CHIRP kan knapt kalles noen nyhet, teknologien som sådan har eksistert siden 60-tallet for radar. Det som derimot er relativt nytt er bruken av CHIRP i ekkolodd for fritidsbruk, og særlig at teknologien begynner å komme ned i prisklasser som er oppnåelige for oss som baserer oss på vanlig lønnsinntekt..
CHIRP i ekkoloddsammenheng, eller Compressed High Intensity Radar Pulse som det egentlig heter, betyr kort sagt et lydsignal med varierende frekvens og effekt/ kraft. Så mens det klassiske pulsekkoloddet typisk sender på en eller to frekvenser adskilt fra hverandre, og med en bestemt effekt, sender et CHIRP-ekkolodd på flere frekvenser og med varierende effekt. En enkel forklaring av forskjellen mellom CHIRP og en låst puls, er at CHIRP er som fuglekvitter, mens låst puls er som å blåse i en dommerfløyte. Fuglekvitteret går igjennom en skala, mens dommerfløyten har en kort lyd.
Som de fleste med et pulsekkolodd som kan sende på to frekvenser har oppdaget, gir feks 50 og 200 kHz ganske forskjellige bilder på ekkoloddskjermen. Hovedårsaken til forskjellen ligger i at de to frekvensene har ulik rekkevidde, ulik konevinkel på signalet og forskjellig grad av målseparasjon. 50 kHz når dypere pga sin båndvidde, men gir dårligere målseparasjon av samme årsak.
Effekten fra et pulsekkolodd har også stor påvirkning på hvor dypt signalet rekker, sammen med hvor følsomt systemet er. (Et følsomt system kan oppfatte svakere returekko, og trenger derfor ikke så høy utgangseffekt.) For pulsekkoloddet er det nærmest en bransjestandard at man må opp på 1 kW effekt på dypere vann, og i enkelte tilfeller opp mot 3-4 kW. Ulempen med å gå opp i effekt har først og fremst vært prisrelatert, men for å gi gode resultater på dypt vann har de kraftigste ekkoloddgiverne også svært smal konevinkel, som igjen gjør de lite egnet på grunt vann.
CHIRP er altså forskjellig fra ett pulsekkolodd på flere områder. I teorien bør signalet nå dypere med mindre effekt, gi bedre målseperasjon, være mindre påvirket av "støy" i vannet og alt dette i ett skjermbilde.
Per i dag finnes det ikke ekkolodgivere som er i stand til å operere over hele frekvensområdet som kan være aktuelt for sportsfiske. Det totale frekvensområdet kan for eksempel strekke seg fra 40 til 210 kHz, og det er mye mer enn dagens ekkoloddgivere er i stand til å håndtere. Derfor deles frekvensområdet inn i tre segmenter; Lav (low), Medium og Høy (High) CHIRP.
Dobbeltbånds CHIRP
I praksis er markedet delt mellom enheter som gir enkeltbånds CHIRP, det vil si kun bruker ett av frekvensområdene, og enheter som bruker dobbeltbånds CHIRP, det vil si to frekvensområder. Det er et markant prisskille mellom disse to, i det mest ekstreme tilfellet er det snakk om tigangeren på prislappen.
Av dobbeltbånds CHIRP er det Simrad (BSM-2), Garmin (GSD 26), Furuno (DFF1-UHD) og Raymarine (CP450P) som er på markedet. Felles for alle disse er at de er såkalte moduler, dvs "løse bokser" som forutsetter at du har en passende skjermenhet i tillegg til en eller flere CHIRP-givere. Prinsippet med CHIRP er likt på alle sammen, selv om den laveste (20-25 kHz) og høyeste (200-250 kHz) tilgjengelige frekvensen varierer litt, så har det ikke allverdens betydning siden utvalget givere er begrenset og i praksis bestemmer hva slags frekvensområder som kan benyttes.
På giversiden er det i praksis kun Airmar som har alternativer for dobbeltbånds-CHIRP. Rent teknisk har altså ikke Airmar klart å produsere EN giver som kan dekke hele frekvensområdet som er aktuelt. Derfor begrepet dobbeltbånd, som betyr at man må velge bort ett av frekvensområdene Lav, Medium eller Høy. For den ekstreme dypvannsfiskeren er kombinasjonen Lav og Medium veien å gå, mens variantene Lav og Høy eller Medium og Høy er de resterende valgene.
Dessverre er disse modulene og passende ekkoloddgivere svært dyre, du ser veldig fort på en investering rundt 35.000-50.000,- og det er uten skjermenheten.
Enkeltbånds CHIRP
Litt lengre ned i prisklassene dukker det opp et annet alternativ; enkeltbånds CHIRP. Som navnet antyder, kan disse kun bruke EN av de tre frekvensområdene av gangen, altså enten Lav, Medium eller Høy. Enda et hakk lengre ned, finner du enheter som er enkeltbånds-CHIRP, men som ikke brukes med "skikkelige" CHIRP-ekkoloddgivere men tradisjonelle ekkoloddgivere ala den du kanskje har i båten i dag. Vi skal begynne med å se på det første av disse, altså enkeltbånds-CHIRP kombinert med en "ekte" CHIRP-ekkoloddgiver
De fleste merkene tilbyr i dag enkeltbånds CHIRP på en eller flere modeller, gjerne som en ekkoloddmodul kompatibel med allerede eksisterende ekkoloddmodeller slik at du ikke behøver å bytte alt utstyret for å få gleden av CHIRP. Garmin har foreløpig ikke enkeltbånds CHIRP som modul, deres alternativ er Echomap xs-serien hvor 527xs med en Airmar TM150M-giver er det rimeligste alternativet til rundt 11-12.000,-
Fra Lowrance er det modulen Sonar Hub som med en passende giver fra Airmar gir enkeltbånds CHIRP til allerede eksisterende HDS-modeller eller Simrad NSS, NSE og NSO.
Sonarhub-modulen til Lowrance er kompatibel med alle modeller i HDS-serien, inkludert forrige generasjon HDS (Gen 1).
 |
| Lowrance Sonarhub |
Ser vi på hva Lowrance sin Sonar Hub leverer av frekvensområder med nåværende software, er de:
- Low 40-60 kHz
- Medium 85-145 kHz
- High 130-210 kHz
Frekvensområdet er altså delt opp i tre, fra frekvenser for dypt vann, via "gylden middelvei" og opp til den øverste delen av frekvensområdet som tradisjonelt brukes på vanlige ekkolodd. Ved valg av ekkoloddgiver, må man ikke treffe innenfor disse områdene 100%, men så nære som mulig. Det er i praksis bare Airmar som tilbyr ekkoloddgivere med "ekte" enkeltbånds-CHIRP, for øyeblikket har de disse giverne:
- TM150M/ B150M
- B75H, B75M, B75L
- B175H, B175M, B175L, B175HW
Hos Airmar betyr en B at det er en giver for gjennomgående montering, med et hus av bronse. TM betyr at det er en giver for aktermontering (Transom Mount). Den første av giverne over finnes altså både som gjennomgående og for aktermontering, de andre finnes kun som gjennomgående.
Bokstaven bak tallet sier hvilket av de tre frekvensområdene giveren er beregnet for, og på B175HW sier W at dette er en giver med bredere kone på signalet enn originalen (B175H), i dette tilfellet 25 grader mot B175H sin variasjon av 10-6 grader avhengig av hvilken frekvens det måles på.
Som for vanlige ekkoloddgivere er det ikke bare frekvensen som er forskjellig mellom giverne. Konevinkelen (se over) varierer, Lav har størst vinkel dvs bredest dekning, mens Høy har smalest vinkel. Unntaket er altså B175HW som både opererer i det høyeste frekvensområdet og har bred konevinkel. Kvaliteten på giverne varierer også, med B175-variantene som de beste (og dyreste) og i listen over. Dessverre finnes ikke de bedre giverne for aktermontering per i dag, og i følge Airmar har de ingen planer om å gjøre noe med dette i 2014. Så er du låst til å aktermontere en giver, er i praksis TM150M det eneste alternativet hvis du skal ha en "ekte" CHIRP-giver. (Jeg setter "ekte" i klammetegn helt bevisst, forklaringen av dette finner du lengre ned der vi ser på CHIRP med tradisjonelle ekkoloddgivere.)
Enkeltbånds CHIRP med en vanlig ekkoloddgiver
For alle andre enn spesielt interesserte og/ eller lottomillionærer er det enkeltbånds-CHIRP (gjerne kalt CHIRP Light på amerikanske forum) kombinert med en helt vanlig ekkoloddgiver som er det mest aktuelle. Vi er nå nede på alternativer som er priset omtrent som mellomklassemodellene av de vanlige puls-ekkoloddene. Disse er altså langt rimeligere, med Raymarines Dragonfly til 5.000,- som det billigste alternativet. Dragonfly har en litt uvanlig tilnærming til CHIRP, og var det første ekkoloddet på markedet som også bruker CHIRP på høyfrekvent ekkolodd, øvrige produsenter bruker CHIRP på sine vanlige ekkolodd, gjerne kalt 2D ekkolodd. (Garmin har forøvrig senere kommet med CHIRP på en variant av sine skannende ekkolodd.)
Jeg vet ikke om Garmins Echomap xs-serie kan chirpe med en vanlig giver, men i tillegg til nevnte Dragonfly har Lowrance alternativer i sine Elite 5 CHIRP og Elite 7 CHIRP. Disse bygger på de vanlige Elite HDI variantene, men har altså CHIRP i tillegg til de øvrige funksjonene vi er kjent med fra Elite HDI.
Foreløpig er det litt begrenset med informasjon tilgjengelig om hva som er forskjellen mellom CHIRP-funksjonen i ekkoloddet i Elite CHIRP og SonarHub (eller Simrad NSS Evo2 for den saks skyld). Det kan hende at teknologien som sådan er mer eller mindre identisk, men at Elite CHIRP bare ikke er programmert for å brukes med "ekte" CHIRP-givere. (Spekulasjon fra min side.)
Med det er det naturlig å forklare hvorfor jeg setter "ekte" i klammetegn. En helt vanlig ekkoloddgiver er nemlig absolutt i stand til å chirpe. Forskjellen mot en av de dyrere Airmar-giverne er at den ikke vil klare et like bredt frekvensbånd. Vi så lengre opp at SonarHub sender 85-145 kHz på Medium, dvs en båndbredde på hele 60 kHz. Det er naturlig å anta at en Airmar TM150M spesifisert for 95-155 kHz vil arbeide på hele dette spekteret igjennom sin sendefase, mens feks en
50/200/455/800 HDI giver ikke vil klare så veldig mange hertz avvik fra kjernefrekvensene sine på 50 kHz for Medium og 200 for High. Nøyaktig hvor stort spekteret vil være gjenstår å se, det krever mer avansert utstyr enn det jeg har for å måle dette.
Hva er forskjellen?
Etter noen turer med SonarHub og diverse givere, vil jeg påstå at overgangen fra et BRA vanlig pulsekkolodd med en GOD giver til enkeltbånds CHIRP med vanlig giver er merkbar, men ikke dramatisk. Jeg har for liten erfaring med "ekte" CHIRP-givere til å komme med noen sammenlikning av dette. Det viktige er å ha et BRA vanlig ekkolodd med en GOD giver, overgangen til CHIRP med vanlig giver er mer en luksus enn en nødvendighet for de fleste sportsfiskere. Men vi liker da luksus, gjør vi ikke?
Jeg kommer til å leke mye med denne teknologien fremover. Du kan med andre ord forvente å se noe denne artikkelen ikke har, nemlig skjermbilder som viser forskjellen. Så følg med her fremover, så skal jeg se om ikke jeg kan dokumentere påstandene mine også. :)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.JPG)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
.png)
