Verden er dessverre full av kjeltringer og pakk, og som båteier bør man ta alle mulige forholdsregler for å unngå at kjeltringene forsyner seg.

Litt enkelt sagt finnes det to varianter av tyverisikring. Varianter som hindrer tyven i å ta med seg ting (preventivt) og varianter som skal gjøre livet surt for tyven etter at han har gjort sin ugjerning. Kjetting og lås er definitivt preventivt, Securmark og tilsvarende er midt i mellom da det merkes tydelig, og så har man skjulte sporingsprodukter som ikke er merket som en "siste utvei". Poenget er å vite hvor det man eier befinner seg, slik at man kan finne det igjen dersom noen flytter på det.

Ikke en rar hockeypuck, men en sporingspuck.

Det finnes mange varianter av sporing på markedet, men de beste har to fellesnevnere, SIM-kort og innebygget GPS-mottager. Med SIM-kort og tilhørende mobilabonnement kan sporingsenheten sende diverse informasjon til deg uten å være avhengig av nettilgang via kabel eller WIFI, og med innebygget GPS-mottager er posisjonen du mottar nøyaktig nok til vår bruk.

Jeg har tidligere benyttet to typer sporing. En enkel variant som baserer seg på WIFI, som i praksis betyr at jeg får beskjed dersom sporingsenheten flyttes ut av WIFI-sonen. Fordelen med denne er at man ikke trenger SIM, så det er ingen løpende kostnader i det hele tatt. Ulempen er opplagt, etter at sporingsenheten først har forlatt WIFI-sonen den er koblet til har du ingen sporing lengre. Med andre ord vet du at gjenstanden din er stjålet, men har ingen mulighet til å finne den igjen.

Den andre varianten var en av løsningene som selges i Norge, med SIM og løpende abonnement. Varianten jeg hadde ga oppdateringer av posisjon som basis, men kunne også gi informasjon om batterispenning og status på for eksempel en elektrisk lensepumpe. Unektelig en helt topp tjeneste, men med en startkostnad på flere tusen kroner og et løpende abonnement til noen hundre kroner i måneden i tillegg. Bra, men også kostbart.

Jeg droppet sistnevnte løsning da jeg gikk over til å ha båten min i hagen. Her står den innenfor husets WIFI-sone og dermed kunne den overvåkes uten løpende kostnader med både sporing og kamera. Siden jeg nå kjøper ny båt og ny påhenger, og nytt er mer tyveriutsatt enn gammelt, vil jeg igjen ha sporing også utenfor WIFI-sonen. Men som den gjerrigknarken jeg er vil jeg ikke betale et alarmselskap og en mobiloperatør flere hundre kroner i måneden for noe som ikke koster de en krone å drifte. Skulle trackeren vise at det er tjuvradder på ferde klarer jeg fint å ringe politiet selv, og skulle politiet ikke være i stand til å ta affære er jeg over middels løsningsorientert...

Dinside.no har en test fra 2016 som er verdt å lese, den finner du HER. To år senere har det tilsynelatende ikke skjedd veldig mye på denne fronten. Jeg Googlet litt rundt og fant ut at jeg skulle prøve ebay-varianten TK905, som nettopp har GPS-mottager og krever SIM-kort men hvor jeg kan velge fritt hvilket abonnement jeg skal ha på SIM-kortet.

Alt du trenger - bortsett fra SIM.

Bildet over viser hva som var i pakken. For snaue 400 kroner får man selve enheten, pose å ha den i, ladekabel (USB), EU-plugg og SIM-adaptere. Jeg bestilte så et kontantkort fra CHESS av typen CHESSkontant. Jeg var ute etter et kontantkort uten startkostnad, med lav SMS-kostnad (siden trackeren sender SMS) og med lavest mulig årlig minstepris.

Litt om valg av abonnement.

Ja, selv kontantkort har nemlig en årlig minstepris. Her må du ta en kikk i den lille skriften men i praksis stenges abonnementet som regel etter et år eller to dersom det ikke er brukt (og dermed betalt inn) et minstebeløp i perioden. For dette abonnementet er det minstebeløpet 50 kroner per 12 måneder. Med en SMS-pris på 29 øre gir det 172 SMS i året, eller 14 SMS i måneden. Hvor mange SMS som skal sendes er opp til deg, du kan motta SMS basert på følgende:

• Fart - hvis trackeren flytter seg raskere enn en viss hastighet.
• Vibrasjon - hvis trackeren ristes på.
• Forflytning - hvis trackeren beveger seg mer enn et gitt antall meter (geofence)
• Driftsstatus - hvis trackeren mister GPS-lås, lavt batteri etc
• Løpende posisjonsoppdatering (tracking)

Fysiske mål.

Feste og porter.

Litt om GPS versus LBS.

Appen.

TK STAR app

Oppsummert.

Litt rart å se henne på vei ut av våre liv, og vemodig med en tom henger i hagen.

Håper jeg snart får en ny båt på denne.

Jeg har hatt noen uker å forberede meg på, så det var mest av alt morsomt å se en far og en sønn ta over en båt mens begge gliste omtrent like mye som jeg gjorde en gang. Båten ble solgt samme uken som jeg la den ut med DENNE salgsannonsen. For de som måtte lure, gikk hun for det jeg forlangte, men med en Lowrance HDS 8 Gen 2 og takstativet på kjøpet. Jeg skal innrømme at jeg ga meg veldig fort der, mye fordi det er ting jeg ikke har tenkt å gjenbruke i Starwelden.

Før nøklene ble overlatt, hadde vi felles prøvekjøring i Oslofjorden, etterfulgt av skifte av gir- og motorolje på begge påhengerne så alle innvolverte kunne se at det ikke lå noen skjulte bomber der.  

Etter en altfor lang vinter var dagen endelig kommet, båten var klar for leveranse - og turen til Borgs Motor i Kumla stod for tur.

Turen startet klokken 09.00 om morgenen, og i god stil var ikke min respektive kompanjong og jeg avgårde før en stund etter. Etter en rask frokost på Statoil så spoler vi 5 timer frem i varierende vær, til der damen i Google Maps sa sving til venstre om 200 meter, og du vil se målet på høyre side.

Vårt Mekka ligger i Kumla, Sverige.

Været var ikke det fineste, her regnet det mye, men inne i lokalene stod det myyye spennede og skinte. Vi trodde egentlig at bygget til Borgs Motor skulle være større, men det var et bra antall båter i showrommet. Uheldigvis så ble vi for oppslukt av vår egen båt, så bilder av showrommet ble det lite av.

Bilder sier mer enn tusen ord, så her kommer det et par:

Kastedekk i front.

Cockpit.

Nedfellbar sofa bak.

Ledlys og høyttaler under styrbord dash.

Fest for frontlanterne og horn.

Transporttrekket er helt topp!

Båten hadde flust av ekstrautstyr som følger med som standard. Blant annet Bluetooth stereo, seter som du kan skyve frem eller tilbake, alt ettersom du er lang- eller kortbent. Tiltbart ratt, blått lys ved bena og et gult fremme i baugen. Stangholdere foran og bak, utfellbart steg i akter for å komme i båten (fra land eller vann), hull i aktergulvet for vannskistang hvis dette skal være et tema. Daniel ble også overrasket over alt utstyret som fulgte med som standardpakke. 

Klar for hjemreise.

Det var utrolig godt å få båten over på egen henger. Men etter innjusteringen av henger til båt, så ser vi at fremre kjølhjul må heves. Dette var dog ikke mulig med festene som er der i dag, så hvis noen vet om en dyktig sveiser så send meg gjerne en melding på det.

Uheldigvis for bankkortet, så lå Sporting sin butikk bare 3 steinkast unna - så vi måtte selvfølgelig en tur dit. Er du en ivrig predatorfisker så anbefales den butikken på det aller sterkeste. Utvalget er enormt. Her får du alt fra agn til karpefiske til håndlagde gjeddebaits. Betjeningen er utrolig hyggelig og ikke minst kunnskapsrik!

Og etter Mekka kommer Nirvana.

Gjeddemums.

Det ble noen baits fra Eastfield og Wolfcreek. Disse skal bli spennende å teste ut, finishen er upåklagelig. Men man kan vel ikke være hos Sporting uten å handle noen Bulldawgs og Jeff Boggs Big Boy?

Gummidyr 1.

Gummidyr 2.

Siste innkjøp ble av nyheten til Rapala, nemlig X-Rap Peto 20cm. Helt vanvittig finish på disse, og det følger med et ekstra, utskiftbart bakstykke.

Just add water.

Litt flere stemningsbilder fra en fantastisk butikk som absolutt er verdt å besøke hvis du driver med predatorfiske!

Så mye godis!

Gummi i mengder.

Det er sikkert mer gummi her enn i alle norske butikker - til sammen.

Keen på litt flash?

Tailbaits.

Gummidyrveggen er drøy.

Kan ikke la den henge igjen vel?

Hardbaits.

Litt Strikepro.

Så vanvittig mye.

Mye kule bilder og historie i veggene.

Turen til grensa gikk heldigvis smertefritt, og fortollingen gikk bra. Siden været var slik som det var så måtte det en liten vask til av skrog for vi pakket henne inn i presenning etter hjemkomst.

Mye leketøy som skal monteres.

Neste innlegg vil omhandle montering av utstyr og elektronikk som så klart er en selvfølge på denne bloggen :D En del gikk smertefritt, og noe var ikke fullt så enkelt. Men dette kommer vi tilbake til når alt er ferdig..

Forrige minitest med Hook2 var ikke veldig imponerende, men etter litt endringer var det på tide å se om skifte av ekkoloddgiver kunne gjøre et utslag.

For å gjøre en lang historie kort, hvis du vil ha Lowrance Hook2 og jevnlig fisker på dypere vann enn 20 meter så trenger du en annen ekkoloddgiver enn de som er laget for Hook2-serien. Forrige minitest tilbake i januar var med en av disse giverne, nærmere bestem Splittshot, som er Hook2-seriens svar på HDI-giverne vi kjenner fra før. Men i likhet med de to andre Hook2-giverne, har Splittshot en konevinkel på over 40 grader, mens HDI er tilgjengelig i to versjoner som begge har mye smalere konevinkel enn Splittshot. Rapporten fra testen i januar finner du HER, men jeg var som du skjønner ikke videre imponert med prestanda på dypere vann. Jeg mistenkte allerede da at problemet var den ekstreme konevinkelen. Jeg har hundrevis av timer med Airmar P66, brukt på mange modeller og merker ekkolodd, og den ekkoloddgiveren har også ekstrem konevinkel bare på 50 kHz. Erfaringen med den giveren i 50kHz er ganske lik erfaringen med Splittshot i høy chirp, bare at P66 i 50kHz fungerer greit noe dypere på grunn av lavere frekvens og større effekt.

Så kom det en pakke i posten, og i den pakken lå det to adaptere:

Adaptere til Hook2.

Hva de gjør med hvilke givere kan du lese om HER. Men hvis jeg igjen skal oppsummere så bruker du adapteren til høyre hvis du har en ekkoloddgiver med blå plugg, og adapteren til venstre hvis du har en ekkoloddgiver med sort plugg.

Med adaptere i hånden fikk jeg veldig lyst til å ta en ny tur med Hook2, og da anledningen bød seg noen timer på formiddagen var det bare å komme seg avgårde.

Klar til å legge fra.

Det blåste dessverre endel i dag, rundt 4-5 sekundmeter i følge YR. Vind og ekkoloddtesting går ikke godt sammen, fordi båtens bevegelse blir enda et parameter som gir usikkerhet. Etter regn og snøsmelting er dessverre også vannkvaliteten i Oslofjorden omtrent som betasuppe. Omtrent null sikt, masse ferskvann og mye rart som flyter rundt. Skulle jeg få gode resultater med Hook2 i dag, taler det definitivt til dens fordel.

Under ser du adapter 000-14067-001, som gjør at du kan bruke en ekkoloddgiver med den blå 7-pins pluggen på en Hook2 i størrelsene 5-12. (Hook2 4 kan du ikke bruke annen giver på, for på den modellen er giver og strøm kombinert i en plugg.) Her har jeg plugget adapteren i den blå kontakten til en Lowrance HST-WSBL.

Adapter 000-14067-001 klar til bruk.

Vel på vannet så jeg forskjell på HST-WSBL og den originale Splittshot nesten umiddelbart. Allerede ved 10-15 meters dybde og sterkt hellende bunn tegner HST-WSBL en mye bedre bunnlinje enn Splittshot, og desto dypere det blir desto større blir forskjellen. Under ser du et skjermbilde tatt midt i Bunnfjorden på 484 fots dybde, eller 161 meter om du vil. (Min demomodell av Hook2 har ikke metriske enheter, men det har du selvfølgelig på de modellene som selges i norske butikker.)

Hook2 med HST-WSBL på dypt vann.

Bildet over er tatt med alt av innstillinger på auto. jeg tester Hook2 med alt på auto fordi jeg antar at det er hva brukerne typisk vil gjøre. Poenget her er å se hva Hook2 kan levere til sin antatte kjøpergruppe, ikke nødvendigvis hva den kan gjøre for nerder som meg selv som sannsynligvis aldri hadde kjøpt en Hook2 uansett. Som du ser er bunnlinjen klar, noe som er naturlig siden dypfuren i Bunnefjorden er ganske jevn, og den tegnes med hard farge (ikke blått eller svart, og ikke slørete eller uklar). På bildet over har vi tydeligvis et hardt treff, til tross for at vi kjører høy chirp med en billig ekkoloddgiver på en innstegsmodell og med alt på auto. Det er absolutt "innafor" og som forventet. Skal jeg kritisere litt så er det i overkant mye støy på 0-70 fot, men det kan ha sammenheng med dagens elendige vannkvalitet.

Forrige gang jeg var ute brukte jeg Splittshot og da så det mer ut som på skjermbildet under som er fra den turen. Elendig gjengivelse av bunnlinjen. (Men mye mindre overflatestøy - dog også på en dag med 5 meter sikt i vannet.) Innstillingene er fortsatt med alt på auto, og softwaren er den samme:

Hook2 med Splittshot på dypt vann.

Men Hook2 ER en innstegsmodell, med lavere utgangseffekt (RMS) enn Elite Ti og HDS. Den er ment for nybegynnere og er absolutt ikke ment å brukes på 100+ meters dyp. Så etter å ha rotet rundt på dypet en stund snudde jeg baugen inn mot land og dybder Hook2 er mer egnet for hvis målet er å se fisk. Husk på at jeg fortsatt bruker HST-WSBL her, som også er en ekkoloddgiver for grunt vann, typisk egnet for sjøørrett, abbor, gjedde og gjørs. Skjermbildet under viser at overflatestøyen er sterk.

Mye overflatestøy, sannsynligvis fra møkkete vann.

Med dagens mål (sjekke om Hook2 får bedre prestanda på dypere vann hvis den brukes med en ekkoloddgiver med smalere konevinkel) i boks kunne jeg kruse rundt og se etter fisk. Jeg hadde med en vertikalstang og noen jigger, så kanskje det kunne bli torsk til middag?

Fin kombo til grunt vertikalfiske.

Denne så fin ut men jeg fant den ikke igjen da jeg bakket opp igjen mot vinden for å slippe jiggen på den. Det er egentlig vanligere enn man kanskje skulle tro, fisk flytter gjerne på seg så det er absolutt ikke gitt at man finner igjen og får fisket på den fisken man ser.

Fin bue men jeg fikk ikke fisket på den.

Men jeg fant da 3-4 andre ekko jeg kunne slippe jiggen på, dessverre uten hell. Det ble mest som på bildet under:

Ikke det nei

Det som bør testes med Hook2, men som jeg ikke har fått gjort enda, er å bruke 50/200/455/800-HDI så man får sett hvordan enda smalere konevinkel på 2D-ekkoloddet blir, og ikke minst ser hvordan downscan fungerer via adapteren. Jeg burde også teste TotalScan med den andre adapteren (x-sonic versjonen for sorte 9-pins kontakter) men jeg har ikke en Hook2 for Tripleshot-giver tilgjengelig så den jobben har jeg tenkt til å overlate til noen andre.

Jeg hadde ganske begrenset tid tilgjengelig i dag, så i 11-draget måtte jeg på land igjen. Det er forresten siste gang jeg sjøsetter på denne plassen. Selv om min Alumarine 10 er lett, er denne kneika opp til bilen hakket brattere enn godt er:

Det var det året det var så bratt.

Nå blir det ikke mer testing fra min side på en stund. Kalenderen er smekk full til langt uti mai, og da dukker også den nye båten min opp og der må jeg legge ned en haug med timer for å få den sesongklar. Min Starweld Fusion 16DC står hos Borgs motor og venter på meg, men bimini-toppen har ikke kommet enda så derfor har jeg utsatt hentingen til alt er på plass. Mercury-motoren som skal på den står for øyeblikket på lageret hos Mjøsservice og blomstrer, så alt er egentlig klart til å rigge båt når bare amerikanerne får ut fingeren og får sendt bimini og kalesje. De tingene skal komme 7. mai, så med litt flaks får jeg hentet båten mellom 7. og 17. mai.

NSFL gjentar fjorårets konkurranse og starter opp om en drøy måneds tid. Vi i Team Colibri er foreløpig i tenkeboksen i forhold til deltakelse, men det går mot at i alle fall en av våre båter skal få deltatt på noen av delkonkurransene. NSFL arrangeres fra 13. mai til 16. september fordelt over 4 delkonkurranser.

• 13. mai - Hemnessjøen (gjeddefiske)
• 10.juni - Øyeren (gjedde, abbor og gjørs)
• 19. august - Storsjøen i Odalen (gjedde og abbor)
• 16. september - Steinsfjorden (gjedde og abbor)

For mer info om selve konkurransen og påmelding, se https://www.facebook.com/nsfl.no/
Vi legger ved reglene som de er sendt oss av arrangør:
NSFL er også på utkikk etter flere sponsorer, så for de som er interessert i å synes på en eller flere spinnfiskekonkurranser gjennom sommeren ta en titt her.