Etter å ha sett showet "12 gode råd" med Bård Tufte Johansen og Atle Antonsen hvor de raljerer over middelaldrende menns evne til å gi elendige råd, ble det helt naturlig å forsøke å gjøre et bedre forsøk selv. Nå skal ikke jeg forsøke meg på råd om livet generelt, men holde meg til fiskingens verden, selv om endel av disse rådene sikkert kan overføres til andre av livets aspekter også.

Rådene denne gang skal ikke handle om hverken båt, ekkolodd eller fiskeutstyr direkte, men mer om måten man presenterer fiskingen sin på. Undertegnede har vært over middels synlig innen sportsfiske generelt, og marin elektronikk spesielt, i drøye 15 år. Underveis har jeg gjort meg noen erfaringer, og endel av de har vært alt annet enn positive. Du vet, slike erfaringer du bare får ved å klinke til og gå skikkelig på trynet. Målet med denne artikkelen er at du skal slippe å tryne like hardt.

En ukjent luring har visstnok sagt at "Enhver idiot kan lære av egne feil, men det krever en vis mann for å lære av andres feil". Jeg er på ingen måte en vis mann, men kanskje du blir det nå? Sosiale medier flommer over av mennesker som ønsker å hevde seg selv, bli sett, lære bort og ikke minst oppnå det noen ser på som sportsfisket svar på Nirvana: Bli prostaff/ ambassadør for ett eller flere merker. Mine 12 råd er spesielt rettet mot sistnevnte.

1. Overdreven fronting er en uting.

Vi har alle gjort det. Holdt fisken litt ekstra mot kamera, så den ser litt større ut enn den hadde gjort dersom den ble holdt nærmere kroppen. Her er undertegnede med et moderat eksempel på fronting, forsøkt skjult ved at bildet er tatt litt fra siden.

Moderat fronting

Skal du synes, er bilder viktig. Bilder er blikkfang og drar til seg interesse og likerklikk. Ser jeg på vår egen statistikk på Facebook, så bør vi slutte å skrive artikler helt, og bare poste bilder. Selv et enkelt bilde av båten på tilhengeren og en tekst ala "Klar for tur" drar til seg flere likeklikk enn artikler man har lagt ned hundrevis av timer på. Ergo må man ha bilder, og helst med en fisk i hendene. Problemet med fronting er todelt, ett som gjelder deg og ett som gjelder ditt publikum.

Problemet som treffer deg er enkelt. Fronter du alt du får av fisk, mister du troverdighet. "Alle" vet at Erik fronter fisk, så når han faktisk får en skikkelig fisk glir den ubemerket inn i grøten av bilder med meningsløs fronting, og vipps så blir ditt livs fangst mindre verdt som et verktøy i markedsføringen av deg, og med det også de du representerer. Moderat fronting som i bildet over gjør at du har litt å gå på, og frontingen blir mindre tydelig.

Problemet for ditt publikum er et speilbilde av ditt eget problem. Fronting er en form for skjult løgn, men folket der ute er alt annet enn dumme og du BLIR gjennomskuet. Du tror kanskje frontingen fremmer deg, men den viser egentlig ditt publikum at du gjerne tar en snarvei til publisitet.   

2. Selvskryt er kvalmende

Litt i samme gate som fronting, men helt klart verre, finner vi det rene selvskrytet. Igjen kjenner vi musa på gangen hvis andre driver med dette. Du vet han som alltid har fått flest, størst og oftest storfisk. Han som hevder båten hans gjør 40 knop (når alle andre med samme båt og motor når 30) eller at det utstyret HAN bruker er verdens beste og ikke kan sammenliknes med noe annet. 

3. Hjelp andre

Litt for ofte ser vi nybegynnere som tar motet til seg, og så skytes ned i flammer. Ser du nybegynneren med opplagt feiltrinn, så by på informasjon, råd og vink. Bortsett fra at det etisk sett er det rette, så skaffer du deg kynisk sett ofte en publikummer som vil lese (og like) alt du legger ut i lang tid. I vår gjennomsiktige digitale verden, er det å hjelpe andre en sikker vei til suksess også for den som hjelper. 

Skulle du fortsatt være i tvil, så kan jeg friste med at våre mest leste bloggartikler er blottet for bilder av fisk, men mettet med informasjon. Disse produserer dessuten trafikk av seg selv fordi publikum Googler etter informasjon og ender opp hos oss.

4. Manglende informasjon er irriterende

Man skulle kanskje tro at det å være høy, mørk og mystisk er en fordel, men innen vårt tema er det bare irriterende. Folk der ute vil vite, ikke gjette. De vil lære, de vil forbedre seg sitt eget fiske, ikke sitte med en følelse av at de mangler "noe", dette "noe" som er forskjellen mellom deg og dem. Du behøver absolutt ikke å oppgi hvor du fisket, men kom med noen hint som gir publikumet ditt noe. Det behøver ikke å være banebrytende, men hva var vanntemperaturen/ dybden/ lufttrykket/ fiskeutstyret eller tilsvarende? Fisket du raskt, eller langsomt? Etc etc. 

5. Misvisende informasjon er enda verre

Hvis du av en eller annen grunn ikke vil oppgi informasjonen, så la være. Men kom for all del ikke med svada. Tomme ord, fordreid informasjon eller rett ut (hvit) løgn vil slå tilbake på deg før eller siden (mer om det under punktet om å gjøre feil). Det er lov å gjøre en mer eller mindre kvalifisert gjetning, fisking er ikke en vitenskap og en viss grad av gjetning ligger til grunn for alt vi gjør, men pass da på at ditt publikum er informert om at du gjetter. Fraser som "jeg antar" eller "dette kan jeg ikke si med sikkerhet, men" er dine beste venner når du får spørsmål om alt mellom himmel og jord. Men glem for all del ikke at "beklager, men det vet jeg ikke" eller "det kan jeg ikke svare på" kan få deg ut av mang en floke.

6. Har du ikke noe positivt å si - hold kjeft

Falt du for fristelsen til å så tvil om riktigheten av den siste norgesrekorden for gjedde da det første bildet av den dukket opp i sosiale medier? Da var du definitivt ikke alene. Her kommer litt livsvisdom fra en som fisket også før sosiale medier: Bare fordi du ser noe som opplagt er feil, må du ikke påpeke det. I tilfellet med gjedda var det for all del god grunn til å lure på om oppgitt vekt stemte, og en rutinert gjeddefisker med erfaring innen håndtering av større fisk hadde sannsynligvis vært såpass forberedt at fisken kunne vært sluppet ut igjen levende. Men det er ikke noen grunn til å spre eder og galle, eller trekke folks intensjoner ned i sølen. For å sitere en kjent radiovert: Ta deg sammen! (KILDE)

7. Ikke tro alt du hører

Med de foregående punktene unnagjort vil du selvfølgelig aldri komme med svada, feilinformasjon eller løgn. Men dessverre leser ikke alle som kan finne på å holde i en fiskestang innimellom dette, så du vil møte feilaktig informasjon der ute. Du kan selvfølgelig prøve å få Faktisk.no til å ettergå påstanden om at det svømmer en 35-kilos gjedde i Holmendammen, eller at alle trollingfiskere tømmer enhver innsjø for fisk, men jeg hadde ikke holdt pusten mens jeg ventet på svaret.

Det samme gjelder personer. Det er dessverre mennesker som må snakke negativt om andre, og her gjelder det å lukke ørene. Det å snakke negativt om andre er en kjent teknikk, brukt for å fremme seg selv, og mennesker som bare ønsker å fremme seg selv vil snakke negativt om deg også når du ikke er tilstede. 

8. Pass på deg selv og DIN motivasjon

Du vil føle press på din vei mot sportsfiskernes stjernehimmel. Presset om å levere de flotte bildene (der du IKKE fronter fisken), presset om å bli ambassadør, presset om å ha den feteste båten, presset om å publisere, presset om å svare på ymse spørsmål fra fremmede på Messenger, presset om å legge ned nok timer på fiskingen, presset om å LEVERE.

I alt dette presset er det veldig lett å miste seg selv, og motivasjonen man har for å holde på med verdens beste form for tidsfordriv. Jeg vil påstå at de fleste som har vært synlige i miljøet over lang tid har smakt på den følelsen. Følelsen av at den tiden man før brukte på koble av og nullstille seg selv, endres til enda en arena for jag og prestasjonsangst. Den følelsen er skikkelig kjip, og kan føre med seg at man rett og slett legger fiskestengene på hylla. Her er det fjellvettregel nummer 8 som gjelder, "Vend i tide, det er ingen skam å snu".

For å unngå å komme dit, er fjellvettregel nummer 1 gull verdt. "Planlegg turen, og meld fra hvor du går". Vi skal dele den i to bolker, og begynner med å planlegge, eller rettere sagt tenke gjennom hva DU er ute etter.

Hva vil du oppnå, hva er det som driver deg? Uttrykket "PR-kåt" er unektelig negativt ladet, men det er et faktum at vi mennesker liker å bli sett og motta anerkjennelse. I dag kommer typisk den anerkjennelse via sosiale medier like mye som den nære vennekretsen, og med det har også vår forventning om den steget. Som tenåring pre-internett, var jeg strålende fornøyd når de to fiskekompisene mine var synlig imponert. I dag er ethvert bilde postet på sosiale medier mislykket om det ikke bikker 100 tomler opp. Det er veldokumentert at dette blir et jag for mange yngre mennesker, men det påvirker oss alle, inkludert meg. 

Er målet å bli ambassadør for et merke, en importør eller butikk, er det utvilsomt en fordel å kunne vise til nettopp anerkjennelse i sosiale medier, fordi det er den markedsføringskanalen din potensielle sponsor ønsker å nå. Men for de virkelig proffe aktørene holder det ikke med en # på bildet med merkenavnet og en haug med likes. De aktørene du virkelig vil i kontakt med forventer seg mer enn det. Det kan være at de stiller krav om at du skal ha en blogg i tillegg, at du skal poste ett visst antall bilder, at du skal jage opp stemningen før en produktlansering med en videosnutt, du skal følge opp med mer bilder og tekst der produktet brukes og fremkommer, og innen en viss tid komme med en "test" eller gjennomgang av produktet etter en bestemt mal. Vær forberedt på at selv om det ikke kreves at du skal stille opp på messer eller arrangementer i den lokale fiskesjappa, så kan forventningen om det likevel være der. Møter du ikke krav og forventninger, vil enhver profesjonell aktør tuppe deg ut på et eller annet tidspunkt. Er du forberedt på dette, eller kan du ende opp med å lyve for deg selv og svare "ja" på noe du egentlig ikke vil? Tenk gjennom hva DU vil, og ikke lov noe du ikke er 100% sikker på at du kan holde. Ser du at du uansett får problemer med å holde det du har lovet, så vær tidlig ute og varsle om det.  

Den andre bolken fra fjellvettregelen handler om å la ditt publikum få vite hva akkurat du ønsker å oppnå med det du driver med. Hvis du ikke vil skrive informative artikler eller redigere video til langt på natt, så må du for all del ikke skape en forventning hos publikum om det heller. Et skuffet publikum finner seg fort andre som de føler dekker deres behov bedre, og de kommer sjelden tilbake. Vær ærlig med deg selv, og med ditt publikum. 


9. Du kommer til å gjøre feil - og få høre det

Som synlig person vil man bli kjent med Murphy og hans lover om tingenes iboende djevelskap. Ofte slått sammen til "Alt vil gå galt, og det på verst tenkelig tidspunkt".(Les mer om denne evige optimisten HER) Det kjedelige med å gjøre disse bommertene som en synlig profil, er at "alle" ser bommerten, og endel av de vil fryde seg litt. (Se ellers punktet om Jantelov.) Noen kan finne på være direkte ufine, blåse opp den lille bommerten til en stor sak og spre den fortere enn du klarer å klikke på delingsknappen på Facebook. Her er mitt enkle tips: Gjør du en bommert så legg deg paddeflat med en gang. Innrøm feilen og si unnskyld om det er på sin plass. Trøsten er at dersom du gjør det, så glemmer hoveddelen av ditt publikum feilen forbausende raskt.

Det å gjøre feil er dessuten ett perfekt utgangspunkt for å komme med god informasjon. Javel, så bommet du med ryggingen på båtrampen mens noen filmet deg. Legg deg flat, innrøm at du klønet og følg opp med en video der du gir tips til rygging som etterpå har hjulpet deg til å rygge sikkert som fjellet. Kanskje misforstod du lokale fiskeregler og fisket på et sted eller en tid der du ikke skulle ha fisket. Igjen, legg deg flat og følge opp med den oppdaterte informasjonen du nå fant på Lovdata.no etter at feilen ble påpekt. Alle mennesker feiler, det er hvordan du håndterer feilen i ettertid som viser hva slags person du egentlig er.

10. Janteloven

Etterhvert som publikumet ditt øker, noe det vil gjøre nå som du har fått snart 10 av 12 råd, så vil du møte "haterne". Disse som ikke klarer å glede seg på andres vegne, som bare må påpeke den stavefeilen i innlegget ditt eller at fisken ikke ligger riktig på måleplanken, eller at de fikk minst like stor fisk fra sitt 20 år gamle vrak av en båt som du får i din splitter nye amerikanske sportsfiskedrøm. Disse leter etter feil, og du kommer ikke unna dem. Lær å leve med de, mange mennesker er dessverre bare sånn og du kan ikke endre det. 

Pass på at du unngår selvskryt og er ærlig, så gjennomskuer resten av publikumet ditt disse nettrollene, og har du riktig flaks kan de komme deg til unnsetning også. (Sannsynligvis han nybegynneren du hjalp litt tidligere i artikkelen). Prøv å få sagt takk til disse, for de er gull verdt og fortjener virkelig en takk. 

11. Vær sosial

Sosiale medier er pussig nok grunnleggende usosiale. Men du kan gjøre de mer sosiale ved å benytte muligheten til å møte mennesker digitalt som du aldri hadde møtt i den virkelige verden. Benytt mulighetene det å bli synlig gir, si hei til folk som opplagt kjenner deg igjen og kom deg inn i et miljø som også møtes i den virkelige verden fra tid til annen. Om det så er en fiskeklubb, andre som er ambassadører for det samme som deg eller bare en god kollega som tilfeldigvis også fisker, akkurat det er mindre viktig. Men det er viktig å ha noen å dele tanker og ideer med, kunne diskutere ting før det skal publiseres og ikke minst få trøst fra når alt gikk åt skogen. (For noe av det du gjør vil gå skeis.) 

12. Ha det moro!

Vi i Team Colibri er store tilhengere av farkoster som lett kan transporteres og flyttes til nye spennende fiskeplasser. Vi er også glad i de elektriske motorene våre, men de kan (dessverre) ikke brukes over alt. Her ser vi på når du kan, og når du ikke kan, bruke (el)motor.

En jolle med elmotor gir store muligheter for sportsfiske.

La oss starte med Lovverket. 

Det er " Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag" som er utgangspunktet, og som for alle norske lover finner du den på lovdata.no:
 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1977-06-10-82

For oss sportsfiskere er det paragraf 2, 3 og 4 som er de som virkelig betyr noe. Paragraf 2 sier noe om hvor loven gjelder. Merk at utdraget under er forkortet så det bare berører temaet vårt:
"Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt......
Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer."

Paragraf 2 sier at loven gjelder oss som vil ferdes på vann og vassdrag. Det er verdt å merke seg at loven IKKE skiller på typen motor, med andre ord er elektrisk motor sidestilt med forbrenningsmotor her.

Lovverket skiller ikke på elmotor og forbrenningsmotor.

Paragraf 3 er enkel og trenger neppe videre forklaring:
"I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven."

Paragrafen sier at utgangspunktet er forbud, men så finnes det noen unntak der man kan bruke motor i utmark og det er de unntakene vi må passe på at vi holder oss innenfor. Unntaket som betyr noe for oss sportsfiskere finner vi i paragraf 4. Igjen har jeg forkortet så vi fokuserer på det som er relevant for sportsfiske:
"Ferdsel med motorfartøy er tillatt på innsjøer som er 2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inngår som en del av et farbart vassdrag. Kommunen kan likevel bestemme at ferdsel som nevnt helt eller delvis ikke skal være tillatt."

Oppsummert sier paragraf 4 at vi kan bruke (el-)motor i vann som er minst to kvadratkilometer, men at kommunen kan forby dette lokalt. Merk at kommunale myndigheter IKKE kan gi generelle unntak fra loven, men de kan angi strengere regler lokalt. Det samme gjelder grunneieren eller dennes representant (feks en som leier grunnen). Disse kan sette strengere regler men de kan ikke gi deg unntak. (Dette står forøvrig i paragraf 10)

Du kan søke om dispensasjon, dette står det mer om i paragraf 5 og paragraf 6. Men dette er neppe relevant for deg og meg som skal på en tur eller tre.

Hvordan måle hvor stor innsjøen er?

Oppfører gjedder som er fanget og sluppet fra et garn seg forskjellig fra gjedder som er fanget og sluppet fra krok? Hvor mye vandrer gjedder? Er noen gjedder mer aggressive enn andre? Hvordan reagerer gjedder på mye båttrafikk (og fisking), kontra dager med lite båttrafikk?

Dette er noen av spørsmålene man forsøker å få svar på i Haldenvassdraget om dagen. Et bestemt område i en av sjøene i vassdraget brukes som petriskål, og i helgen hadde jeg gleden av å være en av de som er bedt om å bidra til prosjektet. Leder og ansvarlig er Thrond Haugen ved NMBU (det jeg kaller Landbruksskolen, noe jeg kjapt fikk vite at det IKKE er.) "Vår mann" på stedet Aksel, som skriver sin masteroppgave basert på prosjektet. Prosjektet er hovedsakelig finansiert fra Utmarksavdelingen Akershus og Østfold, men også NMBU, fylket, grunneiere og litt "rester" fra øvrige prosjekter. Som referanse så koster en av de akustiske senderne som plasseres i buken på de større gjeddene rundt 4000 i innkjøp, og med rundt 40 gjedder svømmende rundt med en slik i buken skjønner man fort at kunnskap basert på seriøs forskning ikke kommer av seg selv.

Grunnet sosiale forpliktelser var undertegnede ved rampen først rundt 15.30 lørdag 12.10.19.

Straks klar nå, 2 minutter etterpå bøttregnet det.

Fiskekort måtte jeg dog ha uansett, forskning eller ei, og siden jeg ønsket å trolle på lørdagen ble det da et trollingkort.

Fiskekort via inatur.

Etter litt om og men fikk jeg tak i lokal helt Martin Buer, så jeg fikk skjema og info om hva jeg skulle gjøre. Dermed ble klokken 17.15 innen jeg hadde den første stangen klar, men det ble trolling frem til 18.45. Jeg fikk ikke et eneste napp, men målet var da også først og fremst å se på ekkolodd og dybdekart og gjøre meg kjent, slik at jeg skulle være godt forberedt til neste dag. Jeg har riktignok fisket i dette området en gang tidligere, men det var i forbindelse med en abbortur i fjor, og kunnskap om hvor fisken står er ferskvare med kortere holdbarhet enn H-melk i solveggen.

Ikke overraskende var det endel byttefisk å se pelagisk, og tildels svært mye plankton som du ser som "grums" på skjermbildet under:

HDS via Link-appen til IPhone

Jeg har som nevnt lite og utdatert erfaring herfra, men mye plankton tyder på mye mat til byttefisken, og mye byttefisk betyr ofte gode forhold for rovfisk som gjedde. I de grunnere områdene var det langt mindre plankton, men tidvis endel agnfisk uansett.

Noe grunnere vann, mindre plankton men fortsatt mye byttefisk.

Deler jeg skjerm med ekkolodd og kart ser det slik ut:

Mye byttefisk i sundet

Selv om det ikke ble noe på trollingen lørdag kveld, hadde jeg et brukbart grunnlag for å mene noe om hvor byttefisken var i området det skulle fiskes i, så troen for søndagens spinnfiske var god da jeg køyet.

Mordor i det fjerne.

Planen min var opprinnelig å overnatte i båten, men da de to fra NMBU hadde en hytte de disponerte fant jeg frem min mer sjarmerende side. Det gjorde susen og dermed ble liggeunderlag på dørk byttet ut med seng. En meget positiv bieffekt var muligheten til å skravle litt med gutta om prosjektet, som rett og slett er unikt, men mer om det senere.

Neste morgen plukket jeg opp Ole med en plan om spinnfiske i områdene jeg hadde sett meg ut dagen før. Med raskt fallende vanntemperatur og et barometer som riktignok steg 3-4 hakk fra lørdagen men fortsatt var lavt rundt 985, var planen sakte og rolig spinnfiske på kanter.

Fisket startet veldig tregt tregt, men vi klarte å lure opp en fisk før felleslunsjen 13.00. Vi hadde et par bomhugg også, og de fleste kom selvfølgelig i minuttene før vi skulle avbryte for lunsjen.

Felles lunsj når man er flere utpå er forresten en veldig undervurdert happening. Hyggelig å hilse på en haug med petri-brødre, skravle litt og utveksle erfaringer fra dagens fiske. For vår del hadde vi egentlig gjort det helt greit, og det er det aldri feil å få bekreftet.

Aksel til høyre, studenten som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet.

Vi ble en håndfull båter til lunsj.

Aksel, karen som skriver sin master på bakgrunn av prosjektet, viste oss også hvordan sporingen av gjedder med de akustiske sporingsenhetene fungerer. Her sporer de gjedde nummer 78, en hunfisk fanget i garn i april.


Hver sporingsenhet avgir en unik lyd som gjør at man kan identifisere den enkelte gjedde i prosjektet. Ved hjelp av lyttebøyer spredd utover i området kan man følge hver enkelt fisk, og siden plotte bevegelsene deres. På bakgrunn av det kan man si noe om hvordan de oppfører seg, hanfisk kontra hunfisk, små kontra større, garnfanget kontra sportsfisket, etc etc. Liknende forsøk har vært gjort i for eksempel Tyskland, men aldri i et område med så stor total dybde. Dette er med andre ord ikke bare unikt på norsk nivå, det er unikt på internasjonalt nivå. Det skal bli utrolig spennende å følge prosjektet fremover mot den ferdige oppgaven som skal leveres i mai 2020.

Tilbake til fisket så var Ole og jeg tro mot planen, å fortsatte å denge løs i området vi hadde sett oss ut etter lunsj. Totalt endte vi på tre gjedder. Ingen store, men i dag var det ikke størrelse som var av betydning, det var data til prosjektet.

Dagens første.

Dagens andre (foto; Ole Fosby)

Dagens tredje (foto; Ole Fosby)

Vi brant endel fisk i tilslaget, for min del sikkert fire som tok "i slakken", enten ved spinnstopp eller da jiggen sank mot ønsket fiskdybde etter kastet. Hadde vi landet alt vi var borti hadde det vært en kjempedag, men sånn er fisket.

Triploggen på min Simrad GO xse antyder at det var lov å være sliten da vi ga oss 17.00:

-

Nesten 11 timer fisking.

De to studentene har laget en liten film også, som kan sees her:



PS.
Dette er ikke første gang vi i Team Colibri fisker for forskning, les gjerne Atles rapport fra en uke med sportsfiske etter makrellstørje.

Etter en tur med ørret og laks som mål, men bare gjedde i båten, var det tid for en fisketur med gjedde som mål.

Teamet ved Atle, Dag Christer og undertegnede er påmeldt European Pikemasters, en europeisk konkurranse der innledende runde handler om å få fem gjedder, lengst totallengde vinner innledende runde.

European Pikemasters

Alle deltagende team er delt inn i grupper, og de tre beste i hver gruppe går videre til avsluttende runde, en helg der de beste "møtes" til dyst. Man fisker der man vil dog, hele Europa er konkurranseområde.

Team Colibri er i gruppe D, der ligger vi foreløpig på en 8. plass. I følge reglene skal det lastes opp to bilder av hver gjedde man registrerer, ett poseringsbilde og ett bilde der fiskens lengde fremkommer. 

Men nok om konkurransen, og mer om lørdagens gjeddefiske som foregikk i et av de større vannene på Østlandet. Målet var gjedde, og her skulle det denges litt og trolles mye. Dag Christer var dagens kaptein og jeg matros. Helt fint for meg å la min egen Starweld få stå i garasjen og tørke etter lørdagens våte harrytur.

Dagen begynte grå og trist da jeg møtte Dag Christer ved båtrampen, men det var uansett to "taggade" karer som la seg til ved en kant for å denge ymse gummi. Vi prøvde oss ved et par plasser, så skiftet vi taktikk til slowtrolling. Dags Motorguide Xi5 med tilhørende 24V Skanbatt lithiumsbatteri var de som fikk jobbe resten av dagen, som ble tilbragt kun med elektrisk fremdrift i 1,2-1,4 knop.

Stangparavaner, Great White nærmest og Ghost Supracruz ytterst

Dag Christer og jeg fikk dog jobbe litt vi også, for det ble en bra dag med 9 gjedder i båten og minst seks bomhugg. Her er de to største på 70 og 97 centimeter, begge meldt inn til EPM.

Konkurranse = vi måler det meste og de fleste.

Dagens største.

 Poseringsbildet av den minste av de kan vi hoppe over, men Dag Christer sin var riktig fin.

Fin høstgjedde med en eldre skade

Fisken hadde en eldre skade og manglet deler av gjellelokket på sin høyre side, men selve gjellebuene var uskadde og fisken i fin form ellers.

For de som lurer var dagens vinnere på gummisiden Westin ShadTeez og HypoTeeze. For min del i fargene searchlight og motoroil.

Det var to fornøyde og lett solbrente karer som satte kursen mot rampen klokken 18.25.

Mercury 115 Pro XS på vei hjem