Deeper i lyngen i Troms

Jeg skal ærlig innrømme at jeg vanligvis foretrekker litt mer avanserte ekkolodd enn Deeper og hovedkonkurrenten Vexilar Sonarphone. (Og Humminbird Smartcast.) Jeg har prøvd både Deeper og Vexilar tidligere, men mest for moro skyld og ikke som et seriøst alternativ til mine andre ekkolodd. Dog har jeg stor tro på prinsippet i prisklassen opp til cirka 3000. Med prinsippet mener jeg ekkolodd som baserer seg på at du bruker en uoriginal skjerm og prosessor, ala mobiltelefon eller nettbrett. Årsaken er enkel, i den vestlige verden har snart alle minst en mobiltelefon eller nettbrett, og i denne prisklassen virker det fornuftig at brukeren kan få mer for pengene ved å bruke det de har fra før, og bare kjøpe en "ekkoloddmodul".

Deeper (og brisling) på Iphone 6

Deeper dukker stadig opp og har unektelig blitt populær, så derfor ba medblogger Lars og jeg om å få låne hver vår Deeper for testing. Deepers slagord "Sonars for every fishing type" er ambisiøst, har de tatt seg vann over hodet? Etter noen måneders bruk mener vi å ha svaret på det spørsmålet.

Produktene.

Selve ekkolodddelen (eller "kula" om du vil) finnes i tre forskjellige versjoner:

• Deeper Smart Sonar Pro+
• Deeper Smart Sonar Pro
• Deeper Smart Fishfinder (3.0)

Tilleggsutstyr.

Det første som slo meg da jeg åpnet pakken var hvor liten og lett Deeper er.

Ikke store saken.

Jeg har ikke fått svar på hvilken effekt som er maksimal eller RMS med Deeper. Den opplysningen er da heller ikke særlig viktig på et moderne ekkolodd, hvor ekkoloddgiverens følsomhet og ekkoloddets signalbehandling gir mye bedre resultater med selv marginal effekt, enn tidligere tiders 1000W-ekkolodd klarte. Deeper er et enkelt ekkolodd med avansert software rundt, noe spesifikasjonene på nettsidene bærer litt preg av. Klassisk informasjon man som ekkolodd-nerd er vant til å finne på produsentens nettside (slik som hvilken db konevinkelen er målt ved, maks effekt og RMS) må man spørre om hvis man er interessert.

Ekkoloddgiveren er innebygget i "kula" og sitter nødvendigvis nederst på denne. Deeper har en smart funksjon hvor giveren først aktiviseres når kula er i vannet, så her er det ingen knapp man må trykke på. Det finnes dog en avknapp uansett, og den er praktisk rett og slett fordi vi bor i et land hvor det tidvis er nesten like fuktig på land som i vannet. Knappen er i selve appen, nederst i skjermbildet ditt. Jeg mistenker at ekkoloddgiveren er såpass svak at den ikke ødelegges av "tørrkjøring" men med begrenset batteritid er det litt irriterende å bruke batteritiden på land bare fordi Deeper ligger i en søkkvåt kasse, så avknappen er praktisk.

Som for alle andre ekkolodd består Deepers ekkoloddgiver av ett kjeramisk element, som så manipuleres med ekkoloddets software for å produsere to ulike frekvenser. 290 kHz gir den smaleste konevinkelen, det mest detaljerte bildet av bunnen og høyest oppløsning. 90 kHz har med sin brede konevinkel sin styrke når du leter etter fisk på veldig grunt vann, da du søker av et større område under vann kontra 290 kHz. Målt ved -3db har 290 kHz en konevinkel på 15 og 90 kHz en konevinkel på 55 grader.

I teorien når 90 kHz dypere enn 290 kHz, men i praksis blir det omvendt. Den vide konevinkelen på 90 kHz gir nødvendigvis et betydelig signaltap på dypere vann, lyden reflekteres utover etter treff, så min erfaring var at 90 kHz fungerte best på grunt vann ned til 5 meter mens 290 kHz ble klart mest brukt uansett dybde. 15 graders konevinkel er uansett nok til å se om det for eksempel er agnfisk i området. Til bruk med kartleggingsfunksjonen er det definitivt 290 kHz du bør bruke, ettersom smal konevinkel gir mer nøyaktig dybde enn vid konevinkel.

Jeg savner virkelig muligheten til å justere bildefremrullingshastighet (scrollspeed). Siden Deeper gjør seg best med relativt lav hastighet på forflytningen av selve kula, virker bildefremrullingen svært rask i forhold til den typiske bruken. Det hadde heller ikke gjort noe med en justering av ping (hvor ofte det akustiske signalet sendes ut).

Deeper i Appstore

Lakebook er ditt skybaserte arkiv over dybdekartene du har laget med Deeper.


Eksport-funksjonen i Lakebook er helt topp, men den har teamkompis Lars allerede beskrevet HER. Jeg skal derfor nøye meg med å nevne at har du en Deeper, så sjekk ut Lakebook. Det er et bra planleggingsverktøy, og du kan lære deg å kjenne vannene du har kartlagt i ro og fred på en PC.

Oversiktsbildet i Lakebook

Østernvann i Lakebook

Jeg lot meg imponere av Lakebook. Det var derfor naturlig å spørre min kontakt om hvilke fremtidsplaner Deeper har. I min verden hadde en mulighet for å dele sine data med andre (Ala Lowrance/ Simrad Insight Genesis og Garmin Connect), enten alle Deeper eiere eller utvalgte Deeper-venner, vært et naturlig steg to. Et noe mer nerdete steg, hadde vært en mulighet for å bruke data fra andre kilder enn Deeper. Jeg tenker da på manuell plotting av dybder, eller import av dybdedata fra andre kilder. Sist men ikke minst en mulighet til å vise andre kart i selve Deeper-appen. Svaret var at de ser på alle disse mulighetene. En variant av deling er nok det som vil komme først, og de har flere planer for nye funksjoner i Lakebook som de ikke kunne avsløre nå. Det tolker jeg som at det er håp om utvikling av både det ene og det andre etterhvert. Samtidig er det verdt å minne på at selv de største aktørene i bransjen brukte flere år på å få sine delings-varianter opp på beina, så ikke hold pusten mens du venter.

Den innebygde GPSen oppdateres som nevnt med 1 Hz, det vil si en gang per sekund. Siden min første erfaring med Deeper var i den største av båtene mine var også dette det første jeg la merke til. 1 Hz er rett og slett for tregt til å henge med en båt i plan. Nå er ikke Deeper ment å brukes i plan heller, og i "padlehastighet" på en knop eller tre er 1 Hz nok. Som du vil se lengre ned er det uansett sterkt å anbefale å bruke Deepers båtmodus ved bruk i båt, så den baserer sin posisjon på mobilens GPS i steden for den innebygde i Deeper. Den lave oppdateringsfrekvensen er med andre ord ikke noe praktisk problem.


I båtmodus fungerer kartdelen i Deeper-appen bra. Kombinert med fleksiarmen var det lett å feste Deeper på min lille aluminiumsjolle, og det er nettopp i slike små og lette farkoster Deeper har sin styrke. 

Fleksiarmen fungerer fint fra båt, men kan være litt kort?

Som nevnt over er Deeper enkel i bruk og appen fungerer bra. WIFI-signalet inneholder en kode som gjør at mobilen forstår at den ikke kommer på internett via WIFI, så du kan fint skifte mellom Deeper-appen og øvrige nettbaserte apper og tjenester uten å måtte koble mobilen av WIFI-signalet. Der har enkelte andre produkter basert på WIFI noe å lære. Du kan enkelt skifte mellom Deeper-appen, ta skjermbilder eller bilder av omgivelsene, og poste rett på sosiale medier eller sende til vennene som ikke er så heldige å være ute på tur.

Med et batteri på 850mAh og oppgitt driftstid på 5,5 timer, gir det et løpende strømforbruk på 155mAh eller 0,16Ah om du vil og driftstiden er i praksis lengre enn både min IPad Mini og min IPhone 6 til sammen. Til sammenlikning trekker et vanlig ekkolodd i samme prisklasse 5-8 ganger mer strøm, da inkluderer det drift av ekkolodets skjerm som igjen er størsteparten av strømforbruket. Men det er ikke tvil om at Deepers ekkolodd trekker lite strøm, noe som må gjenspeile seg i ekkoloddets effekt.

Deeper bruker ikke chirp-teknologi i ekkoloddet, det baserer seg på klassisk låst frekvens. På grunt vann, si ned til rundt 10 meter gir Deeper et godt bilde av bunnstruktur, særlig i 290 kHz. I 90 kHz får ekkoloddet fort problemer med bunnstrukturen, og det blir umulig å bruke tegningen av bunnlinjen for å fastslå bunnkomposisjon (myk/ hard bunn). Dette er på ingen måte overraskende og henger sammen med den vide konevinkelen på 90 kHz.

90 versus 290 kHz og bunnlinje

På bildet over skifter jeg fra 90 kHz til 290 kHz, og du ser tydelig hvordan dette påvirker bunnlinjen. (Støyen i ekkoloddbildet kommer av at jeg bruker et annet ekkolodd samtidig som referanse.) Med 90 kHz kan ikke tegningen av bunnlinjen brukes til å si noe om bunnkomposisjon, mens 290 kHz kan brukes til dette.

Fra 10 meter og grunnere fungerer Deeper meget bra, og viser fisk akkurat slik den skal. Her følger en serie skjermbilder fra en tur på Holmendammen i Oslo, alle med 290 kHz:

Samme bilde på en Lowrance Elite Ti med Totalscan-ekkoloddgiver:

Samme som over.

Å sammenlikne Deeper med tradisjonelt ekkolodd ala det jeg gjør over er litt som å sammenlikne epler og pærer. Men det er nyttig med tanke på å finne Deepers begrensinger, derfor har jeg kjørt en hel del med Deeper og tradisjonelt ekkolodd side om side. Konklusjonen er grei, ned til 10-15 meter fungerer Deeper som "fiskefinner", dypere enn det må man over på tradisjonelt ekkolodd.

Det er nettopp i små farkoster og fra land jeg primært ser på Deeper som et godt alternativ. Jeg tok derfor med Deeper og den tunge gjeddestangen min og besøkte nærmeste båthavn. Kula veier cirka 100g så du må nødvendigvis ha utstyr som tåler å kaste såpass høy vekt, men bortsett fra det går det fint å kaste med Deeper. Du bør kanskje ikke denge den ut foran fluefiskeren som sitter å studerer vak, eller karpefiskeren som "stalker" en karpe, for direkte grasiøst og lydløst er nedslaget ikke.  

Deeper og gjeddestangen - en god match

En ting som er verdt å merke seg når man bruker Deeper fra land for å kartlegge et vann, er at tålmodighet er helt nødvendig. Du må passe på at kula har skikkelig GPS-lås før du starter loggen, og så må du sveive sakte og pent. Drar du for fort, eller det er bølger på overflaten, ender du opp med at ekkoloddelementet i kula svinger rundt, og gir helt feil posisjon siden GPSen mister låsen. Så rytmen blir kast-vent-sakte sveiving-kast-vent etc etc. Dette forutsetter i praksis også tilnærmet flatt vann, litt bølger får kula til å svinge fra side til side og vise feil dybder. Et vindkast eller to går fint, men ikke 10+ cm bølger.

Litt tålmodighet må til, hvis ikke blir det brudd i bunnlinjen som over.

GPSen i kula krever tålmodighet når man logger opp fra land, og har klare svakheter. Under ser du et bilde der jeg riktignok har kastet langs land, men kula tror den er langt inne på land og tegner derfor dybder på feil sted. Dessverre mener kula bestemt at den har GPS-lås og korrekt posisjon, og plasserer derfor dybdene på feil sted. Riktigde dybder, men feil sted.

Registrering av dybdedata på feil sted.

Slik ser loggingen min ut i Lakebook

Dybder ved Strand

Hvis du synes bildet over ser rart ut, med logging langt opp på land, så er du ikke alene. Feilen har ikke bare med et dårlig kalibrert flyfoto å gjøre (selv om bildet er dårlig kaliberert), den samme feilen sees tydelig med kart som bakgrunn. På bildet under har jeg lagt inn GPS-posisjon, og sjekket med faktiske koordinater. Loggen ER virkelig langt opp på land.

Feil også med kart, og posisjonen er feil.

Den første lille testen ga grunn til bekymring, så jeg fortsatte testingen. Dessverre skulle det vise seg at GPS-mottageren i kula er svært unøyaktig. Sannsynligvis en konsekvens av at mottageren av signalet fra satellittene blir sittende for lav i forhold til vannflaten for å få skikkelig posisjons-lås, til tross for at man får det grønne "klarsignalet" i appen. Ekkolodd-biten fungerer, GPS-biten er rett og slett for dårlig for kartlegging. Jeg har kontrollmålt med både håndholdt GPS og kartplotterne i båten, og dybdene blir så bra de kan få blitt men på feil sted. Det er ikke snakk om små avvik heller, variasjoner på flere titalls meter er helt vanlig og kom frem i alle mine 3 forsøk. Det er kun ved bruk av mobilens GPS (dvs ikke fiske fra land-modus men båtfiske-modus) at Deeper fungerer godt til kartlegging.

For ordens skyld så er resultatene verifisert med to ulike Deeper-kuler, og tre ulike brukere. Det er dessverre ingen tvil om at den interne GPS-mottageren i Deeper er for dårlig, eller plassert for lavt, og at Deeper-appen gir klarsignal for logging selv om den opplagt ikke bør gjøre det. Det kan man selvfølgelig løse med litt kreativitet, i mitt tilfelle en radiostyrt båt med min mobiltelefon på og Deeper på slep. Da brukes mobilens GPS til kartleggingen, og jeg kan uansett se igjennom ekkoloddloggen når båten har kommet inn til land igjen og se hvor den enkelte fisken stod. (Dette kan du lese mer om HER.)

Løsningen

Alternativer til Deeper?

Den er enkel i bruk, ekstremt mobil, liten og lett og relativt rimelig. Det er tydelig at Deeper legger tid og penger i å fortsette å utvikle sin software, og med tilskuddet Lakebook (se lengre opp) tar de steget over i skytjenester som igjen åpner for enda mer funksjonalitet. Via chatt og mailutveksling med Deeper har jeg også inntrykk av at de er servicevennlige, fremoverlent og åpne for innspill fra brukerne. Kontinuerlig utvikling av hardvare og programvare er en god ting, så her er det opplagt fremtidige funksjoner å se frem til.

Deeper på sitt beste - i båtmodus på 15-1 meters dyp.

Deepers største styrke gjenspeiler seg i en tilsvarende svakhet; konseptet. Liker man konseptet (noe jeg gjør) er det min oppfatning at brukeren vil finne måter å komme seg rundt svakhetene. For å svare på mitt initielle spørsmål om Deepers slagord "Sonars for every fishing type", så stemmer ikke det helt, men det var heller ikke forventet fra min side. Til omtrent samme pris får du et vesentlig bedre ekkolodd for bruk i båt/ kano/kajakk etc hos de etablerte merkene, og Deepers store svakhet er dypt vann og elendig innvendig GPS. Men på grunnere vann og som en portabel løsning for alle som ikke vil modifisere et tradisjonelt ekkolodd, eller de som ønsker en løsning som krever minimalt med rigging og har lav egenvekt, er Deeper helt topp. For deg som fisker fra land vil jeg påstå at Deeper er det beste alternativet som finnes på markedet, og at modellen Deeper Smart Sonar Pro er den du skal ha. Personlig kommer jeg til å stå i kø den dagen Pro+ kommer med bedre innvendig GPS-mottager.

For ordens skyld:

Deeper-utstyret brukt i artikkelen er gitt meg av Deeper.

Jeg nærmer meg slutten på en artikkel om Deeper Pro+, et mobilt ekkolodd med innebygget GPS-mottager. Poenget med mottageren er at du skal kunne kaste ut "kula" og via WIFI til mobil eller nettbrett i hånden både se bunnforhold, fisk og lage live-dybdekart i samme slengen. Dataene kan du se direkte, eller laste ned fra tjenesten Lakebook for bruk i andre programmer som Reefmaster. (Se Lars sin artikkel om nedlastning HER.)

Problemet er bare at den interne GPSen fungerer dårlig, og dermed blir dybdekartene tilsvarende dårlige. Men ideen er god, så jeg bestemte meg for å følge den opp. Trofaste lesere husker kanskje at jeg allerede i 2014 begynte å leke med tanken på å logge med radiostyrt båt? (Du kan lese litt om det HER.) Den ideen strandet på grunn av at vekten av de nødvendige batteriene gjorde det lille skroget jeg kjøpte ustabilt. Ideen lever dog videre, og mens jeg ventet på at et passende skrog skulle komme seilende kom altså Deeper inn i bildet.

Neste stopp Biltema. Her kjøpte jeg en båt, strips og stripsfester. 

Plastposen fra IKEA hadde jeg fra før, men det er uansett modellen ISTAD jeg bruker. Den er helt tett med sin doble zipp-lås, og touch-funksjonen i min IPhone 6 fungerer med posen på. Sistnevte er en stor fordel, rett og slett fordi Deeper-appen går tilbake til "Standardmodus" når den slås av og på, noe jeg alltid glemmer. Som regel husker jeg det ikke før båten er på vannet og jeg reagerer på at dybdekartet ikke tegnes opp. Med mobilen stripset fast er det derfor en stor fordel for en distré kar ala meg at jeg kan endre innstilling til "Båtmodus" med mobilen festet på båten.

Resultatet ser slik ut:

IPhone, Deeper og Biltema.

Ready for action.

Siden min sønn på 18 måneder har en tendens til å våkne tidlig, snek vi oss til en liten testtur i Holmendammen en morgen før resten av familien stod opp. Vi parkerte ved demningen, og med junior i tau i den ene hånden sjøsatte jeg farkosten ved demningen. Som vanlig fungerte Deeper bra for å vise bunnforhold, og så lenge jeg var forsiktig med gassen så kula fløt pent og stabilt etter båten ble loggen bra også.

In action

Etter litt logging ved demningen gikk vi bort til den ene brygga, og logget litt der også. Deeper slår seg automatisk av når kula tas opp fra vannet, så forflytningen på land gikk som en lek. Vel hjemme lastet jeg opp loggen fra mobilen til Deepers Lakebook:

Resultatet i Lakebook.

Loggen laster jeg så ned fra Lakebook (i formatet CSV) og inn i Reefmaster:

Loggen i Reefmaster.

Etter å ha tegnet omrisset (strandlinjen) i Google Earth, var kartet klart. (Les mer om å tegne strandlinjer i Google Earth HER.) Resultatet har jeg lagt ut på Dybdekart.no HER. 10 minutter eller så med logging er alt for lite til noe komplett kart, men kjenner jeg junior rett blir det sikkert flere morgenturer så kartet skal nok kompletteres etterhvert. Slik ser det ut i MBT-formatet tilbake i min Iphone med MBTiles-appen.

Dybdekart i MBTiles.

EDIT 28.07.17:
Testen av Deeper er klar og kan leses HER.

Liten tvil om at stanga er i Daiwa sin nye serie Prorex. Legg forøvrig merke til detaljer i lilla som er gjennomgående for stenger og sneller i serien.

PXX702LFS er modellbetegnelsen for stanga på bildet over. Ut fra betegnelsen kan vi lese at stanga er en XR-modell, 7 fot lang, 2-delt, klassifisert som "light", har rask aksjon og er beregnet for haspelsneller (spinning). Anbefalt kastevekt ligger mellom 7 og 21 gram. Vekt på denne stanga er 104 gram, noe som må sies å være lett nok for å holde ut en hel dag med fiske. Felles for hele XR-serien er at de ikke har fått tillegg i navnet som indikerer at de skal brukes til en spesiell teknikk, art av fisk eller annet. I stedet er serien bestående av stenger med ekstra rask aksjon i ulike lengder, beregnet for ulike kastevekter. Ettersom jeg fisker mest abbor og gjedde har denne stanga foreløpig blitt brukt til abborfiske. Heldigvis skjønner ikke gjedda at jiggene man presenterer er forbeholdt abbor, så jeg har fått kjørt noen sinte gjedder på stanga også.

Ingen kjempe, men nok til å teste aksjonen på stenger beregnet for lett haspelfiske!

Stengene i XR-serien blir som tidligere nevnt beskrevet som veldig raske stenger med lav vekt og
god balanse. Etter å ha brukt denne stanga på et stort antall fisketurer denne våren og forsommeren har jeg dannet meg et bilde av stanga, og hvordan den står til forventningene basert på tilgjengelig informasjon. Den er definitivt lett, den er godt balansert, og passer bra til sneller i størrelse 2-3000 etter min mening. Daiwa har sendt med en snelle jeg har brukt sammen med stanga, klassifisert som 2500-størrelse. Husk bare på at Daiwa gjerne overklassifiserer sine sneller sammenliknet med andre merker. Med det mener jeg disse gjerne føles mer robuste og tyngre enn tilsvarende sneller av annet fabrikat. Men det man da får igjen i økt vekt er en meget solid snelle med en høyst pålitelig brems. Jeg skriver mer om denne snella lenger ned i artikkelen. Selv om denne snella ikke er noen lettvekter, ødelegger den ikke balansen i stanga nevneverdig, og fisker du der det er sjanse for at gjedder eller andre større fisker tar agnet er det definitivt lurt å satse på en så kraftig snelle som du orker å fiske med. Dette gjelder spesielt i den årstida vi er inne i nå hvor fisken bør kjøres tøft for å unngå lange kamper hvor fisken pådrar seg syre, og dermed sliter når man skal gi den friheten tilbake. Man kan si at ryggen i stanga er det som skal slite ut fisken, men samtidig skal man tenke på at en brems på ei snelle i 1000-klassa som regel ikke er like sterk/stor som ei snelle i størrelse 3000.

Har etterhvert fått kjørt mye abbor på stanga, ofte fra kajakk.

Aksjonen i stanga var noe uvant da jeg startet testfisket. Ja, den er rask, men den er også ganske tilgivende i toppen. Med det mener jeg at om man bruker stanga til aktiv jigging så opplever man at det er en del bevegelse i tuppen. Oversatt til praktisk fiske betyr det at om du fisker med tyngre jigger så vil du ikke løfte disse like mye som lettere jigger, gitt at man gjør samme bevegelse med stanga. Med andre ord må man tenke nøye gjennom hvilke kastevekter man bruker mest og velge modell deretter. Det finnes kraftigere alternativer i XR-serien som takler tyngre jigger enn stanga jeg har testet, men med jiggskaller rundt 10 gram synes jeg den presterer meget godt. Jeg kan legge til at jeg har blitt godt vant med stanga til mitt fiske, og blitt ganske så glad i den følsomme tuppen. Den responsive tuppen viser tydelig når du har napp, og det at den er såpass tilgivende er til stor hjelp ved kjøring av fisk. Man føler også bunnkontakt og napp meget lett gjennom fingrene som holder i stanga.

Jeg har fått både sinte gjedder og bunnapp ved dorging med denne stanga. Spesielt bunnapp i sterk vind og fra kajakk satte stanga på prøve, men det taklet den bra. Den flex'er bra, men har nok rygg til å holde igjen skulle du få noe stort på kroken. For ordens skyld kan jeg nevne at bunnen vant drakampen, og jeg ble en wobbler fattigere...

Fuji K-guides og Prorex Minnow.

Utseendet på stengene i Prorex heller mot modernistisk design, med bruk av "freshe", ungdommelige farger som lilla. Jeg synes dette er et friskt pust i dagens marked og appellerer nok spesielt til yngre fiskere som vi så sårt trenger i fiskermiljøet. En annen detalj man legger merke til ved stengene i XR-serien er at karbonfiberen er synlig. Man kan anta at dette er gjort for å spare vekt, ved å ikke legge lakk over. Samtidig kan man si at lakk ville vært et beskyttende lager for å spare stengene ved uhell. Jeg kan si at min behandling av stenger ikke er spesielt snill. Jeg er neppe av de verste, og har aldri ødelagt stenger i bildører og liknende. Men jeg er heller ikke den som pakker inn stengene i strømper osv. ved transport. Stanga fra Daiwa har tålt min behandling meget godt, og jeg har ikke hatt noe problem sånn sett. Jeg kan vel legge til at det er å anbefale å behandle stengene så pent som mulig, slik at man kan beholde dem lenge.

Stangemnet er bygd opp av såkalt HVF Nanoplus karbonfiber. Tanken er at dette skal skape en lettere stang enn tradisjonell karbonfiber. HVF står for "high volume fiber", og vil si at forholdet mellom fiber og bindemiddel er større enn tradisjonelt. Det er brukt mindre bindemiddel i stangemnet til Prorex XR for å skape en lettere stang. Videre får man en tettere veving, samt raskere aksjon med bruk av mindre bindemiddel. Karbonfiberen som Daiwa har brukt kalles X45, og er lagt 45 grader på underliggende lag. Vanlig praksis er 90 grader på hvert lag. Tanken bak dette er at det skal gjøre emnet sterkere og mer vridningssikkert. Dette prinsippet er også brukt ved skjøten, som resulterer i en smalere skjøt, som opprettholder aksjonen i stanga.

Fuji-stangringer, som vi er vant til å se på de fleste stenger i dagens marked. Dette er dog K-guides, som man finner på mer påskostede modeller.

De andre viktige komponentene på stanga er stangringene, snellefestet og håndtaket. Stangringene er av typen Fiju K-guides på XR-serien, mens de er noe mer påkostet på AGS. Ringene har Alconite innlegg i stedet for SiC (silicone carbide) for å spare vekt. K-guides er også designet for å minimere sjansen for at lina floker seg ved stangringene under vindkast. Leser man seg opp på Fuji sine sider kan man i tillegg se at man sparer 7% vekt ved å velge Alconite innlegg kontra SiC. Med tanke på at dette er en liten, men tallrik komponent på stanga er det av betydning når man snakker balanse og vekt.

Legg merke til den v-formete snellefoten, samt stramming bak snella.

Snellefestet på denne stanga er plassert bak på snellefestet, og fungerer etter mitt syn bra, jeg har ikke hatt noen utfordringer med dette snellefestet og liker at det sitter bak snellefoten. Sistnevnte er nok en personlig preferanse, men jeg har en tendens til å skru løs snellefester som sitter foran, blant annet under kjøring av fisk. Festet er av typen Fuji TVS, v-formet for bedre ergonomisk grep. Videre er det såkalt "exposed blank" for å spare vekt, samt gi bedre sensitivitet. Godt grep er også sikret ved EVA-håndtak både foran og bak snella. Ved å flytte strammeskruen til snellefestet bak foten åpnes det en mulighet for å lage håndtak foran foten. Dette har daiwa gjort med en noe "spisset" seksjon EVA. Jeg var skeptisk til denne i starten da jeg liker å kunne legge hele fingeren direkte på stangemnet foran snellefoten. i stedet hviler jeg nå fingeren på EVA. Etter å ha brukt stanga en stund har jeg ikke lenger noe å utsette på denne løsningen. Jeg kjenner fortsatt hva som skjer, og EVA er varmere å holde på enn stangemnet. Kanskje er dette bare en fordel når det blir kaldere i været?

Stanga har såkalt split grip, hvor stangemnet er eksponert mellom snellefeste og bakre håndtak. Her finner man teknisk info om stanga.

Prorex 2500RA

Snelle i XR-serien paret med Daiwas egen J-braid 0,13mm.

Snella som utgjør andre halvdelen av komboen heter Prorex 2500RA. I likhet med stengene har Daiwa delt inn snellene i Prorex og XR, mens her mangler AGS. Det er altså to nivåer av sneller, hvor testsnella befinner seg på laveste nivå. Til tross for at dette er ei snelle fra laveste nivå kan vi lese av spesifikasjonene, samt hva jeg har erfart, at den kan forventes å levere kjent Daiwa-kvalitet. Når man deretter ser på veiledende priser fremstår denne snella som en reell godbit de fleste kan ha råd til. Jeg har sett snella til salgs for ca 1500,- i Norge, men i realiteten kan den nok fås enda litt billigere. Prismessig vil det skille alt fra noen hundrelapper til drøye tusen kroner mellom Prorex 2500RA og Prorex XR 2500RA, litt avhengig av hvor man handler. Vi er ikke ute etter å gjøre noen sammenlikning mellom disse to seriene selv om det kommer en omtale av en Prorex XR senere i år. Ettersom den er en del kraftigere vil vi ikke ha noe godt grunnlag for direkte sammenlikning med snella i denne omtalen. På papir kan man dog lese seg frem til at det finnes noen flere finesser i XR-serien. Når det er sagt er det overraskende mye snadder å finne i denne innstegsmodellen, så dette er absolutt et godt kjøp i mine øyne!

Prorex 2500RA er bygd på en ramme i aluminium, med spole i samme materiale. Av tekniske finesser verdt å nevne på denne snella er Daiwa sin nye Air Rotor, Daiwa Air Bail, ATD karbonbrems, HardbodyZ og 8 kulelagre. Jeg tar en liten gjennomgang av det mest spennende her, så overlater jeg til de mest ivrige å lese seg opp på mer detaljer via Daiwa sine sider, for eksempel denne. For de som fisker i saltvann kan det nevnes at XR-serien kommer med MagSeal, en forsegling basert på magnetisk olje. Formålet er å beskytte snellas innmat mot blant annet vanninntrengning, salt, støv eller andre små partikler. På bakgrunn av dette kan det være verdt å ta en ekstra kikk på alternativer i XR-serien.

Air Rotor er betegnelsen på en rotor med en litt annen utforming enn klassisk rotor for bedre å fordele det presset en rotor utsettes for. På bildet under ser man tydelig hvordan denne rotoren er mer avrundet, slik at den kan fordele trykket bedre på hele komponenten. Prorex 2500RA har også Air Bail i tillegg til Air Rotor. Air Bail er bøylen som fanger line og som er med å bidra til god lineopplegging. Også denne ses tydelig på bildet under. Det som skiller Air Bail fra tradisjonelle bøyler ligger litt i navnet, med Air. Den er altså hul, for å spare vekt. Videre har Air Bail en synlig forbedring fra tradisjonelle bøyler i oppbygningen, ved at den er vinklet opp mot linetrinsa, som minsker motstanden lina på bøylen.

Airrotor, en mer avrundet rotor for å fordele presset som den blir utsatt for under fiske.

Selv om denne snella er klassifisert som 2500 har den en senekapasitet (mono) på 190 meter 0.25 mm. Dette er høyere kapasitet enn tilsvarende sneller fra andre merker. Dette gjør igjen at vekta på en Daiwa 2500 ligger over det man ser av sneller av annet fabrikat, gitt at det sammenliknes med sneller med høy ytelse. Dette er et tegn på at Daiwa nok overdimensjonerer snellene sine, slik at en direkte sammenlikning med sneller av annet fabrikat blir feil. Et annet bevis på snella sin robusthet er ATD karbonbrems. Teknologien bak ATD karbonbrems deler denne snella med mange andre av Daiwa sine modeller, blant andre velkjente Daiwa Saltist. Det er imponerende at de har brukt dette på mer prisvennlige modeller.

Det er lett å se at snella er ment for det moderne fisket, med sine "sci-fi" detaljer.

Følelsen av robusthet får man definitvt ved bruk. Snella har en klart mer mekanisk følelse enn sneller jeg har prøvd tidligere til denne typen lett fiske. Dette forsterker inntrykket av at snellene i Prorex-serien er skikkelige arbeidsjern som tåler en trøkk, også innstegsmodellene.

Kort oppsummert vil jeg si at det er vanskelig å konkludere med hvilken teknikk eller fiske denne komboen passer best til. Jeg har brukt den til fiske med wobblere, små jerkbaits, jigger fisket med ymse teknikker, og topwater. Det som er viktig er at man får kjenne på utstyret slik at man finner det som passer. Det handler om å finne en som er riktig klassifisert til ditt fiske hva kastevekt angår, samt en lengde man er komfortabel med. Hvorvidt du fisker abbor, ørret eller andre arter med lettspinnsutstyr spiller ingen rolle. Jeg er sikker på at du finner noe snadder i Daiwa sin Prorex-katalog, som du finner her. Det er mange modeller å velge i blant XR-stengene, så de aller fleste bør finne en som passer sitt fiske. For å gjøre valget enda verre minner jeg om de to andre stangseriene, Prorex og AGS som gir enda flere valgmuligheter. For min egen del tror jeg muligens teststangen er en kandidat til pallen når det gjelder favoritt blant haspelstenger til abborfiske. Snella har som sagt mange finesser, men får enda flere finesser om man går opp et hakk til XR-serien. For min egen del ser jeg ingen grunn til å "oppgradere" til XR.

De har egne kontakter og derfor egne adaptere. Informasjon omde adapterne finner du her:

https://teamcolibri.blogspot.com/2018/04/adapterkabler-til-lowrance-hook2.html

Men jeg er sta, noen vil kanskje hevde at jeg er mer sta enn godt er og har sikkert rett i det. Så etter å ha levert ungene i barnehage og SFO på morgenen, ble kursen satt mot Bengtsfors. 

Kaffestopp på Ørje

På grunn av vinden ble Plan B satt ut i livet, i år var denne Södra Lelång. En hytte ble leid, takket være kjapp respons fra Turistbyrån i Bengstfors (takk for hjelpen Maria). Jeg kjørte fra Stabekk utenfor Oslo ca 09.30 og noen timer senere stod jeg på Turistbyrån og kjøpte fiskekort. Som for Västra Silen (som vi besøkte i fjor, les rapport HER) er det et eget trollingkort i Södra Lelång. Med trollingkort kan man kjøre med fire stenger, men man kan kjøpe to slike og da kjøre med 8 stenger. 8 stenger er maksimalt antall stenger per båt.

Båtrampen ligger rett ved siden av Turistbyrån og det er også en bensinstasjon her med døgnåpne pumper. (Du får ikke fylt drivstoff med båten på vannet.) Rampen er litt slak, men med fine flytebrygger inntil og masse plass å rygge på. Frøken Evada skled fint av hengeren uten å måtte kjøre hengeren lengre ut enn at vannet var godt under bremser og hjullagre. Tvers ovenfor bensinstasjonen er det parkeringsplass hvor man kan stå gratis i inntil 7 døgn.

Fin rampe 1

Fin rampe 2

Som du ser av bildene over var været ikke helt ideelt. Det regnet og blåste, så flytedressen og støvlene kom på så snart jeg var ute av bilen. Capsen måtte vike for lue og fleecehals også.

Våt utenpå, men heldigvis tørr og varm inni.

Etter at båten var på vannet, ble bil og henger plassert på langtidsparkeringen. Så tøffet jeg bort i retning hytta, lempet inn litt bagasje og satte kursen ut på Lelång.

Kabinbåtvær

Jeg satte stengene så fort jeg kom ut fra øyene helt syd i Lelång. Det var lite informasjon å hente om dybder i denne sjøen, eller fiske i det hele tatt, før jeg dro så jeg fisket litt i blinde og uten noen annen plan enn at jeg ville finne et område med mye agnfisk. Navionics har kart for Lelång, og det hadde jeg studert opp og ned før avreise, men allerede på vei fra båtrampen skjønte jeg at det kartet var ubrukelig for sportsfiske. (Mer om det lengre ned.)

Siden jeg var solo og det blåste friskt straks jeg forlot områder i le, satte jeg bare fire stenger. Tre på et planerboard og en rett bak.

Greiene er satt

Pelagisk agnfisk på HDS 8, men litt dypt.

Fra HDS 5

Innimellom så jeg ett og annet større ekko, men de dukket typisk opp i nærheten av kanter, så jeg mistenker at det var gjedder.

Gjedde ved stim med agnfisk?

På vei over en grunntunge med 9 meters dybde løste det endelig ut, og knarren på en av Tekotaene ga fra seg litt lyd. Håpet gikk med ett gjennom taket, og hverken regn eller vind var noe problem lengre. Dog ga fisken seg fort, så mistanken om gjedde kom krypende.

77cm og 4,28kg - men ikke dagens targetart

Gjedda var både trinn, mørk og vakker, men det var ikke den som var målet for turen. Uansett deilig å få kjenning med fisk. Jeg fortsatte videre nordover.

Ikke akkurat en lys og trivelig horisont.

Jeg kan ikke klage. Eberspacheren sørget for tørr og varm kabin, og jeg hadde nok brus og potetgull med meg til å mette en arme. Etter hvert fant jeg et område med merkbart mer byttefisk, og kjørte endel ekstra runder der, uten at det gav noe annet enn enda flere skjermbilder fra ekkoloddet. Denne gangen rett fra HDSene, ikke via WIFI. For de teknisk interesserte ser du godt at disse blir skarpere enn bildene over via WIFI.

Passelig mye agnfisk, men ikke helt fornøyd enda.

Mye agnfisk

Som nevnt var ikke kartet helt til å stole på. Navigasjonskartet til Navionics var ok, bortsett fra noen grunner som var feilplassert med 20-30 meter. Det er uansett kjekt å ha og mye bedre enn ingenting.

Navionics for navigering

På Ipaden via Navionics Boating-appen, har jeg alltid siste versjon av kartet, og ikke minst Sonarcharts-funksjonen. Den gir meg tette dybdekonturer, basert både på offisielle data og brukerdata. Funksjonen er helt topp, så lenge de underliggende dataene er gode. I Lelång er de ikke det, og Sonarcharts var tilnærmet ubrukelig. Her har jeg fire skjermbilder, to av det originale kartet og to som viser min logging.

Uten loggspor.

Med loggspor.

Uten loggspor 2

Med loggspor 2

Jeg logget selvfølgelig hele tiden mens jeg fisket, så kartet hos både Navionics og Insight Genesis får seg ett løft. Jeg har også sendt loggene til djupkarta.se for de som foretrekker deres kart. Jeg er en tilhenger av å dele kartdata med så mange som mulig, rett og slett fordi verden er for stor til at jeg kan logge alt selv. Innerst inne i et lett naivt hjørne håper jeg at det jeg deler bidrar til at også andre deler. Kall det gjerne mitt forsøk på å skape god karma, uten at det hjalp særlig på denne turen. (Mer om det lengre ned.)

Klar for å tas opp.

Klokken fem spratt vi opp, og jeg kjørte i forveien med båten på slep mens Stian ryddet ut resten fra hytta. Da jeg ankom Åmål og skulle rigge opp båten før sjøsetting oppdaget jeg at stangbaggen var søkk vekk. Mer om akkurat det kan du lese HER, men uten stenger og sneller var det bare å innse at turen var slutt.

Så sur og grinete med båten på slep har jeg aldri vært før.