Siden jeg har gått ut i pappaperm har hele familien tatt noen dager i Gøteborg. Bortsett fra et besøk på Universeum som har et bra akvarium var et besøk hos EL-GE et høydepunkt for min del.
EL-GE vekker minner hos undertegnede. Før Internett åpnet lommeboken mot shopping fra alle verdens hjørner og avkroker, var det nettopp EL-GE som var mitt møte med en sportsfiskebutikk i toppklasse. Som guttunge husker jeg godt at min far og jeg kjørte tur-retur Gøteborg på dagstur, ene og alene for å besøke EL-GE. Vi hadde sett annonsene deres i svensk sportsfiskepresse, som også da lå flere hestehoder foran den norske. Pussig hvordan noen ting ikke har endret seg på 30 år, mens andre er snudd helt på hodet.
EL-GE har skiftet lokaler siden den gang, men er fortsatt en butikk i toppsjiktet. To etasjer med stort sett alt du kan tenke deg av sportsfiskeutstyr. Jeg tok med meg litt ymse.
Tre Dexter 25 cm i antatt gode farger for Tyrifjordens klare vann. 75,- per stykk.
Trekobbel Dexter
Jeg måtte selvfølgelig også ta med en topakk av den nye 20 cm varianten. Denne er jeg grådig spent på. 139,- per pakke.
Ny størrelse
Mer gjeddegummi, Pig Shad JR skrev jeg om tidligere i sommer i DENNE saken. Dag ville ha noen i grelle farger så da ble det to topakk av disse. 99,- per topakk er 20,- dyrere enn på Bazaren men fortsatt en grei pris.
Grisete greier
Litt abbor- og røyegummi ble det også. På siste tur til Randsfjorden fikk KJ røye på Akaca, så da måtte jeg bare ha de..
En mindre shad jeg bare har sett på nett før ble også med. Daiwa Duckfin i to farger.
Andefinne 1
Andefinne 2
Og litt dill til slutt.
Småtteri som må til.
Alt i alt ble jeg 1.127,- svenske kroner fattigere. Heldigvis skal Dag ut med et par hundre for sine Pig Shad JR.
Jeg er aldri vond å be når kona inviterer på båttur. Disse familieturene er en hyggelig motpol til de andre fisketurene mine. Mens normalen er nøye planlegging og hundrevis av kast er strategien på disse turene kos og godis i mengder. Turen blir så lang tålmodigheten tillater...
Denne lørdagen gikk turen til Hurdalsjøen. I tillegg til å ligge nær hjemmet holder sjøen ganske mye fisk. Er man kjent er muligheten for fisk gode, og det er jo det viktigste når man fisker med barn. Med kort tålmodighet bør det skje masse. Helst med én gang.
Stor stas når det skjer noe...
I og med at disse turene legges midt på dagen er fisket som oftest tregere enn det er når jeg besøker vannet på morgen og kveld, men vi lykkes med å få noen abborer før det ble tid for en tur i land. Sjøen har mange fine plasser for strandhugg, og i nordenden finnes det også en flott grillplass med brygge.
Det er fortsatt noen hvite felter å fylle...
Når vi først er ute passer jeg på å logge litt for dybdekart.no. Dette er en database med kart over mer enn 700 norske sjøer. Kartene er gratis, og tilgjengelig for alle som bidrar med logger. Vi er godt igang med kartet for Hurdalsjøen, og allerede er det et godt hjelpemiddel for fiske i sjøen. For å få et mest mulig nøyaktig kart er det en fordel å kjøre sakte, dvs ikke i plan. Hvis man ikke har en ekkoloddgiver for høye hastigheter vil vinkelen i plan gjøre at dybden blir feil. Derfor er det koseturer, dorging ol. som gir det beste resultatet. Barna liker godt å kjøre båt, og bytter på å styre. Opptaket startes når vi legger fra brygga, og går så lenge vi er i bevegelse. Det går helt fint å la det gå mens man ligger i ro, for eksempel for å fiske. Det er ikke nødvendig å kjøre i noe spesielt mønster, men det er en fordel å ha kartet på skjermen mens man logger slik at man kan kjøre et sted det ikke er logget tidligere. I og med at kartet ikke oppdateres fortløpende er det lurt å aktivere spor på plotteren slik at man kan se hvor man allerede har vært. Det går an å logge med de fleste ekkolodd med kartplotter.
Her dukket det opp en kant mellom 1,1 og 10,5m. Her stod det fisk på bunnen også...
De fleste produsentene har løsninger som gjør at man kan lage sine egne kart. For eksempel har Lowrance sin Insight Genesis og Humminbird har Autochart. Flere har også delingsmuligheter, men de har ganske få kart for Norge. De begrenses også av at de er merkeavhengige, og derfor er avhengige av at andre med samme merke har logget. Dybdekart.no tar imot logger fra de fleste ekkoloddmerker, og leverer kart som er kompatible med Lowrance/ Simrad/ B&G/ Eagle og Humminbird. For andre merker får man ikke kartet deres inn på kartplotteren, men kan ha kartet på et nettbrett ved siden av.
Det er en vanlig oppfatning at man ikke vil dele ekkoloddlogger i frykt for å gi bort gromplassene sine til andre. Dette er ikke tilfellet. Hvis man starter et kart med å legge et spor i en runde som går innom alle favorittplassene sine vil det selvfølgelig vise hvor man har vært. Når neste spor kommer oppå vil mer av vannet være kartlagt. Etterhvert vil man se at antallet fiskeplasser øker i takt med at vannet logges, og det blir enklere å planlegge fisketuren. Kartene inneholder koter og merking for dybde i farger. På de dagene fisken står på en viss dybde kan man bruke kartet for å finne interessante plasser ut ifra dybde. Merk; Ved konvertering fra logg til kart tas det IKKE vare på waypoints. Med andre ord avsløres ikke merkede fiskeplasser. Kartene har likevel støtte for såkalte POI (Point Of Interest). Dette er en måte å merke punkter i kartet med informasjon, for eksempel en lav bro, båtrampe eller en bensinstasjon. Under har jeg lagt til et utsnitt av det foreløpige kartet for Hurdalsjøen. Dette kartet er foreløpig kun 12% ferdig, men jeg har allerede fått fisk på nye plasser ved hjelp av kartet. Under har jeg lagt ut to bilder av et utsnitt fra dybdekartet. De som er kjent ser at det er fra overgangen mellom Hurdalsjøen og Andelva mot Merra. Det øverste bildet viser kartet slik det vil se ut på plotteren, og det andre er av kartet lagt oppå et bilde fra Google Earth.
Slik ser dybdekartet ut i kartplotteren
Det samme kartet oppå Google Earth fra Andelva
Jeg håper at flere har lyst til å være med og logge i sine lokale sjøer. Resultatet av en fisketur er i stor grad avhengig av hvor man fisker. Med et dybdekart på plotteren trenger man ikke gjøre seg kjent ved å kjøre rundt for å finne kantene på ekkoloddet. Det blir også enklere å teste nye plasser, og ikke minst nye sjøer. Til forskjell fra bloggkollega og redaktør, Erik Grimsøen, er jeg rykende fersk med ekkolodd. Jeg er overrasket over hvor lett det er å være med på et slikt prosjekt, og hvor lite som faktisk skal til for å få et helt annet utgangspunkt når jeg skal på tur. Det blir faktisk ikke det samme uten...
Mer informasjon om hvordan man logger, deler loggen, og ikke minst laster ned et oppdatert kart, finner du her.
Jeg møtte Sten Fjeldstad første gang under gjeddefisket i Nitelva i våres. Vi hadde en god prat, og siden har vi holdt kontakten. Omsider hadde vi funnet tid i kalenderen til en fisketur igjen, og planen var at jeg skulle få være med til et godt abborvann i Indre Østfold. Jeg jobber, som kjent, fortsatt med å bryte kilosgrensa på abbor.
Jeg våknet til knallvær og praktisk talt ingen vind. Alt lå til rette for en super fiskedag. YR hadde lovet sol og 3 m/s fra nord-øst. Vindretningen kunne nok med fordel ha vært sørlig, men med siste dagers høytrykk var trua på plass.
Da vi ankom vannet så vi at vinden nok var nærmere det dobbelte av først antatt, så lett abborfiske skulle vise seg å bli en utfordring.
Sten var først igang da vi ankom den første fiskeplassen. Allerede på det første kastet hadde han fast fisk. Vi var igang. Et lite skår i gleden var at det var feil art. Gjedde er som kjent en vanlig bifangst under abborfiske. Dette skulle vise seg å bli den store snipedagen. Hvor mange smågjedder som fikk se innsiden av båten har jeg faktisk ikke tall på. På enkelte plasser fikk jiggen nesten ikke lande på overflaten før en gjedde kastet seg over den. Vi måtte faktisk gå opp fra 0,40mm fluorcarbon fortom for å begrense antallet tapte jigger. Ved et par anledninger hadde vi kontakt med større gjedder også. Følelsen når man får noe i enden av den tynne lina, som beveger seg med seige og tunge bevegelser, er ganske rå. Ingen av disse ville imidlertid være med opp denne gangen. Det viser seg ofte at gjeddenes nærvær gjør at småabborene forsvinner, i frykt for å bli spist. Likevel hender det ofte at det står igjen større abborer som ikke er redd for gjeddene.
En av dagens gjedder...
For min del var dette en av de berømte dagene. Jeg blanka rett og slett. Alle som fisker en del vet at dette skjer fra tid til annen. Det er surt, men samtidig noe av sjarmen med denne hobbyen. Etter å ha følt at jeg har vært i flytsonen på abborfiske i hele sommer, gikk jeg nå på en skikkelig smell. Jeg hadde mange hugg, og flere fisker ble med nesten helt inn til båten før de slapp. Ikke engang en snipe ville bli med inn. Det ville seg bare ikke for min del. Det gjør ikke situasjonen noe bedre å se at den andre håver inn fisk etter fisk. Et lite lyspunkt var at det stort sett var gjedder...
I løpet av dagen fikk Sten opp to abborer, hvorav den ene var en fin fisk. God og rund, og full av liv. Langt ifra kiloen, men på slike dager må man finne lyspunktene. Begge tok på plasser med tydelige steinpartier.
Liten abbor, nr 1...
Jeg tror vinden må få en del av skylda for at vi ikke lyktes bedre denne gangen. I enkelte av vindbygene var den frontmonterte elmotoren oppe på trinn 10 av 10 for å holde båten på ankringspunktet. Det er første gang jeg har savnet den gamle dreggen til ankring på en fiskeplass.
Litt større abbor, nr 2...
Sten omtales ofte som abborspesialist. At han lykkes bedre enn meg denne gangen handler nok først og fremst om erfaring. Jeg spør og graver, og setter enormt stor pris på å få være med flinke folk på tur. Jeg går i tenkeboksen, og satser på å komme sterkere tilbake når høstfisket begynner for alvor i september.
I tillegg til å fiske mye er Sten også konsulent for Savage Gear og Okuma i Norge. Det er alltid spennende å snakke med folk som har inngående kunnskap om fiskeutstyr, og ikke minst å få prøve noen nye greier. Denne gangen fikk jeg teste Okuma Helios Air multiplikator og Okuma Inspira ISX20W haspel. Begge er nye i år. Da jeg skrev artikkelen om Abu's Mgxtreme etterlyste jeg konkurrenter på det norske markedet. Helios Air er en god utfordrer. Som Abusnella er den også laget av magnesium og karbonfiber. Jeg håper å få til en mer utfyllende test av denne. Inspira haspelsnella imponerte meg veldig. Dette er en skikkelig god snelle til abborfisket. Selv i størrelse 20 (2000) virker den liten og lett. Disse snellene satt på tidligere omtalte Okuma One.rod. Dette er veldig lette stenger, som fort blir baktunge med for tunge sneller.
Fat Minnow T-tail & Cannibal Shad
Jeg fikk også prøve noen nye shad'er fra Savage Gear. Cannibal Shad og Fat Minnow T-tail er to nye beter som kanskje blir å finne i Norge etterhvert. Cannibal Shad har en tail med veldig livlig bevegelse, mens Fat Minnow minner mer om en gjeddeshad, med rullende bevegelser i tillegg til paddletail. Etter Stens resultat å dømme fungerer disse godt. Jeg bør nok prøve dem igjen før jeg kan uttale meg ytterligere...
Da var det tid for ett av årets høydepunkter for min del. Røyetreffet til Norges Trollingforbund er en klassiker jeg ikke vil gå glipp av.
En annen som ikke vil gå glipp av det er min faste matros på treffet, Karl Johan tok som vanlig turen opp fra Gøteborg. Jeg møtte ham på Bussterminalen i Oslo 13.30 på fredagen, så kastet vi oss på toget til Høvik hvor bilen min stod. (Jeg tør ikke å ha bilen stående fullpakket i Oslo, og det er dessuten svindyrt.) Rask lemping av diverse utstyr inn i bilen hjemme hos meg, så opp til Storøen i Tyrifjorden hvor Frøken Evada stod klar på hengeren. I teorien en enkel øvelse, men når store deler av Oslos befolkning skal den samme veien som oss tar ting tid.
Så var det frem med siste skrik på teknikkfronten, og litt verktøy. En splitter ny StructureScan 3D ekkoloddgiver og modul skulle erstatte min LSS-1 ekkoloddgiver og StructureScan HD modul. LSS-1 ekkoloddgiveren min er fra 2010, og ble egentlig erstattet hos Lowrance med LSS-2 et par år etter. Men jeg oppgraderte aldri giveren, rett og slett fordi jeg ikke klarer å se at LSS-2 (som jeg har en hel del erfaring med) produserer bedre bilder enn den jeg hadde. Da vi monterte i 2010 var modulen riktignok en StructureScan-modul uten HD som etternavn (altså første generasjon slik som selve giveren). Modulen oppgraderte jeg for noen år siden, da jeg fikk tak i en brukt HD-modul til en svært hyggelig penge. HD-modulen gir i mine øyne bedre bilder på 455 kHz enn den eldre, så derfor ble det prioritert å oppgradere modul og ikke giver.
Men nå skulle altså hele pakken skiftes. Alt av kontakter er identiske med de på tidligere moduler, så det meste var plug & play. Det ble gjenbruk av eksisterende strømkabel og selvfølgelig de tre ethernetkablene jeg har fra modulen og til diverse andre ting i nettverket mitt. Mitt ethernet-nettverk består nå av tre HDS Gen 2, StructureScan 3D, SonarHub og GoFree WIFI. Tre skjermer og tre moduler der med andre ord.
Braketten til giveren er identisk med LSS-1, så jeg behøvde ikke å skru noe i selve båten i det hele tatt. Bare ta av den gamle giveren og så på med bolt/mutter/skive i den gamle braketten. Det er verdt å merke seg at i likhet med TotalScan-ekkolodgiveren, så har Lowrance klønet litt med hullene i metallskinnen giveren monteres under, versus skruehullene i selve giveren. Setter man i alle skruene løst, og så drar til jevnt, går det fint. Setter du i en skrue, drar til, så neste skrue og drar til etc vil du få problemer.
LSS-1, liten og søt.
Som du ser av bildene sitter min StructureScan mellom de to motorene mine. Denne plasseringen har fungert veldig bra på min båt.
LSS-1 fra siden, ingen motorer som skygger.
StructureScan 3D-giveren er et beist sammenliknet med LSS-1.
Structurescan 3D vs LSS-1
Forskjellen er merkbar
Siden metallbraketten er identisk på alle LSS, gikk monteringen av giveren på et minutt eller to.
Structurescan 3D klar til bruk.
En teknisk forskjell ved monteringen er at kabelen mellom modul og giver for Structurescan 3D deles der den skal kobles til modulen. det er med andre ord to porter for ekkoloddgiveren på modulen. Dette kommer av at det er flere kjeramiske elementer i 3D enn i LSS-1/LSS-2. Der kabelen splittes i de to kontaktene er det en plastforsterkning, og denne er ganske stor. For min del var det uproblematisk, jeg har så mye kabler bak at jeg hadde store nok hull til å tre den nye kabelen igjennom båten. Men hvis du bare har hull tilpasset den vanlige 9-pins kontakten fra LSS-1/LSS-2 må hullet utvides en hel del. Her skal Lowrance få litt kjeft, for hvis plastforsterkningen hadde vært avrundet, si steden for kantete, hadde man ikke behøvd så stort hull. De fleste gummimuffer og kabelgjennomføringer for båt er beregnet på runde hull, og det burde noen som produserer utstyr for marin bruk tenkt på og tilpasset seg til.
De ekstra elementene er det som gjør at det kan produseres et tredimensjonalt bilde. De sender ikke, men mottar kun retursignalet. Siden de elementene som sender også mottar retursignalet (ekkoet) får man flere kilder for mottak, og kan derfor beregne vinkel på ekkoet. En ganske enkel geometrisk øvelse, men svært effektiv. StructureScan 3D er dermed et såkalt MBS (Multi Beam Sonar), forsåvidt i likhet med Garmins Panoptix og Humminbirds forlengst utgåtte Matrix 3D. (Matrix 3D hadde jeg i den perioden jeg kjørte med Humminbird i min båt.) Lowrance er med andre ord ikke alene om MBS for fritidsmarkedet, ei heller var de først ute. Men de er først ute med å kombinere skannende ekkolodd med et tredimensjonalt bilde.
Med giver og modul på plass, la vi kursen mot Jevnaker og båtrampen der. Etter enda mer kø kom vi oss frem og på vannet. KJ koblet sin IPad opp via WIFI og GoFree-modulen min, og hadde derfor full innsikt i elektronikken han også. På bildet under ser du min HDS 10m Gen 2 på akterdekket speilet på KJs IPad til venstre i bildet.
Vi bruker ARM her, ikke RAM.
Siden mine HDS ikke er Gen 3, kan jeg ikke se 3D-bildet fra StructureScan 3D. Men det jeg kan se er den delen av systemet jeg er mest interessert i, nemlig en dramatisk bedring av rekkevidden på SideScan. Lowrance reklamerer med at rekkevidden er doblet, og det har de rett i. Ikke bare er den teoretiske rekkevidden doblet (hvor langt signalet går), men også den rekkevidden hvor man rent praktisk ser de detaljene vi er ute etter er doblet. Jeg er faktisk litt imponert her, og gleder meg til å bruke systemet i Oslofjorden, hvor det nettopp er mer interessant struktur å se på enn det er i Randsfjorden og Tyrifjorden. Men vi så da endel interresant i Randsfjorden også.
For ordens skyld kan det være verdt å nevne at det ikke er vellykket å kombinere hverken SideScan eller DownScan med 2D-ekkolodd i chirp. Jeg benytter min Airmar P66 og 200 kHz i kombinasjon med StructureScan. Årsaken er at 2D-chirp forstyrrer StructureScan (og vice versa) noe, og slikt liker jeg ikke.
Allerede rett ut fra rampen var vi i gang å teste SideScan. Bildet under er fra en runde i Bergertjernet, med andre ord rett nedenfor E16. Som du ser er det 7,6 meter dypt men vi ser fint detaljer ut til 30 meter, altså fire ganger dybden.
Ved rampen ved Jevnaker
SideScanbildene mine fra elva er preget av myk bunn og tømmerstokker fra tømmerfløtingens tid. På bildet under har vi beveget oss noen meter oppover elva, vi har akkurat passert under E16. Legg merke til kartbildet, der båten kjører er det 4 meter men utover til siden er det grunt så det holder. Til tross for det er detaljene bra 30 meter til hver side.
Under 4 meter dypt, men fortsatt detaljer på 30 meters hold.
Litt lengre opp vier elva seg litt ut, har jeg fortsatt fire meter vann under kjølen, men øker skalen på sidescan til 45 meter. Vi snakker nå om detaljer nesten tolv ganger så langt ut til siden som det er dybde under båten. Dette er veldig bra.
Som du sikkert skjønner er jeg imponert over den praktiske rekkevidden på grunt vann. Jeg gleder meg stort til å teste dette i Oslofjorden, hvor det er interessant struktur også på litt større dybder. I Randsfjorden er det rett og slett ikke så mye å se på på større dyp, så derfor ingen skjermbilder lengre ut. Jeg skal nok få lånt meg en Lowrance HDS Gen 3 eller Simrad NSS Evo2 igjen etterhvert også, så jeg får tatt 3D-delen av utstyret nærmere i øyensyn.
Etter å ha glant lenge og vel på SideScan i sydenden av Randsfjorden viste klokken at det var på tide og komme seg opp til Sandøya og resten av gjengen der. I regn og mer vind enn det som er morro, ble turen unnagjort i 16-17 knop og vi var lett mørbanket ved ankomst. Noe annet som heldigvis var enda mørere, var biffene Harry disket opp med fra to store griller, og under partyteltenes beskyttelse med godt selskap av ca 15 andre glade trollere var stemmingen god. Treffet starter egentlig på lørdagen, men det var altså en hel del som i likhet med oss benyttet anledningen til å komme seg ut allerede fredagen.
Vi fikk vår etterhvert faste fortøyningsplass på odden ved siden av stranden, og laget var såpass hyggelig at det var godt med både kabinlys og en runde med Eberen når vi endelig kom oss tilbake i båten. Siden bakveggen i kabinen er gjennomsiktig gir kabinlyset også mer enn godt nok arbeidslys på bakdekket når jeg trenger det.
Lys i taket er kjekt å ha
Harrys Örnvik lå noen meter innenfor oss. Hans båt har mer tradisjonell bakvegg på kabinen og han har derfor montert et arbeidslys på bakdekket.
Harry har lys på bakdekket.
Lørdagen var vi ute av soveposene 06.30 og ute på vannet 07.00. Vind var ikke lengre et tema, så til tross for at jeg er uten assistanse fra min frontmonterte Motorguide Xi5 om dagen gikk det fint å vertikalfiske frem til rundt 14.00 da vinden tiltok. Motorguiden min gikk på en smell en av de siste dagene i Vansjø, og ligger for tiden hjemme i påvente av litt førstehjelp.
Fisket vårt var rimelig trått. Vi var borti 2-3 røyer på vertikalen tidlig på dagen, men ingen av de ville krokes skikkelig. Med tiltagende vind gikk vi over til spinnfiske etter abbor og gjedde i steden, noe som ga (om mulig) enda mindre action.
I tretiden var jeg lei og kjei, og tok en lur på benken inne i kabinen. Jeg våkner av litt rabalder på akterdekket og møtes av dette synet når jeg snur meg rundt:
KJ sørger for ren propell.
KJ har prøvd seg på vertikalfiske med kickeren (trollingmotoren på 6 hester) som brems for avdriften. I iveren har han fått sena i propellen mens den gikk, og slikt blir det liv av. I all ærlighets navn har jeg gjort den samme bommerten selv tidligere, før Motorguiden kom på plass i fjor var det kickeren som var løsningen når vinden ikke var som ønsket. Med den i revers opp mot vinden, og ikke så rent lite trening, kunne jeg vertikalfiske i ganske hard vind. Jeg får sørge for at Motorguiden er tilbake på plass til neste år.
I sekstiden gadd vi ikke mer, bare å innse nederlaget. Vi kjørte tilbake til Sandøya, hvor det etterhvert ble velfylt rundt bordet når over tredve mann skulle ha middag. Harry skuffet ikke, det var biff, bakt potet og tomat og soppstuing til. Aldeles ypperlig, som vanlig.
Søndag morgen våknet jeg igjen i sekstiden, til regn og endel vind. Jeg snudde meg rundt i soveposen men da jeg våknet igjen en halvtime senere gløttet solen igjennom skyene og vinden hadde løyet helt. Hele Randsfjorden lå speilblank i gryende morgensol så langt vi kunne se. Frem med vertkalstengene igjen, og ut på fjorden.
Søndagen ga absolutt null morgenbett. Ikke ett eneste napp, så vi spinnfisket oss innover langs nordsiden av Røykenvika i steden. KJ fikk en mindre abbor, jeg kjente ikke tegn til liv. Vi tøffet ut til sydsiden av Røykenvika og fant ganske umiddelbart en spott med mye liv da vi kom til et par av mine gamle waypoints. KJ meldte raskt om fisk.
Endelig fikk KJ lurt opp en røye.
Etter den smalt det til hos meg, de få sekundene røya var på kjentes det ut som en fisk rundt trekvart kilo. Så kilte jeg multifilamenten fast i badestigen, og vips var både fisk, jigg og 25 meter multi søkk vekk. Kun banning og knust ego gjenstod.
Vi ga oss rundt ett, og tøffet sørover mens KJ lagde lunsj og vi fikk logget opp langsmed land på østsiden av Randsfjorden.
Mat må vi ha
Fiskemessig var treffet en nedtur for Team Colibri, men ellers et topp treff akkurat slik det pleier å være. Masse hyggelige folk, mye tullprat, god mat og mye godt vær. Så vidt jeg fikk med meg ble det tatt en røye rundt tre, en rundt fire og en over fem kilo. Så når det kom til storrøye var treffet i særklasse, bare ikke for oss.Vi sier uansett takk for hyggelig lag, og på gjensyn i 2017.
Jeg får endel spørsmål om Insight Genesis, dvs Lowrance og Simrads egen karttjeneste. Her skal jeg rote rundt i hukommelsen og dra frem både spørsmål og svar.
Jeg har lastet ned kartet fra IG men det vises ikke i min plotter?
Her er det litt ymse feilkilder, vi tar en kikk på de jeg har kommet borti.
Ett vanlig problem er at man har lagt inn feil serienummer (Serialnumber) eller innholds-ID(Content-ID). Du MÅ bruke det som står i menyen (Om) i plotteren din, IKKE noe som står på esken, instruksjonsboken, kvitteringen eller noe annet sted. BARE det som står i menyen. Under ser du et skjermbilde fra en Elite 5 HDI, og det er informasjonen som stod i de hvite feltene du trenger. Vær obs på at det kan være vanskelig å se forskjell på o og 0, så vær nøye.
Lowrance Elite 5 HDI
Slik ser det ut i en HDS 5 Gen 2:
Lowrance HDS 5 Gen 2
Neste er at filen man laster ned fra IG ikke er riktig ekstrahert, eller pakket ut. Filen du laster ned er en fil som slutter med .exe og hvis din PC har et nogenlunde våkent antivirusprogram vil du få en beskjed om at denne filen kan være farlig. Den beskjeden kan du overse, last ned filen og aller helst rett til minnekortet ditt. Filen kan se slik ut lastet ned på din PC:
Slik kan den komprimerte filen se ut.
Så pakker du den ut, enten ved å følge instruksjonen som popper opp på skjermen, eller ved å høyreklikke på den. Etter dette kan du slette den opprinnelige exe-filen, eller la den ligge på minnekortet:
Slik ser det ut ETTER at du har pakket ut - markert med rødt kan slettes.
Du må IKKE endre filene du pakker ut på noen måte. Du kan IKKE gi de et navn du synes passer bedre, eller fjerne noen av de. Alt skal rett på minnekortet UTEN endring.
Endel kartplottere støtter muligheten for å ha flere kart fra IG på samme brikke. For å få til dette må du opprette mapper på minnekortet, og så legger du de respektive kartfilene i hver sin mappe. Mappen navgis etter hvilken innsjø kartfilene gjelder for, men husk at dette er et amerikansk system. Du kan IKKE bruke annet enn klassiske engelse bokstaver i mappenavnene, så IKKE øæåöä eller symboler.
Etter at kartfilene er på plass på minnebrikken og minnebrikken er satt i plotteren er det lurt å teste at alt fungerer FØR man drar på fisketur. Da er det viktig å zoome inn på rett sted, med andre ord der kartet faktisk er på plotteren. Et tips fra min side er å lage (minst) et waypoint ved brygga eller båtrampen i hver sjø du fisker i. Da er det lett å finne den igjen på plotteren når du sitter hjemme med plotteren, og ikke minst er det kjekt når du er på vannet og skal hjem igjen i tykk tåke.
Du kan ikke bruke et hvilket som helst minnekort, og minnekortet må være formatert riktig. Minnekortet SKAL være formatert til FAT32, og når du formaterer så velg "fullformatering" i menyen i PCen din. Høyreklikk på minnekortsymbolet i PCen din så vil du i de fleste tilfeller få opp et valg om formatering. Det er greit å minne om at formatering sletter alle eksisterende data på minnekortet, så flytt eventuelle logger og skjermbilder fra minnekortet og til PCen før du formaterer. Det er lurt å formatere minnekortet en gang i blandt, fisker du litt bør du gjøre dette en gang eller tre i sesongen.
Alle modellene som er kompatible med IG tar minnekort opp til maksimalt 32GB, men ett på 4-8GB holder i lange baner for de fleste. Ett 8GB minnekort kan inneholde både et stort kart og flere døgn med logging og de færreste logger 24 timer i døgnet når de er på tur. Bruk gjerne et minnekort med lav klasse som klasse 4 eller 6, og vær obs på at særlig Elite-modellene HDI og CHIRP kan være ganske sære på minnekort så det kan hende du må prøve flere. Jeg bruker mange varianter av minnekort, og både Scandisk og Biltema sine har fungert bra for meg. Det er lurt å ha flere minnekort liggende, for de varer IKKE evig. Minnekortene har små kontaktflater mot minnekortleseren i plotteren din og det skal ikke mye til før minnekortleseren ikke klarer å lese minnekortet. Hva du enn gjør, så hold minnekortene rene og tørre, IKKE sett inn ett minnekort som er vått eller støvete etc. Jeg vil sterkt anbefale å oppbevare minnekort i en egnet holder som er tett, IKKE ha de liggende løst i lomma eller utstyrskassen.
Jeg har logget og lastet opp, men kartet viser ikke mine logger?
Her er det igjen flere feilkilder, men heldigvis kan du få endel informasjon fra Insight Genesis (IG) inne på den enkelte loggen du har lastet opp. Da må du inn på dashbordet, der listen over dine logger ligger. Loggene samles opp per vann, klikk på vannet du skal undersøke.
IG dashboard
Da får du opp en liste over dine logger fra det vannet, under ser du noen få av loggene mine fra Tyrifjorden. Under hver logg står det:
GPX
Public/ Private Trip - og status for Social Map
Mye informasjon i IG
GPX er en mulighet for å eksportere loggen din fra IG. Den muligheten kan brukes til flere ting, men det får vi komme tilbake til. I denne omgangen er det interessant om loggen er "Public" eller "Private", på bildet over er alle "Public" og skal da egentlig ende opp med å slås sammen med kartet i Social Map. De som er merket med "Public Trip - Social Map" er godkjent av IG og vil etterhvert slås sammen med øvrige logger i Social Map. Den prosessen kan ta tid, på det værste har det tatt ca to uker for min del.
Hvis det står "Private Trip" så har du huket av for "Private" når du lastet opp til IG, og da blir loggfilen din nettopp privat og bare synlig for deg. Ergo brukes den ikke i Social Map, som bare består av logger den enkelte bruker laster opp som "Public".
"Public Trip - Not in Social Map" er lei. Denne loggen (med rød pil i bildet over) har jeg lastet opp som "Public" men den er av en eller annen grunn ikke lagt over i Social Map. Ved å klikke på "view trip" til høyre kan vi se nærmere på akkurat den loggen, og kanskje se hvorfor den ikke er godkjent.
Inne på loggen er den første fliken/ taggen "View Map & Sonar":
Enkeltlogg - oversikt
Den taggen viser oss selve loggen på et bakgrunnskart fra Bing. Til høyre kan du spille av loggen omtrent slik den hadde sett ut på ekkoloddet. Som du ser på loggen over, så er det en bit der jeg har kjørt (den røde sporlinjen viser hvor jeg har kjørt) hvor IG IKKE har tegnet konturer.
IG er amerikansk, og for amerikanere flest er innsjøer sjelden særlig dypere enn badekarret hjemme. (Ja, jeg tar i litt for kjente nå.) IG har en tendens til å ikke ville godta logger med ekstreme dybdeendringer, men det hjelper om du kjører veldig sakte akkurat der dybdeendringen er. I tilfellet over er loggen sannsynligvis avvist på grunn av ekstreme dybdeendringer, i denne loggen endrer dybden seg fra ca 200 meters dybde til 2 meters dybde på kort tid. Jeg holdt ca 4 knop mens jeg logget her, og da slår IG sin kvalitetskontroll inn og sier at dataene ikke er pålitelige nok til å brukes i Social Map. Det går an å klage på den avgjørelsen, men i værste fall får man logge en gang til men i saktere fart.
Bare deler av loggen min viser dybder.
I skjermbildet over ser du et eksempel på det, i det bildet er det ekstrem dybdeendering som gjør at IG ikke godtar den delen av loggfilen. Et annet eksempel er en loggfil kjørt opp i varierende hastighet, da kan IG fort kutte ut de delene som er logget raskt. Du bør ALLTID stoppe loggingen før du går i plan, og så heller starte på nytt når du har kommet ned fra plan. Hver loggfil lagres med et unikt navn på minnebrikken din, så du kan ikke overskrive en eksisterende logg med en ny.
Vær obs på at IG ikke godtar loggfiler på mer enn 4 timer. Har du en loggfil som er lengre enn dette vil typisk de første fire timene generere dybder, mens resten av filen bare vises som en rød strek. Det er lurt å stoppe/ starte loggingen oftere enn hver fjerde time uansett, for at hver enkelt loggfil ikke skal bli så stor/ tung å laste opp. Jeg stopper/ starter sånn cirka hver andre time når jeg logger.
Hvor fort kan jeg kjøre?
Du kan kjøre opp til 10 m/h for bunnkomposisjon, opp til 12 m/h for vegetasjon og opp til 20 m/h for dybde. Oversatt til knop er dette:
Bunnkomposisjon - 8 knop
Vegetasjon - 10 knop
Dybde - 17 knop
Vær obs på at dette er maksimal hastighet under ideelle forhold. I de aller fleste tilfeller bør du kjøre SAKTERE enn dette, jeg anbefaler generelt at man ikke kjører fortere enn 4-5 knop under logging. Det er flere årsaker til denne anbefalingen, og de er litt tekniske. Men den viktigste er at når farten på båten din øker, så endres båtens stilling i vannet i form av at baugen (fronten) går opp og akterspeilet (bakenden) går ned. dermed endres også vinkelen på ekkoloddgiveren din, og den vil vise for stor dybde. Hvis du virkelig vil finne maks fart for logging i din båt, så finn frem et vater. Se på vateret når båten kjører i to knop, og så øker du farten gradvis. Når vateret viser at båten din endrer vinkel i vannet kjører du for fort.
Spiller det noen rolle hvilken frekvens jeg bruker?
Ja det gjør det. For vegetasjon og bunnkomposisjon må du logge i 200 kHz, mens du for dybde kan logge med en hvilken som helst frekvens inkludert chirp-frekvensbåndene. Generelt anbefaler jeg å logge med den frekvensen som har smalest konevinkel på din ekkoloddgiver (det er 200 kHz på de fleste rimelige ekkoloddgivere) siden smal konevinkel gir mer presise dybder enn videre konevinkel.
Har du en HDS eller NSS, så la den logge i alle kanaler, da er du sikker. Har du en Elite (HDI/ CHIRP) eller Hook, så pass på at du har 200 kHz oppe på skjermbildet under loggingen.
Blir sporet bredere med SideScan?
Genesis bruker dybde fra 2D, det vanlige ekkoloddet, IKKE SideScan. Det spiller overhode ingen rolle om du logger med SideScan eller ei, det blir hverken mer eller mindre data til Genesis. det loggede sporet ditt påvirkes ikke av SideScan. Bredden på sporet kommer fra at Genesis ekstrapolerer, det vil så at man gjetter hvilken vei bunnen heller der du har kjørt. Dette har ingenting å gjøre med SideScan.
Kan jeg forbedre mine loggdata?
De viktigste faktorene for gode loggdata, og dermed et nøyaktig kart, er:
Kjør sakte - desto fortere du kjører desto flere feil i loggen din.
Bruk låst frekvens - chirp gir dårligere gjenkjennelse av bunnlinje enn låst frekvens (som feks 200 kHz).
Bruk 200 kHz - de fleste ekkoloddgivere er det her du har den smaleste konevinkelen som igjen gir mest nøyaktig dybde.
Sørg for at ekkoloddgiveren din er riktig montert og justert med tanke på vinkel.
Har du flere ekkoloddgvere - bruk den med smalest konevinkel
Juster loggene din for vannstand, noe som leder oss til neste punkt.
Innsjøen jeg fisker i har varierende vannstand, så loggene mine fra samme sted viser ulik dybde.
Det er en svært relevant problemstilling de fleste steder. Men inne på den enkelte loggen kan du justere for vannstand med taggen "Data Offset".
Data Offset - korriger for vannstand og annet
Mange vann i Norge har automatisert måling av vannstand via NVE, og du kan bruke disse for å korrigere loggene dine. Du finner et oversiktskart over alle disse målestasjonene HER. Det er lurt å legge inn en liten kommentar (gjerne på engelsk) i "Description"-feltet når du bruker "Data Offset", om ikke annet så du selv skal huske hva du har endret på og hvorfor.
Logger du i saltvann vil IG automatisk justere loggen etter tidevannet basert på data fra tidevansstasjoner i området, men du kan dessverre ikke bruke IG i saltvann i Norge av juridiske årsaker. I Danmark og Sverige fungerer dette, siden de ikke har det samme forbudet som Norge.
Kan jeg bruke Insight Genesis i saltvann?
Se avsnittet over. I Norge kan du IKKE bruke IG i saltvann, mens du kan det i de fleste andre land.
Hvilke innstillinger skal jeg ha når jeg logger?
Det klart viktigste er Auto-dybde og Auto-følsomhet. 200 kHz gir bunnkomposisjon OG vegetasjon hvis du har kjøpt Premium-bruker, mens alle frekvenser gir dybde uansett om du har Premium eller gratisbruker.
Hvilke modeller kartplotter kan jeg bruke med Insight Genesis?
Lowrance: Elite HDI, Mark 4 HDI, Elite CHIRP, Hook, Hook2, Elite Ti, Elite Ti2HDS Gen 2, HDS Gen 2 Touch, HDS Gen 3, HDS Carbon og HDS Live.
Simrad: NSS, NSS Evo2, NSS Evo3, NSE, NSO, GO, GO xse, GO xsr.
Nyere B&G kan også brukes.
Kort sagt alle modeller som har kommet på markedet etter at IG ble introdusert.
Merk at du kan logge med eldre modeller enn dette og laste opp til IG. IG godtar logger fra alle modeller som logger sonardata (SLG/SL2/SL3 heter filformatene). Så hvis du har en eldre modell i dag, feks en HDS Gen 1 eller LMS kan du logge med den og nyte godt av IG sine kart på plotteren den dagen du oppgraderer til nyere kartplotter. Dette betyr at du også kan delta i Insight Genesis Challenge med eldre modeller.
Kan jeg dele kartet fra Insight Genesis med andre?
Svaret er "tja". Kartene i Social Map-delen av IG kan lastes ned og brukes av alle så lenge de har en kompatibel kartplotter fra Lowrance/ Simrad/ B&G. Men dine kartfiler kan ikke brukes av andre, siden de er låst mot din plotters serienummer og Innholds-ID. Du kan selvfølgelig dele de originale sonarloggene dine med hvem som helst via fildelingstjenester som DropBox og Google Disk, og du kan også laste ned (og dele) loggene dine fra IG i GPX-format under hver enkeltlogg. Vær obs på at GPX-loggen er i fot (ikke meter) og må konverteres til meter før den brukes i feks Reefmaster eller AutoChart.
Viser Insight Genesis bare dybder i fot?
På en PC/ Mac er svaret ja, her vises dybdene i fot. Men når kartet havner i din plotter vises dybder i meter så lenge du har nogenlunde oppdatert software på plotteren din. Se skjermbildet under for eksempel på kart i meter på plotteren. Du finner softwareoppdateringer HER.
Må jeg laste opp til Insight Genesis?
For å bruke Insight Genesis sine Social Maps må du ikke gjøre noe annet enn å registrere deg og din kartplotter og laste ned kartet du skal bruke. Men hvis du vil at din(e) logg(er) skal inn i IG så må de lastes opp. Enten via PC (anbefales av meg) eller ute på vannet via GoFree WIFI.
Kan min Lowrance tegne kart live?
Ja, nyere modeller har to varianter av live-mapping og den ene av de fungerer også sammen med Genesis.
Uavhengig av hvilket kart du ser på plotteren din, kan du via Navionics Boating, en app for mobiltelefoner og nettbrett, få live-kartlegging. Du kan lese mer om dette her: http://teamcolibri.blogspot.no/2016/03/sonarcharts-live-uten-betaling.html
Appen er gratis, mens kartene i appen koster penger. MEN live-kartkleggingen fungerer også uten at du har kjøpt kart så den funksjonen er gratis.
Kan jeg endre fargene i kartet fra Insight Genesis?
På flere modeller kan du legge inn farger etter dybder akkurat slik du vil, for eksempel på HDS-seriene. Skjermbildet under fra min HDS 8 Gen 2:
Tirsdag denne uka møtte jeg Dag for en tur ut i båten min etter jobb. Det første som slo meg var at Dag hadde plukket opp noen triks fra de foregående turene på Jaren.
Jeg hadde nemlig bestemt på forhånd at vi skulle starte med å dorge litt og han valgte da å benytte sjangsen mens jeg rodde ut fra båtplassen, til å ta "min" stangholder. Det er lagt opp til to stangholdere, en på hver side, og ettersom den ene er plassert en god del nærmere roeren plasserer jeg alltid min stang der. På de tidligere turene har det nappet oftest på min stang, så denne turen valgte altså Dag å bruke den stangholderen. Som dere ser kom resultatet ganske raskt i form av en velkondisjonert gjedde.
Fin høstgjedde
Etter noen kjappe bilder av gjedda brukte vi litt tid på å kartlegge et nytt område, før vi rodde langs en ny kant med agn på slep. Dag dorget med gummi, mens jeg satte min lit til en wobbler i gjeddefarge, som har gitt mye fisk de siste turene.
Ekkoloddet viste tydelig hvor gjedda stakk etter at Dag slapp den.
I stedet for at jeg skulle få min første fisk for dagen gjentok historien seg på dagens andre dorgerunde. Mens Dag var opptatt av å rigge abborstanga, sto stanga hans i dyp bue nok en gang. Fisken var ikke like tung som den første, men det var like fullt en fin fisk.
Slank, men sprek.
Det var ikke bare gjedde vi skulle fiske i dag, og etter å ha sluppet ut igjen gjedde nummer to valgte vi å sette kursen direkte mot ei grunne vi har fått abbor ved tidligere. Gjeddeutstyret ble ganske raskt byttet ut med abborstenger. Dag så seg nødt til å sikre området først og kastet ut en større jigg myntet på gjedde. Resultatet ble dagens minste gjedde, som han overlot til meg slik at jeg skulle få kjenne på aksjonen i stanga han fisket med. Mer om den i en senere artikkel!
Etter at den obligatoriske gjedda var fanget, skiftet vi begge til abborutstyr. Mens Dag prøvde diverse teknikker, gjorde jeg som vanlig og kjørte standard jigghode med shad. Jeg kjører oftest med 10 grams jiggskalle og varierer innsveiving og rykk med stanga. Vi hadde noen få kontakter, men fisket var veldig tregt. Slik har det vært de siste turene, og jeg har som regel ikke fått mange sjansene når hugget først kommer.
Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves er det noe som heter, og slik var det også denne turen. Etter utallige kast rundt grunntoppen var det endelig noe i andre enden. Jeg kjente det karakteristiske, men noe forsiktig abbornappet. Det føltes som den lille jiggen bare stoppet opp, og i neste øyeblikk svarte det tungt i andre enden. Selve fighten med fisken var udramatisk, og det tok ikke lang tid før den lå trygt i håven.
45 cm og 1350 gram.
For min del var turen allerede en suksess etter de to gjeddene vi tok tidligere på turen. I ettertid er det likevel ingen tvil om at abboren er høydepunktet. I år har jeg satset stort sett bare på abbor, og lyktes veldig bra med det. Dette er årets andre abbor over 45 cm siden jeg startet jakten i sommer, og det var ikke noe jeg kunne sett for meg etter fjoråret hvor fiskene stoppet på 42 cm og ikke nådde kiloen i vekt.
Slike dager på høsten blir fort mørke, og kalde, og kort tid etter at abboren var sluppet ut igjen valgte vi å ro nærmere båtplassen for å avslutte der i skumringen. Mørket senket seg uten noe særlig mer aktivitet. Vi fikk ei lita gjedde til, samt et par abbornapp, men det skjedde veldig lite når frostrøyken la seg som et teppe over vannet.
Ettersom det var helt mørkt da vi avsluttet, velger jeg å takke for turen med nok et bilde av den fine abboren. Takk for turen, Dag.
