Så var det Humminbirds tid til å fornye en hel modellserie.

Høstens ryddesjau fortsetter, nå er det en påhengsmotor som trenger ny eier.

EDIT: Motoren er solgt til Sebastian
Motoren er en Mercury F30 ELPT fra 2008. Oversatt til mindre teknisk sjargong betyr det at det er en 30HK firetakters motor med elektronisk innsprøytning (EFI) og tre sylindre. Motoren har elektrisk trim/ tilt, elektrisk tenning og lading. Kontrollboks for gir/ gass, løs tank og slange medfølger og motoren er klargjort for TeleFlex-styring. Motoren har lang stamme.

For å vite om denne motoren passer på din båt, må du måle høyden på akterspeilet ved motorfestet:

• Ca 38 cm (15") er KORT STAMME
• Ca 51 cm (20") er LANG STAMME
• Ca 62 cm (25") er EKSTRA LANG STAMME

Du bør ikke under noen omstendigheter montere en motor som ikke har passe lengde på stammen i forhold til din båt. Motorer kan flyttes noen centimeter opp/ ned på akterspeilet for finjustering, målene over er omtrentlige.

Original aluminiumspropell medfølger. Motoren går som en klokke, og er minimalt brukt. (Estimert til ca 20 timer, dvs knapt innkjørt). Motoren har knapt driftstimer da tidligere eier ble syk, og motoren har derfor stått lagret innendørs i 3 år uten å brukes.

Det er ingen hemmelighet at det forventes ny fiskeforskrift for Tyrifjorden, men hva kan vi vente oss av den?

Den eksisterende forskriften ligger på Lovdata.no:
https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/2003-03-14-382

For ordens skyld oppsummerer jeg noen nøkkelpunkter, jeg anbefaler på det sterkeste at alle som skal fiske i Tyrifjorden leser originalen i linken over.

• Fiske er tillat med stang, pilkestikke og håndsnøre med sluk, flue, krok med agn, utrigger (planer boards), djuprigger, bunnsatte garn, teiner og ruser.
• Dorgefiske er tillatt med inntil 5 stenger eller snører per båt, inkludert djupriggere og utriggere, med en sluk (wobbler, spinner, o.l. krokredskap) per snøre, dvs. totalt fem stk. per båt. Maksimum avstand til brett skal ikke overstige 30 m
• Garnfiske er tillatt med bunnsatte garn med maksimum høgde 2 m. Garnlenkene må ha en avstand på minst 50 m fra annen garnlenke. I Steinsfjorden er flytegarn med maksimal høgde inntil 6 m tillatt.
• Det er til enhver tid forbudt å bruke annen redskap enn stang og håndsnøre nærmere elve- og bekkeos enn 100 m.
• I tidsrommet fra og med 1. august til og med 30 september, er det innenfor linja fra ytterste punkt på Røysetangen (UTM 32VNM650599) til Egge stasjon (UTM 32VNM642661), og Randselva til Viul kraftverk, samt Sokna til Sørgefoss, kun tillatt å benytte stang og håndsnøre til fangst av fisk. Fra og med 1. oktober til og med 30. april er alt fiske i Storelva, Randselva til Viul kraftverk og Sokna til Sørgefoss forbudt.
• Fra og med 1. oktober til og 30. april er alt fiske forbudt sør for linja fra Hervikskjæret (UTM 32VNM566502) til utløpet av Engelstadbekken (UTM 32VNM572501) og ned til linja fra Haslerudtangen (UTM 32VNM548467) til Knytningsberget (UTM 32VNM552468).
• I Tyrifjorden og Steinsfjorden skal fanget ørret som er mindre enn 40 cm fra snuten til halefinnens midterste stråler straks settes ut igjen uskadd.
• Faststående redskap skal være merket i begge ender med eiers navn og adresse på lett synlige bøyer på minimum 10 x 10 cm.

Forskriften erstattet tidligere forskrift fra 2001. Merk at Ringerike Sportsfiskere har et langt strengere lokalt regelverk for de strekningene av Randselva de kontrollerer. Det regelverket kan du lese HER.

Det er som kjent først etter at dassen har brent ned at man virkelig kjenner trøkket. Dette litt folkelige uttrykket viser til at det ofte må gå så langt at noe er helt ødelagt, før man forstår viktigheten av å bevare det. Fisket i Tyrifjorden er langt fra ødelagt, men står ovenfor flere "brannstiftere". Jeg nevner i fleng:

• Skarv
• Mink
• Generell forurensning
• Miljø- og habitatødeleggelse
• Skjev beskatning
• For stor beskatning
• Innføring av nye arter
• Endret klima
• Genetisk utvanning

Når man skal forvalte et så stort og variert vassdrag som det Tyrifjorden tilhører, er det store dimensjoner på ting. Tyrifjorden med tilhørende fjordarmer dekker ca 140 kvadratkilometer, og tar vi med områdene som drenerer til Tyrifjorden snakker vi om et areal på flere tusen kvadratkilometer. Ansvaret for regelverket er i praksis så uklart som det er mulig å få til, fordelt på Fylkesmannen, Fylkeskommunen, NVE og kommunene. Til sist kan lokale rettighethavere (Grunneiere og foreninger disse har satt ut rettigheter til) legge på strengere begrensninger. Men felles for alle disse er at Forskriften er minste felles multiplum, lokale regler kan ikke være mindre restriktive enn Forskriften. Eventuelle lokale ønsker om oppmykning kan søkes om til Fylkesmannen, og får typisk en tidsbegrensning. Jeg er personlig for lokaldemokrati, men det går en hårfin grense mellom lokal styring og sentral ansvarsfraskrivelse.

Det er dette det handler om, vi vil se flere slike.

Ja, forvaltningen er komplisert. Ja, det er mange interessenter. Ja, forskning på området kan tidvis være mangelfull eller uklar. Nei, dette er ingen unnskyldning for å ikke gjøre noe.

Ærlighet varer visstnok lengst, så det kan være på sin plass å tydeliggjøre mitt personlige motiv. Som sportsfisker kjemper naturligvis jeg for mine interesser. Jeg er ingen Mor Theresa som vil redde verden, jeg er en egoist som ønsker at mine behov for givende tidsfordriv på fritiden skal vektlegges. Når dette er sagt, er det verdt å nevne at det går an å ha to tanker i hodet samtidig, og at vårt demokratiske samfunn nettopp er basert på at summen av mange ønsker skal danne basis for lover og regler, til fellesskapets gode. Jeg er for eksempel FOR næringsfiske, og FOR et sterkt og lønnsomt lokalt næringsliv, og ser ikke at dette nødvendigvis skal gå på tvers av mine mer personlige ønsker.

Da burde bakteppet for å synse litt om de kommende reglene være på plass.

Trolling.

Ja, jeg mener trolling bør være tillat etter alle arter i Tyrifjorden. Om man skal kunne fiske med 4,5 eller ti stenger bryr jeg meg egentlig lite om. Som nevnt i en tidligere artikkel ser jeg ikke at det er antall stenger brukt som er avgjørende for hverken antall fisk eller opplevelsen. Jeg ser heller ikke at det er av betydning om man bruker planerboard eller stangparavaner all den tid det benyttes inntill fem stenger. Derimot ser jeg at planerboard kan være en torn i øyet hos de som ikke driver med trolling, og ser på det som fornuftig at man forbyr planerboard. Dette vil effektivt begrense de få som ikke klarer å forholde seg til maksimalt fem stenger i dag. Det er i praksis ikke effektivt å fiske med ti stenger og paravaner selv om det teoretisk kan gjøres. Fem stenger og paravaner går derimot helt fint. Samtidig må vi som sportsfiskere være villige til å gi fra oss noe vi også, all den tid vi så tydelig vil at de som bruker faststående redskap skal begrense seg.

Planerboard

Det jeg IKKE liker med stangparavaner er at de går litt ut over opplevelsen av å kjøre fisk. Med planerboard er kjøringen av fisk "fri", men med stangparavaner har man paravanen koblet på sena hele tiden, og dette ødelegger litt av følelsen. Men med tanke på fiskets effektivitet har det ingen betydning.

Fem stenger er nok.

Røyebestanden i Tyrifjorden er lite beskattet ved sportsfiske i dag, og dyprigg er en enkel måte å få redskapen sin ned på dybder aktuelle for røye. Jeg ser derfor helst at dyprigg fortsatt tillates. Dette bør ikke ha stor påvirkning på ørretstammen, langt på vei de fleste ørretene på trolling tas enten uten bruk av dyprigg eller med dyprigg fisket såpass høyt i vannet at en blyparavan eller Dipsy Diver gjør samme nytten. Å forby dyprigg vil i mine øyne fjerne beskatning av en art som beskattes lite, og samtidig ha minimal effekt for fisket etter den arten vi ønsker å verne.

Ja takk til mer røyefiske.

Med tanke på at sportsfiske i stadig større grad beveger seg mot et fiske med selektivt uttak av fisk, er det naturlig å se på metoder som kan gi mindre skader på fisken. I mine øyne er det helt unødvendig å bruke mer enn en treblekrok per sluk/ wobler/ spinner etter fiske etter ørret. Det bør vurderes om det kun skal være tillat med en enkeltkrok per sluk/ wobler/ spinner, slik det gjøres i flere utenlandske vann og vassdrag. Det finnes mye dokumentasjon på at en enkeltkrok både kroker godt, og gir mindre skader på fisken. Siden denne problematikken først og fremst gjelder ved ørretfiske, kan man vurdere formuleringer som gjør at ørret fiskes med enkeltkrok, mens man fortsatt kan fiske abbor/ gjedde med flere kroker. Moderne gjeddefiske med store jigger forutsetter i praksis bruk av to treblekroker.

Steinsfjordgjeddene bør vernes

I Steinsfjorden bør planerboard forbys, og antall stenger brukt samtidig reduseres. Delvis fordi storgjeddebestanden i Steinsfjorden desperat trenger et vern, og fordi fjordarmen er såpass smal at bruk av planerboard i praksis virker sjenerende dersom det er mer enn et par båter der inne. For min del hadde jeg gjerne sett at trolling/ dorging ble forbudt i Steinsfjorden i det store og hele og at kun spinn- og vertikalfiske ble tillat her. Dette er radikalt, men storgjeddene i Steinsfjorden er i enda dårligere forfatning enn storørreten i selve Tyrifjorden.

Det vil være naturlig å se på fredningstid for trolling, spesielt opp mot Nordfjorden. En slik fredning vår og høst vil spare endel ørret, samtidig som det er et tiltak som allerede finnes mange andre steder og er lett å kontrollere. Det er naturlig at en slik fredning sammenfaller med tilsvarende fredning i elvene som renner ut/ inn av Tyrifjorden.

Se ellers bemerkninger om baglimit samt minste- og maksmål.

Øvrig sportfiske.

Fisket i elvene kan andre langt mer om enn meg, men for sportfiske i selve Tyrifjorden ser jeg på dagens regler som tilfredsstillende. Se ellers bemerkninger om baglimit samt minste- og maksmål.

Oter.

Oter er forbudt i dag, og jeg ser helst at forbudet opprettholdes. Oter brukt slik de fleste bruker det (med fluer eller bittesmå woblere) går spesielt på ørret. Vi ønsker at det totale uttaket skal begrenses, og å tillate en fiskeform som allerede er forbudt virker mot denne hensikten.

Garn.

Storruse.

Ved bruk av storruse ser jeg det som en selvfølge at det påbys at all ørret skal slippes uskadet tilbake, og at øvrige fisk nevnt under Minste-/ maksmål også slippes ut. Storrusen i seg selv ser jeg ikke som noe problem, sikbestanden i Tyri trenger beskatning og den rask voksende bestanden av mort likeså. En storruse som røktes jevnlig, er skånsom og selektiv og er i mine øyne en svært mild form for faststående fiskeredskap. Jeg ser gjerne at Ferskvannsfisk AS får tilskudd for å fiske både mort og sik, men spesielt mort som er en kunstig innført art i vassdraget med potensiale til å ødelegge mye.

Jeg er kritisk til at hvem som helst kan sette ut en slik ruse, dagens forskrift har ingen begrensing og det er i praksis opp til den enkelte grunneier hva han/ hun tillater. En begrensning av dette i forskriften, slik at feks ruser med ledegarn må søkes om, er på sin plass. Da blir det også langt mindre fristende å bruke en slik ruse etter ørret, siden man risikerer at dispensasjonen trekkes tilbake.

Minste-/ maksmål.

Forskning viser at dette kan ha større betydning for lokale fiskebestander enn øvrige regler. Det er grunn til å anta at maksmål har langt større betydning for FREMTIDIG rekruttering til en bestand enn minstemål eller å begrense fisketid eller redskapsbruk. Med det mener jeg at du skal ha en BETYDELIG innskrekning i fisketid (feks ved bruk av lange fredningsperioder) for å erstatte manglende bruk av maksmål. Den samme forskningen viser også en klar sammenheng mellom beskatning av store individer i en bestand, og manglende rekruttering. Dette kommer rett og slett av at en ørret på 5 kilo har betydelig mer rogn enn en på 2 kilo, og er lett forståelig.

Det som kanskje ikke er like lett forståelig er at et uttak fokusert på de store individene også påvirker fisken genetisk. Dette bør egentlig ikke komme som noe sjokk, Norges nest største eksportnæring er basert på å avle frem laks som vokser uvanlig fort. Når man kan avle frem den egenskapen, sier det seg selv at man også kan avle frem det motsatte, altså dårlig vekst. Her gir dagens praksis med kun minstemål et skikkelig uheldig utslag, vi mennesker gjør det fordelaktig for ørreten Å VÆRE LITEN. Praksisen vil på sikt påvirke arten, siden individer som vokser langsomt har større sjangs for å lykkes med sin gyting, enn individer som vokser fort. De som vokser fort ender opp som vår middagsmat, de som vokser sakte får gyte igjen og igjen. Dette er svært lite ønskelig for meg som sportsfisker, og innebærer en moralsk utfordring i form av at vi indirekte tukler med artens naturlige utvikling. (Sportsfiske er fult av moralske dillemaer, men akkurat dette dilemmaet kan man enkelt gjøre noe med.)

Jeg ser derfor ikke noen grunn til å endre på dagens minstemål på 40 cm, men ønsker at det innføres et maksmål. Jeg ser helst maksmål for flere arter enn bare ørret også. Gjedde over 70 cm, abbor over 40 cm og ørret over 55 cm bør slippes pent ut igjen, levende eller døde. Centimetermålene her kan sikkert diskuteres, men de er ikke hentet helt ut i fra løse luften. Man skal ikke lengre enn et par kilometer østover før slike maksmål for ørret og gjedde er en realitet og fungerer. (I OFAs vann.) Vi nordmenn har allerede en flere generasjoner lang tradisjon for fang og slipp av undermålere, så jeg ser ikke at det skal være mer eller mindre problematisk å gjennomføre dette for større individer.

Røye ser jeg som problematisk å ha både minste- og maksmål på, siden en del av de uansett ikke klarer seg da de fiskes dypt. Det foregår for tiden et stort forskningsprosjekt på fang og slipp på røye i Sverige, og før resultatene derfra foreligger ønsker jeg å se saken an.

Baglimit.

Baglimit er et ny-norsk ord for at man ikke kan ta opp mer enn et gitt antall fisk innenfor en bestemt tidsperiode. Heller ikke dette er nytt for nordmenn, det praktiseres for eksempel i mange lakseelver, både som baglimit per døgn og per sesong. Samtidig er hele vårt næringsfiske i saltvann basert på baglimit, bare at vi der kaller det "kvoter" i steden. Dersom vi får gjennomført maksmål, ser jeg ikke helt behovet for baglimit, men uten vern av de største individene ser jeg på baglimit som en NØDVENDIGHET. Et eksempel kan være baglimit på to ørret per døgn, og 10 per sesong. Når man dette må man rett og slett finne seg noe annet å holde på med enn å fiske ørret.

Problemet med baglimit er å kontrollere det. Hvem vet egentlig om Hvermansen har kakket 5, 10 eller 50 ørret i løpet av en sesong? Baglimit kan fort føre til mistenksomhet mot de som er mye på vannet (eller langs elven) og er i mine øyne en klart dårligere løsning enn maksmål. Undertegnede er for eksempel en av de med hundrevis av timer på Tyrifjorden hvert år, men de fleste av disse timene brukes på andre arter enn ørret. Men akkurat det vet selvfølgelig ikke andre om, ved mindre de leser bloggen min...

Fiskekort.

Her dukker det opp noen juridiske problemstillinger, men teknisk sett er IKKE fisket i Tyrifjorden fritt og man kan derfor kreve fiskekort. Jeg ønsker en fiskekortordning styrt av en ideell stiftelse hvor representanter fra fiskeforeningene, de største grunneierne og offentlig forvaltning sitter i styret. Regnskapet skal bekjentgjøres hvert år, og inntektene skal gå til tilrettelegging av alt sportsfiske i Tyrifjorden, samt finansiere oppsyn med begrenset politimyndighet. (Oppsyn skal ikke være lønnet arbeid, jeg tenker her på refundering av drivstoffkostnader og kursing av personell.)

Som diskutert i diverse (lukkede) møter med både offentlig myndighet og lokale foreninger, bør et Fiskeoppsyn i Tyrifjorden ha en "mild" tilnærming. Med det mener jeg at målet må være informasjon og atferdsendring, ikke å drive inn gebyrer eller krangle om paragrafer. Else i prosjektet Bærekraftig Stamme foreslo å omdøpe Fiskeoppsynet til Fiskeinformasjonen, og det virker som et fornuftig utgangspunkt. Det er mitt inntrykk at de som fisker i Tyrifjorden ønsker en god og bærekraftig stamme av ørret, og er villige til å gjøre det som skal til. Informasjon og læring er nøkkelord her, ikke gebyrer og belæring.

Rapportering.

Det er to måter å få mennesker til å endre atferd, den ene er pisk og den andre er gulrot. Den meste effektive atferdsendringen får man ved å bruke begge deler samtidig. Fiskeoppsyn har vært nevnt tidligere, og vil kunne utgjøre en mild form for "pisk".

En enkel form for gulrot er å vise folk at det nytter. Per i dag finnes det ingen offentlig statistikk som viser utviklingen i fisket i Tyrifjorden. Her kan vi slå to fluer i en smekk, både skaffe dokumentasjon på effekten av tiltak, og vise folk at det nytter (i værste fall at det ikke nytter). Innrapportering av fangst, både under sportsfiske og ved bruk av faststående redskap, vil på sikt danne et godt statistisk grunnlag. En slik ordning bør være nettbasert, og resultatet må være offentlig tilgjengelig via samme nettside. Man behøver ikke å vise navn på fiskere i en slik løsning, poenget er å få vite noe om hva som tas av (rov)fisk i Tyrifjorden.

Undertegnede har ikke kompetanse til å lage en slik innrapportering, men kan gjerne bidra til å drifte den.

Oppsummert.

Noen vil kanskje synes at dette virker drastisk, spesielt å godta forbud mot planerboard og innføring av maksmål. Planerboard eller ei er som nevnt ikke viktig for meg, men et forbud løser et praktisk problem. Derimot ser jeg på innføring av maksmål, rapportering og innskrenkninger i garn-/ rusefiske av store individer som de klart viktigste punktene.

Samtidig MÅ en ny forskrifts begrensinger være velbalansert mellom interessegruppene, uten en slik balanse vil de som føler seg urettferdig begrenset fort føle at de kan rettferdiggjøre å bryte Forskriften.

Min skissering av Forskrift, er unektelig mer komplisert enn dagens. Jeg ser at en slik forskrift er tyngre å håndheve, og at informasjon om Forskriften må ut til "folket". Men når folk flest er i stand til å ta førerkort og nær sagt en hvilken som helst jobb krever flere år på høyskole, ser jeg ikke at det å lese en forskrift før man drar på fisketur skal være så veldig vanskelig. Dette er ikke vanskelig dersom man vil gjøre en innsats, det er derimot veldig komplisert hvis man har en annen agenda enn å bedre sportsfisket i Tyrifjorden...

De to tidligere debattinnleggene mine kan leses her:
Næringsfiske
Trolling vs elvefiske

Denne artikkelen er skrevet av meg som privatperson, og gjenspeiler ikke noe annet enn min personlige oppfatning. Den kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre personers eller foreningers syn.

En nyere Silver Colibri er innkjøpt, og da ser den eldre etter ny eier.

EDIT: BÅTEN ER SOLG!

Dette er altså båten du har sett i utallige turrapporter her på bloggen. Den ble kjøpt i mars år 2000, og siden den gang har den vært brukt flittig. Båten står nå i Rygge.

Båten

Silver er en finsk båtprodusent som består av utbrytere fra Buster-produksjonen. De spesialiserte seg tidlig på båter med aluminiums ytterskrog og glassfiber innerskrog, markedsført under navnet AluFibre. Utbryterne ønsket å lage båter med bedre egenskaper i litt sjø, og med smartere og mer lydløst innerskrog. I mine øyne lyktes de med dette, og Silver har i alle år vært en av mine absolutte favorittmerker for båter under 5,5 meter. De to største fordelene med kombinasjonen av aluminium og glassfiber, er at du har aluminiumsbåtens fordeler, kombinert med glassfiberbåtens lydløshet og enkel tilpassning. Dagens modeller har dessverre vandret seg helt vill designmessig, og er nå dominert av voldsomme styrekonsoller som tar opp det meste av plassen i båten.

Men før var det altså meget bedre, og båten til salgs er en av disse med fornuftig planløsning. Båten er SecurMark-merket, og selvfølgelig uten heftelser. Intern layout består av bakerste tofte, med stort låsbart lagringsrom under som skjuler batteri og bensinkanne pluss endel baggasje, midtofte som kan demonteres, og fronttofte med lagringsrom under. Båten har skikkelig motorbrønn, som selvfølgelig er drenert. På hver side av motorbrønnen er det mulig å stå ved håving av fisk i dorgefart. Båtens dekk er selvlensende, og den interne dreneringen av selvlensen er skiftet.

Båten er bred i forhold til sin lengde, og svært stabil. To mann kan stå på ripa uten at båten kantrer, og det er uproblematisk for to stykker å stå og spinnfiske fra båten. Dette kombinert med høy rekke gjør båten trygg i forbausende grov sjø. Jeg har eksempelvis brukt båten i Vestfjorden i Lofoten, midt utpå Vänern, og krysset tvers over Yttre Oslofjord med vind på 17 m/sek. Det siste vil jeg dog ikke anbefale å gjenta, nær sagt uansett type båt.

Teoretisk kan båten ros, og det er åregaffelholdere montert. Dette er dog ikke en form for fremdrift jeg vil anbefale. Som du vil se på bildene lengre ned, har en enkel padleåre vært trofast følgesvenn for meg, kjekt å ha dersom man feks kommer inn på så grunt vann at man ikke kan bruke motor.

Båten har original Silver styrekonsoll, med original Honda turteller montert. Toppen av konsollen rommer to 5" skjermer eller en 9" skjerm, ytterligere skjermer kan om ønskelig festes på siden av konsollen med RAM-fester. (Da jeg brukte båten som min primære fiskebåt hadde jeg tre 5" skjermer.) Merk at det følger med en 5" kartplotter.

Rent skrog veier i følge Silver ca 205 kg og er 405 cm langt, 180 cm bredt og stikker 20 cm dypt. Den er CE-godkjent for fire personer og har flyteelementer som gjør den usenkbar. Flytelementene er uskadede og tørre. Før modellen ble tatt ut av Silvers produksjon, hadde den en veiledende pris på 54.250,- for skroget alene. Denne båten var faktisk den første Silver Colibri som ble solgt i Norge.

Båten er mye brukt, og har skjønnhetsfeil som man må forvente på en båt fra 1999 som har vært flittig brukt. Det er KUN brukt syrefaste skruer ved ettermontering av utstyr på båten, og den har ingen korrosjonsproblematikk hva jeg vet. Bortsett fra de siste to årene har båt, motor og henger vært lagret innendørs i garasje.

Teksten fortsetter under bildeserien.

Dalbergså, Vänern

Åmål, Vänern

Trolling midt utpå Vänern

Nattleie i Isesjø

Lett å dra 1

Lett å dra 2

Klar for tur

Nattleie i Steinsfjorden

Klar for fiskekonkurranse (foto; Erik Walman)

Kan ta det med ro i starten, vi tar de uansett igjen (foto; Erik Walman)

Klar for trolling (foto; Andreas Næristorp)

En av mange bra fisk fra Silveren

Tåka kommer sigende mot baugen i Tyrifjorden

Kler du deg godt, kan åpen båt brukes hele året, med aluminiumsskrog er litt is ingen hindring!

Utstyr rigges ned etter tur på Tyrifjorden

V-bunn og justerbart ekkoloddgiverfeste.

Justerbart ekkoloddgiverfeste.

4,6 kg med ørret fra Randsfjorden i Silver Colibri

Strandhugg i Randsfjorden

I plan på Tyrifjorden

Trollingrigget i Vansjø

Klar for tur i Saltstraumen

Sjøsetting i Nusfjord

Trollingrigget i Mjøsa

Kan sjøsettes i nærmeste steinrøys...

7 kilo ørret fra Vänern

Motor

Båten selges med en av to alternative motorer, kjøper kan selv velge hvilken som er aktuell. Det er Hondaen som står på båten i dag. Begge er 2008-modeller, 3-sylindrede, har EFI (elektronisk innsprøytning), elektrisk start, lading, elektrisk tilt og ratt/gass fjernstyring. De veier også omtrent det samme, i underkant av 100 kg.

Honda BF50 med alupropell. Denne motoren har stått på båten siden 2008, da den erstattet en BF50 med forgasser. Motoren er SecurMark-merket, og er den fjerde Hondaen som har stått på båten. Motoren går som en klokke, er tatt service på hver høst av min far eller meg, og er 95% ferskvannskjørt. De gangene den har vært i saltvann har den vært ferskvannskjørt før lagring. Med denne motoren og en Solas stålpropell har båten en toppfart på 34 knop, går i plan med fem voksne og kjører fra det meste av firemeters skjærgårdsjeeper der ute. Motoren løfter uten problemer skroget i plan. Hondaen har endel driftstimer, men ikke skremmende mange siden jeg ble far i 2009, og i praksis begynte å bruke dagens båt (en Guymarine Evada) i 2013. Det er derfor bare et par år at motoren virkelig har fått driftstimer og estimert antall er rundt 700.

Mercury 30HK med original aluminiumspropell. Denne motoren fulgte med den nye Silveren vi har kjøpt, og har i følge tidligere eier en estimert driftstid på 20 timer, den er altså tilnærmet ubrukt. Motoren er testkjørt av oss, og går som en klokke. Den tar lett båten i plan (forbausende mye bedre enn Hondas BF30), og er et godt alternativ for deg som oftest fisker alene, men innimellom er to ombord.

Båthenger

Hengeren som medfølger er en BK 750. Denne hengeren er langt over de enkleste småbåthengerne på markedet. Den følger bilen godt, uten å ville spore ut om du ved uhell skulle komme over 60 km/t. Den har metallskjermer du kan stå på, noe som er utrolig praktisk når ting og tang skal ut eller opp i båten mens den står på hengeren, og det gjør det til en lek å klatre ombord. Den har hvitt lys på hver skjerm, som igjen gjør at det er mye enklere å rygge med hengeren i mørket, her er du aldri i tvil om nøyaktig hvor hengeren befinner seg. Det elektriske anlegget fungerer selvfølgelig som det skal, og hjullagrene har ikke vært "badet". Hengeren kan enkelt låses med hengelås, du behøver ikke tung og stor spesiallås. Det er ettermontert justerbart nesehjul på hengeren, for enkel håndtering uten bil.

Hengeren har skikkelig vippe, som både gjøre det lettere å vinsje båten av og på, og gjør det enklere å sjøsette/ ta opp på naturramper. Hverken lysanlegg eller skilt behøver å fjernes når båten skal av og på, så her er det bare å ta av stroppene og sjøsette.

Hengeren ble kjøpt 26.03.09.

Øvrig utstyr

- Nordmark de Lux stangholdere, fire stykker. Markedets beste justerbare stangholdere. To foran og to bak.
- Lowrance Globalmap 5300 iGPS kartplotter.
- Justerbart feste for ekkoloddgiver.
- BlueSea sikrings- og bryterpanel.
- BleSea negativt koblingsbar
- NMEA2000-interface for motordata til kartplotter. (Honda.)
- Herdet kjetting

Om ønskelig kan et ekstra justerbart feste for ekkoloddgivere medfølge. (På bildene sees båten med diverse annet utstyr som Big John planerboardmast, Canon Dyprigg og Clas Ohlson stangholderstativ. Dette medfølger ikke.)

BlueSea-panel

BlueSea koblingsbar

Det er med tungt hjerte jeg ser min drømmebåt legges ut for salg. Denne har gitt meg utallige fiskeopplevelser opp gjennom årene, og har i mine øyne en perfekt kombinasjon av sjøegenskaper, fartsegenskaper og håndterbarhet. En "fiskeracer" som er lett nok til å dras med nær sagt hvilken som helst bil, samtidig som den tåler mer enn de fleste båtførere.

Pris

Selges for 40.000,- forutsatt henting i høst.
Ta kontakt på teamcolibrino@gmail.com eller via Facebook.

I farta

EDIT: BÅTEN ER SOLG!

Tid for å bli matt igjen.

Villfisken AS er en fiskehandler litt utenom det vanlige. Villfisken får nemlig en del av fisken sin fra innlandet på Østlandet, blant annet Randsfjorden og Tyrifjorden.

Det er ingen hemmelighet at det legges ned utallige dugnadstimer, sponsorkroner fra næringslivet, midler fra private lommer og lobbyvirksomhet mot det offentlige for å bevare og styrke ørrestammene i både Randsfjorden og Tyrifjorden. Spesielt har det vært mye oppmerksomhet rundt ørreten i Tyrifjorden, som er under hardt press fra flere kanter. Sportsfiske er en av disse, men (nærings)fiske med garn og storruse og vannkraftutbygging er DEFINITIVT de største truslene mot ørretstammen i Tyrifjorden. Jeg blir derfor frustrert når en kommersiell aktør åpenlyst reklamerer med stor ørret fra Tyrifjorden.

Annonsering på Facebook:

Tyriørret 1

Tyriørret 2

Det er verdt å merke seg at Villfisken ikke gjør noe ulovlig her. Det er i hvertfall ingen grunn til å tro noe slikt. Med noen få begrensinger, blant annet krav om norsk statsborgerskap, er det lov for de aller fleste å fiske med garn i Tyrifjorden. Det er også gitt en egen dispensasjon til fiske med storruse i Tyrifjordens nordlige fjordarm (Nordfjorden). Den dispensasjonen ble sist vurdert i 2014, vurderingen kan du lese selv her:
ftp://ftp.ringerike.kommune.no/2014%20-%20januar%20-%20september/HMA/14%2008%2018/75-14%20Referatsaker/75-14-07%20Referatsak%20G%20-%20Notat%20ad%20ending%20av%20fiskeregler%20i%20Tyrifjorden.pdf

Det er dog interessant å se at notatet over viser til at storrusen definitivt fanger ørret (det var to ørret i den under inspeksjonen). Dette kommer neppe som noe sjokk for folk som er nogenlunde informert om ørretens næringsvandringer i Tyrifjorden, siden storrusen står midt i krøkletrekket som ørreten selvfølgelig spiser i. Notatet viser til at ørreten slippes ut igjen, men personlig klarer jeg ikke helt å se at EN kontroll i 2014 er videre god dokumentasjon på det. Det skurrer også hos meg når det henvises til at Fiskeoppsynet kan foreta kontroller, når oppsynsbåten knapt nok brukes utenfor krepsesesongen. Jeg har faktisk aldri sett den båten, annet enn fortøyd ved brygga, og jeg har ganske mange hundre timer i området. Den ble beviselig brukt EN gang utenfor krepsesesongen i 2015, da flere trollingbåter ble kontrollert. Kudos for det, men dette er ikke i nærheten av å være nok.

Det er penger i å drive med denne næringen, men tallene for Villfisken AS har svingt betydelig. Selskapet ble stiftet i 2001 men slet med revisoranmerkninger om tapt egenkapital og usikkerhet vedrørende fremtidig drift frem til 2011. Fra 2011 har det gått meget bedre for økonomien, noe som er gledelig for alle. Offentlige regnskapstall for Villfisken AS:

Regnskapstall

Daglig leder og eier er en og samme person, og gjør gode penger på driften sin. dette er vel og bra, et sterkt lokalt næringsliv er noe jeg av alle er en stor tilhenger av. Dessverre vet vi ikke noe om hvor stor del av Villfiskens omsetning som stammer fra salg av Tyrifjordørret.

Styreleder og Daglig leder er AA (52), med BB som varamedlem. Tidligere var selskapet eid 50/50 av AA og CC (61). AA har tidligere vært involvert i Villfisken ANS (nedlagt i 2001) og Sperillen Fiskemottak ANS (nedlagt 2005). CC har vært involvert i Matrike Ringerike Ba (nedlagt 2011), Stjernefisken AS (konkurs 2015) og Villfisken ANS (nedlagt 2001). Ønsker du å finne ut av hvem som faktisk er AA, BB og CC kan du enkelt finne ut av det via offentlige registre. Jeg er ikke ute etter å henge ut enkeltpersoner, og anonymiserer derfor navnene. Selskapet oppgis å ha 8 ansatte.

Er dette fornuftig bruk av lokale naturressurser? Hva synes campingplasseiere, båtutleiere, hytteutleiere, bensinstasjonseiere, dagligvarehandeleiere, sportsbutikkeiere og andre om at en næring ødelegger for dem alle? Hva tror du skaper størst lokal omsetning av en ørret i en kjøledisk på Villfisken, eller i vannet der den frister tilreisende sportsfiskere fra store deler av Europa? Hva tror du skaper flest arbeidsplasser på sikt?

At noe er lov, betyr ikke nødvendigvis at det er riktig. Eller? Villfisken selv viser i hvertfall ingen anger.

Ingen anger her nei

De får støtte fra en annen butikk, Lille Handleri.

Lille Handleri på Facebook

Villfisken og Lille Handleri er ikke enestående. Lokale serveringssteder, i særdeleshet ett av hotellene, serverer jevnlig ørret fra Tyrifjorden i følge deres egen lokale markedsføring.

Villfisken vil ikke svare på hvem som leverer fisken til de, de har i hvertfall ikke besvart et direkte spørsmål om dette på Facebook. Men selskapet Ferskvannsfisk AS står bak næringsfisket i Tyri og flere andre steder på Østlandet. Også Ferskvannsfisk har slitt med revisoranmerkninger, senest i 2010 for ulovlig lån til aksjonær (løst i 2011, siden da har de ingen anmerkninger). Her er ikke regnskapene for 2014 klar i Brønnøysund, men tallene 2011-2013 ser slik ut:

Regnskapstall Ferskvannsfisk AS

Ferskvannsfisk AS sine regnskaper viser helt andre tall enn for Villfisken, næringsfiske etter ferskvannsfisk er tydeligvis ikke særlig god butikk og selskapet sliter med negativ egenkapital. Merk at det ikke er tatt ut lønn til daglig leder i 2013, og knapt nok i 2012 og 2011. Siden selskapet heller ikke leverer overskudd å snakke om, kan en lure på om dette er noe å leve av? Bak Ferskvannsfisk AS står DD (55) og EE (46) med FF (35) som varamedlem i styret. Selskapet oppgis å ha to ansatte.

For Lille Handleri har jeg ikke funnet selskapsopplysninger, de har tydeligvis et annet juridisk navn enn navnet de opererer med på Facebook. Det er grunn til å anta at selskapet bak Lille Handleri er enkeltmannsforetaket GG, hvor navnet på enkeltmannsforetaket stemmer med navnet på en person som poster på Lille Handleris vegne på Facebook. ENK som selskapsform har ikke offentlig tilgjengelige regnskap, så her får jeg ikke hentet frem tall for noe som helst.

Vi sitter altså igjen med ett selskap (Villfisken) som gjør gode penger, ett som sliter (Ferksvannsfisk) og noen ukjente (Lille Handleri og ymse serveringssteder). Her er noe av problemet med næring basert på ferskvannsfisk. Det er tilnærmet UMULIG å finne nøyaktige tall for hva næringsfisket etter ørret i Tyri bidrar med for lokalsamfunnet. Det eneste som er SIKKERT er at det bidrar til å ødelegge for næringer basert på bærekraftig sportsfiske, og selvfølgelig ørretstammen i seg selv. Merk at INGEN av disse selskapene står på listen over økonomiske bidragsytere til prosjektet Bærekraftig Stamme i Randselva, eller har deltatt på dugnader i Nærstadbekken. De høster, men sår ikke. Er det fornuftig?

Villfiskens nettsider:
http://www.villfisken.no/
Villfisken på Facebook:
https://www.facebook.com/villfisken?fref=ts
Lille Handleri på Facebook:
https://www.facebook.com/lillehandleri?fref=ts

Undertegnede er IKKE motstander av næringsfiske, vi må alle spise noe. Men næringsfiske behøver ikke å utføres på en måte som går ut over andre næringer, arter som sliter og potensielt 1,5 millioner menneskers fritid. Vi trenger regler for Tyrifjorden som begrenser garnfisket med fredningstid og maksimal maskevidde som sparer de store ørretene. Vi trenger PÅBUD om at større ørret skal slippes ut, uansett om det er snakk om sportsfiske eller i storruse/ garn, også kjent som maksmål. Hvis næringsfisket dreies mot fiskearter og størrelser det er mye av, og hvor rekrutteringen går fort, er problemet borte. Det er ingen mangel på mindre abbor, mindre gjedder og sik i Tyrifjorden, og alt sammen kan spises med god samvittighet. Her i Norge har vi en lang tradisjon for å spare de minste individene, så ideen om å slippe ut igjen fisk er langt i fra ny. Problemet er bare at ved å ta opp de største, og slippe ut igjen de små, skaper vi et økosystem i ubalanse og en genetisk fordel for fisk som vokser sakte. Ingen av delene er ønskelig.

Les gjerne Keno Forters (Havforskningsinstituttet) artikkel om å la de største fiskene få leve:
http://www.hooked.no/meninger/la-de-storste-leve
"Maksmål kan være en løsning for å skåne de store individer og unngå uønskede effekter på bestandsstrukturen."

Denne artikkelen er skrevet av meg som privatperson, og gjenspeiler ikke noe annet enn min personlige oppfatning. Den kan ikke tas til inntekt eller kostnad for noen andre personers eller foreningers syn.