rulle, var det klart for å ta opp båten fra dens hjemmehavn i Tyrifjorden. Innen den tid hadde selvfølgelig været gått fra blikk stille til bitende nordavind, men Anders stilte opp som hjelper og vips så var båten på land.

For undertegnede sin del bestod reiseruten av Bærum-barnehagen-jobb i Oslo sentrum-Tyrifjorden-Alnabru-Lillestrøm-Øyern. Ikke avskrekkende i luftlinje, men det ble en hel del av dette:
IMG_9969
Omtrent som advent - ventetid

Å stampe seg gjennom Oslo sentrum på en utfartsdag er kjipt nok, men med ett tonn eller så med båt på slep er det i hvertfall ikke noen höydare. Det er i slike stunder at man klapper seg selv på skulderen fordi man valgte automatgir på trekkvognen. I motsetning til hva ryktene skal ha det til, er Oslofolk flest svært forståelsesfulle for tunge slep, ingen tuting fordi jeg måtte ligge midt i alle rundkjøringer, ingen hårete forbikjøringer, ingen som kuttet inn foran og kjøreturen(e) frem og tilbake gikk som en drøm.

Selv med flere måneders planlegging, skulle Murphys lov slå inn dette året også. Vi har strengt tatt aldri avviklet VVE uten en større eller mindre katastrofe. Den store uteble heldigvis i år, den noe mindre var at vi gikk fra kvartett til trio da en av gutta måtte melde avbud i siste liten på grunn av sykdom i familien. Heldigvis tok Anders med sin følgesvenn Truls, så vi fikk likevekten tilbake i de to båtene. At Truls har to bein ekstra og desto færre armer får så være. Det fjerner i hvertfall diskusjonen om hvem som skal fighte fisken.....
Truls er med
Truls er med

Bildet over var omtrent det vi så av Øyern i dagslys første dagen. Leirplass måtte lokaliseres i tussmørket, og kvaliteten ble deretter. Lavvoen stod i en helning verdig unnarennet i en hoppbakke, duken blafret i nordavinden, begge båtene truet med å drive på land og stemningen var langt fra der den skal være. Men etter en dårlig natt hvor jeg lå mer av liggeunderlaget enn på, og hvor det i hvertfall føltes som om den dyre lyden av glassfiberskrog mot stein skulle komme når som helst, var vi klare for trolling.
IMG_9977
Morgenstund og pakking av båter

Den første dagen med fisking ga absolutt null og niks. Ikke så mye som et napp på 10 timer trolling med 8 stenger ute. Dagens høydepunkt var at kapteinen i ren kjedsommelighet fikk montert et 12V ladepunkt i båten, noe som har vært et savn for mobilavhengige siden båten kom. Jeg har skrevet en artikkel om montering av slike før, den finner du på bloggen min.
IMG_9974
12V ladepunkt med USB

Dagens opptur var at Anders hadde funnet en perfekt leirplass på Øyerns østside, men etter en hel dags stamping i nordavindsjø var stemingen fortsatt noe trykket når båtene skulle fortøyes og grillen fyres opp.
IMG_0006
Endelig vindstille og godt landligge

Siden fisket var så labert, hadde vi trukket på land ganske tidlig, og med stadig løyende vind og en pils eller to steg stemningen og den berømmelige trua på morgendagen. Stian vartet opp med hjemmelagede viltkarbonader og planen for morgendagen begynte å ta form.
IMG_0008
Stian er grillchef

Via Pikewallis ble det klart at gjeddene ikke var ferdige med gytingen, og vi bestemte oss for å legge trollingen på hylla og heller legge morgendagen til Øyerns nordre deler og deltaet der. På veien opp hadde vi noen plassanbefalinger fra Michael "Pikopath" som skulle testes og diverse bokser med shadjigger ble funnet frem. Tanken var å begynne å fiske av kanter på 8-4 meters dyp, og hvis ikke det ga noe bevege oss helt inn på grunna.

Til kantfisket er shadjigger helt geniale, og teamets ubestridte favoritt til alt fra gjedde til kveite er Relax. Disse har skikkelig bevegelse på halen også i lave hastigheter, og vugger forførerisk til og med med kroppen rigget med stingerkrok og jigghoder på 10-30 gram. Vær obs på at dette fisket forutsetter stive stenger, for selv med lette jigghoder blir den totale kastevekten ganske høy. Om man bruker haspel eller multiplikatorsnelle er en smakssak, undertegnede foretrekker multiplikator.
Relax 9" fra www.rovfiskjeger.no

Rett sør for deltaet skulle det vise seg at taktikkskiftet var fornuftig. I en renne kom det et tungt sug i det undertegnedes shadjigg jobbet seg oppover kanten på renna og turens første "fisk!" gjallet over dekk. Med en vanntemperatur på 6,7 grader, var ikke gjeddemadammen spesielt sinna, men noen korte tunge utras vitnet om en fin fisk.
IMG_0014
Tung frøken på vei inn.

IMG_0017
9" med shadjigg blir liten mot en slik rygg

Da damen valgte å komme opp for å vise seg, så vi at det var snakk om en virkelig fin gjedde på 7-8 kg med tung buk. Førleksgjeddene er sjeldent noen kampmaskiner, men mulighetene for forbedring av personlige rekorder er aldri høyere enn akkurat før gyting. Det så ut til at undertegnedes pers på 7,2 kg skulle stå for fall, og nevøsiteten var til å ta og føle på. Slik stemning fører gjerne til feil, og denne gangen var ikke noe unntak. Landingen gikk fullstendig i ball, gjedda vred seg løs fra krokfestet og seg tilbake dit hun kom fra.

Men vi hadde i hvertfall funnet en metode som ga fisk. Selv om det sannsynligvis var min største gjedde til dags dato som viste meg halefinnen og ble borte, var håpet på flere i samme klasse større en følelsen av nederlag. Renna ga ikke flere fisk, så resten av dagen ble tilbragt inne i selve deltaet. Der skulle det vise seg at smågjeddene (kalt sniper) florerte.
IMG_0050
Stian med dagens første på riktig side av båtripa

IMG_0031
Undertegnede viser at store shadjigger også trigger mindre gjedder

IMG_0007
Anders jerker seg inn i solnedgangen

Det skulle bli endel smågjedder denne dagen, men ingen i nærheten av den vi mistet. Stemingen i lavvoen etter avsluttet fiske var uansett tilbake på gamle høyder, og avgjørelsen om enda en fiskedag i deltaet behøvde ikke videre diskusjon.
IMG_0071
Fyring i Rundbrenner gir god og trygg varme i lavvoen

Nest siste fiskedag ble omtrent som den forrige. Bortsett fra kantene fisket vi også av endel gruntområder, noe som ga mulighet til å teste mine spinnerbaits.
IMG_0060
Spinnerbait med Relax shadjigg og stingerkrok

Som navnet antyder er et spinnerbait et agn med noe som spinner. Det finnes et utall varianter og variasjoner, den på bildet er en modifisert variant hvor jeg har byttet ut det tradisjonelle "bastskjørtet" av tynne gummitråder med en shadjigg. Denne modellen kan fiskes sakte og grunt, og den kan også fiskes inn helt i overflaten mens spinnerbladet pisker vann. Uansett lager den masse liv og røre, og ikke minst fanger den fisk. Gjedda på bildet under tok helt på grunna på kanskje 40 cm dyp, en grunnflate som jeg ellers ikke kunne fisket av med de tunge shadjiggene jeg vanligvis bruker. (Nå kan store shadjigger rigges for å fiske grunt de også, men det får vi se på en annen gang.)
IMG_0059
Spinnerbait fungerer

Ingen av oss var kjent i Øyerns nordre deler, så det ble mye sightseeing og utforsking av deltaet. Det ble en hel del dorging med en stang eller to, for så å stoppe opp dersom et bestemt område så spennende ut. Ikke minst ga det undertegnede en fantastisk mulighet for å utforske Lowrance StructureScan. Jeg har hatt utstyret lenge og har brukt SideScan flittig til pelagisk trolling siden dag en, men da for å se etter byttefisk mer enn for å studere bunnstruktur. SideScan er et høyfrekvent ekkolodd (455 eller 800 kHz) ekkolodd som ser omtrent 45 grader ut til hver side av båten, og gir fotoliknende bilder av bunnstruktur som steiner, røtter og andre ting som ligger på bunnen. Del to av StructureScan er tilsvarende høyfrekvent ekkolodd som ser rett under båten. Også DownScan gir fotoliknende bilder, men selvfølgelig av et mindre dekningsområde enn SideScan. Det var MYE spennede å se på i deltaet.

Bildet under er fra min Lowrance HDS 8 med StructureScan. På venstre side ser du det vanlige ekkoloddbildet, og som du ser er det "masse rart" fra bunnen og opp til ca 2,5 meter. Det blå fra ca 2,5 meter og oppover er støy, en kombinasjon av møkkete vann og turbulens med bobler siden vi befant oss på et sted med god fart i vannet. Til høyre ser du SideScan, og her ser du mer detaljert hva dette "masse rart" egentlig er. Vi passerer rett og slett over et tre med greiner og det hele.
HDS P66 LSS1 Oyeren (11)
Vanlig 2D ekkolodd til venstre, SideScan til høyre

Her er det samme fenomenet på et litt annet sted, en skikkelig tømmervase under vann. Sannsynligvis en meget spennende fiskeplass etterhvert som vannet blir litt varmere.
Oyern LSS1 P66 HDS (3)
Vanlig 2D ekkolodd til venstre, SideScan til høyre

Det siste ekkoloddbildet i denne omgang viser bare SideScan. Kan du gjette hva dette er?
Oyern LSS1 P66 HDS (6)
SideScan av variert bunn.

Men tilbake til fisket. Stian forlot oss på lørdag ettermiddag, og med Anders, Truls og meg som ekspedisjonens gjenværende deltagere la vi ut i båten min. Truls fant seg fort til rette på en Jervenduk i kabinen, mens Anders og jeg siktet oss inn på noen timer med skikkelig trolling. Håpet var at godværet de siste dagene hadde tint opp fisken ute i selve innsjøen, og vi hadde uansett passe verkende skuldre og håndledd etter et par dager med tungt kasteutstyr. Ut på Øyern, frem med 9 trollingstenger og etter den vanlige lett kaotiske riggingen tøffet vi sørover langs vestsiden i underkant av 2 knop. Vestsiden virket helt død, så nedenfor Prestå krysset vi over til østsiden, med baugen mot en plass jeg utforsket i fjor høst. Fordelen med å ha vært der før, var at jeg allerede på den forrige turen logget sonardata som jeg hadde lastet opp til Insight Genesis og laget dybdekart av. Dette ga mulighet til å trolle nøyaktig langs dypkanten, og vi så fort på ekkoloddet at det krydde av agnfisk rundt kanten.

HDS P66 LSS1 Oyeren (10)
Skyer av agnfisk på både vanlige ekkolodd og SideScan.

Vi holdt båten på 7-10 meters dyp, vel vitende om at vi da hadde stenger som fisket av områder med dybde fra drøye 4 meter og ut til 20-30 meters dybde. Ved å følge dybdekonturene på kartet i kartplotteren på min Lowrance HDS hold vi kanten helt perfekt over det antatt "hotte" området. Rett ved et punkt hvor det grunnere området stikker en bit ut, løste den ene stangen ut og knarren begynte å gå. Vi fikk faktisk dobbelthugg på dette stedet, en mindre fisk, og en som kjentes tung ut. Vi lot stangen med den lille være, og Anders konsentrerte seg om det som kjentes ut som en bra fisk.
IMG_0079
Stangfleks

Gjedda var tung, og selv om utrasene var rolige var det helt klart hvem som bestemte. Jeg ryddet vei i stangskogen på babord side, og etter en rolig men seig fight kom damen opp for en kort fotosesjon.
IMG_0084
11,4 kg Esox Lucius fordelt på 113 cm

TjoHoo! Ny rekord for Anders, ny rekord for teamet og første anstendige fisk i den nye teambåten. Plutselig var alt helt perfekt, smil til verden og alt det der. For et resultat, og det smakte enda bedre etter flere dager med målrettet satsning. Alle timene med research, båtmekking, trafikkø, dunking i sur nordavind og det som værre er bleknet til et svakt minne. Selv Anders, innbitt laksefisker, smilte fra øre til øre.

Madammen falt for en klassisk Rapala Magnum i grønt makrellmønster. Magnum er en gammel slager, og det er ikke uten grunn at jeg alltid har minst en Magnum i vannet ved gjeddetrolling. Statusen ble ikke akkurat mindre nå.
IMG_0086
Rapala Magnum felte den største damen

For å gjøre det virkelig enkelt for deg å kopiere fangsten vår så kan du se nøyaktig hvor gjedda tok på skjermbildet fra Insight Genesis under. Den svarte sirkelen markerer hvor grunntungen stikker ut (dybden er i fot) og den røde pilen markerer omtrent hvor wobleren var når gjedda gapte over. Posisjonen ser du nederst i høyre hjørne. Alle mine sonarlogger for Øyern er lastet opp som "Public" i Insight Genesis, så ved neste oppgradering av tjenesten vil du kunne bruke mine logger sammen med dine dersom du også logger i Øyern. Ut og fisk!
Gromplassen i IG
Gromplassen i Insight Genesis

Før vi avslutter med et klassisk solnedgangsbilde, vil jeg gjerne understreke hvor viktig det er å behandle disse storgjeddene pent og slippe de ut igjen. Som matfisk er de uansett verdiløse på grunn av sitt innhold av miljøgifter som kvikksølv, men ta gjerne med deg noen mindre gjedder hjem hvis du er sulten. Vi bruker stor håv med nett av den skånsomme typen, løfter fisken med BÅDE kjevebensgrepet OG støtte rett bak buken, og har nødvendig verktøy som tang og kjeftåpner liggende klart. Veiingen ble gjort i egnet krybbe og fisken fikk minimal tid på feil side av vannskillet. Hun svømte umiddelbart mot dypet igjen da vi løftet henne forsiktig over ripa og tilbake i sitt rette element. Catch with Care, som en produsent av fiskeutstyr har kalt seg, så kanskje dette gjeddeparadiset kan bestå.

IMG_9999
Vi kommer tilbake for å se flere slike solnedganger over Øyern
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
5/09/2014