juli 2014

Shopping i dag.

Shopping i dag.

I dag var jeg innom SeaSea og Biltema på Rud, og denne sjappa i Jessheim:


Villmarksbutikken i Jessheim har blitt en flott butikk etter at de flyttet inn på Sagasenteret. Sannsynligvis en av de med best utvalg i Norge, særlig på utstyr for predatorfiske som gjedde, abbor og gjørs. De har også et bra utvalg av gummi, både for kasting, vertikalfiske og dropshot. Er du i traktene vil jeg anbefale en tur innom.
 
 
Til trollingen etter gjedde dro jeg med meg to 3D Herring på 22 cm i flytende utgave. De var på tilbud til 99,- noe som er en meget bra pris siden de har en lei tendens til å nærme seg 300,- ellers.
 
Savagear 3D Herring til 99,- per stykk

Nærbilder av 3D Herring:






 
 
Fra gummibaren tok jeg med meg litt diverse jigger til vertikalfisket fra Wiggler og Fin-S. Greie priser på disse også.
 
 



 
 
Villmarkshuset har et stort utvalg fra Savagear. Jeg kunne kanskje ønsket meg litt mer variasjon, men tok med meg disse 20 cm Monster Slug til 99,- for en pakke. De har forresten rasslekammer, kanskje det gjør utslaget på storgjørsen?
 
Store vertikaljigger

Monster Slug uten plasten på
 
 
Berkley Powerbait har mange fine jigger for vertikal og dropshot, og har vært en av mine favoritter til gjørs lenge. De jeg kjøpte i dag er egentlig ment for dropshot, men jeg har tenkt til å vertikalrigge de med tanke på røye. Et sett med ferdige stingere for røyefisket snek seg også med.

 
 
Til sist en rull med (svindyr) fluorkarbon i 0,52 mm til å knyte stingere med for røyefisket og som fortom ved trolling i vann uten gjedde. 199,- for 25 meter med sene er rimelig drøyt.

 

Hos Biltema ble det fire flaggstangholdere for pulpit, artikkel 25119. De skal ikke brukes til å holde flaggstang, men til å forsterke takstativet på Evadaen for jeg har ti stangholdere på vei som skal på før treffet på Randsfjorden.

Flaggstangholderne skal brukes sammen med et 25mm aluminiumsrør fra SeaSea. Der kjøpte jeg også denne boksen.



Dette er en boks med lokk, beregnetfor innfelling. Jeg er ikke helt sikker på om jeg skal bruke den, men tanken er å felle inn en slik boks eller lite skap i relingen på akterdekket i Evadaen. Jeg skal montere en Lowrance HDS på akterdekket (mer om det lengre ned), og trenger et sted å dra ledningene igjennom, som også skal kunne skjule ledningene når HDSen ikke står der.

Jeg har også fått et nytt RAM-feste jeg har kjøpt via ebay. Dette festet skal passe for Lowrance HDS 7 til 12, dvs det er beregnet på større og tyngre enheter enn de brakettene jeg har fra før. Tanken er å montere dette på relingen på akterdekket på Evadaen, for bruk ved vertikalfiske og spinnfiske. Braketten har en kort arm og 2,5" base med 2,25" kule. Betegnelsen er RAM-D-111U-C og dette var skikkelig gedigne og solide saker. Prisen fra selgeren mfauls var 960,- inkludert shipping (680+280) og så skulle Staten ha MVA og gebyr på toppen av det igjen.

Ferdige hull for det meste.

Skruknott av typen stooor.


 

Festet er overkill så det holder for min HDS 5x Gen 1 som skal få et nytt hjem på braketten. Jeg har kjøpt et så solid feste med tanke på at det kanskje kommer en større skjerm der etterhvert.

 










Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/31/2014
Lowrance Elite HDI vs Raymarine Dragonfly - en enkel test

Lowrance Elite HDI vs Raymarine Dragonfly - en enkel test

Denne artikkelen ble først publisert på Hooked.no.

Raymarine Dragonfly vs Lowrance Elite HDI har vær diskutert opp og ned på diverse nettforumer både i Norge og i utlandet. Carl Stiegler og jeg tenkte derfor det var på tide med en aldri så liten test av de to, i samme båt og under så like forhold som overhode mulig. Hvordan klarer disse to prisgunstige modellene seg målt opp mot mot hverandre?

Dette er ikke en komplett test hvor alle funksjoner er satt opp mot hverandre, men en sammenlikning av ekkoloddfunksjonen og det generelle inntrykket vi sitter igjen med etter to ettermiddagsøkter med testing.

Det blir litt utstyr og kabler.....


Raymarine Dragonfly

Dragonfly har vært på markedet en stund, og var den første mellomklassemodellen som benytter CHIRP-teknologien. (Lowrance har siden kommet med Elite CHIRP, men denne modellen var ikke tilgjengelig da vi gjennomførte testen.) CHIRP betyr i korte trekk at ekkoloddet sender på flere frekvenser samtidig, ofte med varierende konevinkel, og viser resultatet på ett skjermbilde. I år har Dragonfly også kommet med større skjerm, Dragonfly 7 har 7" skjerm mot lillebrorens 5,7"

Raymarine DF og DF7


Lowrance Elite HDI

Elite 7 HDI har vært på markedet en stund, mens Elite 4 HDI og Elite 5 HDI er av litt nyere dato. Som for de to Dragonflymodellene er skjermstørrelsen den primære forskjellen modellene i mellom, men Elite 7 HDI har også et begrenset NMEA2000-nettverk, bredere format på skjermen og en annen festebrakett enn sine mindre søsken.

Lowrance Elite 7 HDI
 

 

Hvordan ble testen gjennomført?

Mellom Carl og meg har vi to Dragonfly og fem Elite HDI i diverse størrelser.... Carl kjenner begge seriene godt, jeg kjenner Elite HDI godt og har nok noe mer erfaring også med andre modeller og merker enn Carl. Ingen av oss er noen eksperter på maritim elektronikk, ei heller har vi noe ansettelsesforhold til bransjen. Vi er dog godt over middels interesserte, og ivrige sportsfiskere med mange timer på vannet hvert år med blikket festet mot et ekkolodd.

Båten min ble valgt som testplattform, og Tyrifjorden var en nærliggende arena. Tyrifjorden egner seg godt for testing av ekkolodd, siden man har tilgang på store dybder (300+ meter) og vannet er klart uten masse partikler i vannet som ellers kan gjøre det vanskelig å bedømme hva man ser på ekkoloddskjermen.

Raymarine DF-giver på styrbord



Lowrance HST-WSBL på babord


Eksempel på midlertidig giverfeste, her med Lowrance HST-WSBL


Lowrance HST-WSBL


Med ekkoloddgiverne montert med sugekopp på hver sin side av båten, og en enhet fra hvert merke koblet opp, ble vår "prøvekanin" sluppet i vannet. Når enhet 1 ble testet, var enhet 2 avslått og omvendt, for å unngå "crosstalk", dvs at ekkoloddgivernes signaler krysser hverandre og skaper forstyrrelser.


Enkel testrigg


To vanlige isopordupper simulerer svømmeblæren til to fisker, siden det nettopp er luften i svømmeblæren til fisken som gir det sterkeste returekkoet. Duppene ble tredd på fiskesene, og en passelig stein knytt fast i enden for å holde det hele stabilt på bunnen. Øverst har vi en flottør som flyter på overflaten, så vi kan passere over de nedsenkede duppene så presist som mulig. For første del av testen ble den første duppen satt ca 30 cm over steinen, og dupp nummer to enda 30 cm over den andre. Bildet under viser avstanden stein/ dupp/ dupp for andre del av testen, her har vi økt avstanden noe.


Carl med testrigg, giveren til Dragonfly nederst i høyre hjørne

Poenget med å bruke to dupper er at vi ikke bare ønsker å se om ekkoloddet "ser" duppen, men også hvor god målseperasjonen er. Dvs ekkoloddets evne til å vise to fisk som to fisk, og ikke som en. Vi hadde også en forhåpning om å se selve steinen, i form av endring i fargen på bunnlinjen av ekkoloddet, men fokuset vårt ved justering av enhetene lå på følsomhet, ikke på valg av palett/ farge og bunnlinje.

De to første testene ble gjennomført på relativt grunt vann, det var litt for mye vind og bølger ute på større dyp i Tyrifjorden den første dagen for testing på andre dybder. Hver enhet ble kjørt over linen med duppene 3-4 ganger ved hver av de to dybdene, skjermbildene i denne artikkelen er de beste skjermbildene for hver enhet.

Hvis du stusser over at de forskjellige skjermbildene viser litt ulik dybde, så har det sin forklaring. Vi kjørte frem og tilbake over testlinen vår, og kom derfor borti den med ekkoloddgiverne som satt på siden av båten ved flere anledninger. Linen flyttet derfor litt på seg under testingen. Men alle skjermbildene er tatt mens dupplinen ligger i ro. 

Første runde med testing.

Vi kjører noen meter ut fra brygga for første runde med testing på grunt vann. Vi ønsker å gjennomføre en test på så grunt vann fordi begge enhetene er mye brukt i mindre båter og i ferskvann hvor man ofte vil bruke de på dybder typisk forbundet med abbor, gjedde og gjørs. Begge enhetene justeres for følsomhet/ gain og har noen runder over testlinene vår før vi velger det beste skjermbildene som grunnlag for sammenlikningen.

Dragonfly
På bildet over ser vi at Dragonflyen tydelig skiller mellom de to duppene, markert med rød sirkel. Måseparasjonen er meget god.

Bildet under er Elite HDI. Også denne har god målseparasjon.


Elite
 
Dragonfly selges kun med Raymarines egen giver og er ikke kompatibel med andre givere. Elite er kompatibel med flere givere, og vi har derfor testet den med to av disse. Bildet over er med 50/200/455/800 HDI, bildet under er med HST-WSBL som er en av de rimeligste ekkoloddgiverne til Lowrance. HST-WSBL er tradisjonelt en giver for grunt vann, så det var naturlig å teste denne giveren på vårt grunneste målepunkt. (For morro skyld testet vi den også på det dypeste, som du kan se lengre ned i artikkelen.)

Elite

 

Helt klart bestått for begge modellene. Dragonflyen skal ha skryt for de "peneste" skjermbildene med minst støy, Eliten skal ha skryt for tydeligere visning av returekkoene som buer og da spesielt med den rimeligste giveren.

 


Andre runde med testing

Vi søker oss ut på litt dypere vann. Begge enhetene justeres for følsomhet/ gain og har noen runder over testlinen vår før vi velger det beste skjermbildene som grunnlag for sammenlikningen.

Dragonfly

Bildet over viser at Dragonflyen fortsatt henger med, nå vises duppene også på det skannende ekkoloddet.

Bildet under viser at Eliten henger med den også. Eliten vises her med 50/200/455/800-HDI giveren, og denne giveren er strengt tatt bedre på noe dypere vann enn vi opererer på her på grunn av sin noe smalere konevinkel enn 83/200/455/800 HDI eller HST-WSBL som vi brukte på svært grunt og på den dypeste testen.
 

 
Elite

Helt klart bestått for begge modellene.

 

Tredje runde med testing.

Nå beveger vi oss ut på dypere vann, og dermed mer over i saltvannsfiskets dybder. Denne delen av testen ble gjennomført på en dag med litt sjø, men ikke noe av betydning. Derimot skulle denne dagen vise seg å bringe to overraskelser.

Vi begynner på drøye 40 meter med Dragonflyen. De første gangene vi kjørte over dupplinen kunne vi ikke se duppene i dette hele tatt, men etter å skrudd opp følsomheten på Dragonflyen til 80% begynte duppene å komme frem. Med andre ord er vi nå helt på det maksimale av hvilke dybder Dragonflyen takler å vise fisk på. Selv med den innstillingen vises kun ett returekko, og siden følsomheten er satt så høyt forsvinner nesten returekkoet i støy.


Dragonfly
 

 
Med Eliten og 50/200/455/800 HDI blir det bedre. Den takler dybden på "auto-følsomhet" og med langt mindre støy enn Dragonflyen. Legg også merke til hvor mye tydeligere Eliten viser en markant topp på bunnen, denne flater Dragonflyen helt ut, sannsynligvis fordi den baserer seg kun på de laveste frekvensene i sitt CHIRP-spekter på dette dypet, og med stor konevinkel i tillegg som "jevner ut" bunnen. 


Elite
For morro skyld gjentar vi forsøket på litt grunnere vann, og denne gangen er vi urettferdige nok til å utstyre Eliten med den enkle HST-WSBL giveren, noe som bør gi Dragonflyen en fordel med tanke på dybden.

Men nok engang mistrives Dragonflyen. Vi må riktignok ikke så langt opp i følsomhet for å få et returekko, men den jevner fortsatt ut bunnen og viser bare en av de to duppene.

Dragonfly


Eliten derimot, trosser vår noe urettferdige behandling med den enkle giveren og viser både begge duppene, steinen og bunnen. Den viser dessuten tydelig sprangsjiktet (temperaturskillet) på ti meters dyp, som så vidt er synlig på Dragonflyen. Det som virkelig imponerte er at skjermbildet under er tatt med følsomheten på auto!

Elite




Vi konkluderer med at når det kommer til å vise fisk er de to modellene tilnærmet like på grunt vann, mens Dragonflyen faller igjennom på dypere vann. Allerede ved testen på ca 35 meters dyp får Dragonflyen problemer, både med å vise duppene våre og den viser heller ikke bunnstrukturen riktig men "flater ut" bunnen sammenliknet med Eliten.



Hva mer bør testes?

En test av vanntetthet hadde vært ideelt, siden dette er enheter som er mye brukt i åpne båter. Begge enhetene er brukt i åpne båter fra før, og tålte tilsynelatende også regnværet vi hadde under praktisk fiske etter selve testingen. Mer intensiv testing av vanntetthet var ikke mulig å gjennomføre (og siden begge enhetene er eid privat er det litt begrenset hvor ekstreme vi ønsker å være....). Det er all grunn til å tro at vanntettheten er i henhold til leverandørenes spesifikasjoner, med andre ord meget god.

GPS-delen av kartplotteren kan testes med tanke på oppdateringsfrekvens (hvor ofte den oppdaterer posisjonen) og presisjon. Vi hadde dog ikke utstyr tilgjengelig for å teste dette. Vi kunne ha testet kvaliteten på tilgjengelige kart for kartplotteren i modellene, men dette er rett og slett ikke noe poeng. Utvalget av kart til bruk i Norge for Eliten er så mye større enn til Dragonflyen at vi ikke bruker tid på selvfølgeligheter. Forhåpentligvis kommer også Raymarine med tilsvarende muligheter som Lowrance på kartfronten etterhvert, men for øyeblikket er det eneste alternativet for Dragonfly Navionics, mens Eliten i tillegg til Navionics kan benyttes med brukerens egne kart fra Insight Genesis, kart fra dybdekart.no og du kan strengt tatt kjøpe egnet programvare og lage dine helt egne kart fra bunnen av hvis du ønsker det.

Begge modellene kan brukes til å logge data til å lage dybdekart med.

Selv om alt utstyr, og elektronikk spesielt, skal behandles med en viss grad av forsiktighet, hadde det vært ønskelig med en test av røff bruk. Hvor mye tåler skjermene før det blir permanente riper og merker i de? Sitter knapper (og joystick) godt fast så de tåler tildels uvøren bruk i flere år? Festebrakettene for begge virker i hvertfall gjennomtenkte, og tilpasset vekten på enhetene de skal holde.

Det skannende ekkoloddet er ikke vektlagt i denne testen, men kan testes for hvordan det viser forskjellig bunnstruktur som stein, vegetasjon og gjenstander på bunnen. Dette er noe vi håper å få gjennomført i løpet av sesongen. Denne typen testing tar mye tid med forberedelser, midlertidig montering etc, så det var ikke mulig å rekke over alt vi var nysgjerrige på i løpet av to korte kvelder.



Hva har vi egentlig oppnådd med testen?

Vi har vist at begge enhetene har ekkolodd som egner seg godt for grunt vann, mens Eliten er merkbart bedre enn Dragonflyen etterhvert som dybdene øker.  Vi kan skrive under på at begge enhetene har lyssterke skjermer som er lettleste både i sol og i gråvær, og at skjermene har en fornuftig oppløsning som viser fisk godt.

Brukergrensesnittet (menyer og betjening) er også forskjellig, så det beste er å oppsøke en forhandler og prøve begge enhetene i butikken dersom du vurderer begge. Gjør deg opp en formening om hvilken enhet DU synes er enklest å betjene. Selv om begge enhetene har en høy grad av automatiske justeringsfunksjoner, er det en stor fordel å enkelt kunne justere følsomhet på 2D-ekkoloddet og kontrast på det skannende ekkoloddet etterhvert som dybdene endrer seg. Du bør også enkelt kunne skifte mellom ulike skjermbilder, slik som 2D/ skannende og 2D/kart etc alt ettersom hva du vil se på der og da. Her er testpanelet delt på midten mellom Elite og Dragonfly, så vi får kalle resultatet uavgjort. :)

Mulighetene for å koble enhetene sammen med andre ting varierer både internt mellom Elite HDI-modellene og mellom Dragonfly og Elite HDI. Vi skal ikke gå detaljert igjennom spesifikasjonene her, men vær obs på at dersom du ønsker å koble til VHF eller AIS vil det fort være avgjørende for valget ditt.

Begge modellene har gode zoomfunksjoner for ekkoloddet. Særlig på dyp over 20-30 meter er det lurt å zoome inn så du ikke ser hele vannsøylen på skjermen, slik at du bedrer oppløsningen i forhold til den delen av vannsøylen du er interessert i å se på. I testen har vi vist at det er fult mulig å se returekkoet av duppene våre uten å bruke zoom, men hadde vi zoomet inn slik at vi for eksempel bare hadde sett fra bunnen og 10 meter oppover i vannsøylen ville det vært enklere å se returekkoene. 

Vær obs på at begge merkene har kommet med ny software for sine modeller:
Dragonfly- http://www.raymarine.com/view/?id=9512
Elite HDI - http://www.lowrance.com/en-US/Software-Updates/Elite-40/
Uansett hvilket merke og hvilken model du måtte foretrekke, vil vi på det sterkeste anbefale å sørge for at enheten har oppdatert software.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/31/2014
Point-1, er det noe poeng?

Point-1, er det noe poeng?

Det har blitt mindre vanlig å se eksterne GPS-antenner på båter de siste årene, men det betyr ikke at de ikke fortsatt kan ha en misjon. Vi skal her se litt på hva en ekstern antenne kan bety for oss sportsfiskere. Jeg bruker Lowrance Point-1 som eksempel siden det er den antennen jeg har i båten selv. Lowrance Point-1 og dens søster Simrad GS-35 er begge eksterne GPS-antenner med et gyrostabilisert elektronisk kompass. Merk at de fleste eksterne GPS-antenner IKKE har et slikt kompass, ofte må et elektronisk kompass kjøpes som tillegg.

Lowrance Point-1 i Starweld Fusion 16 DC

Hva er vitsen med en ekstern GPS-antenne?

Det er flere grunner til å bruke ekstern antenne.

  • For kartplottere som ikke har intern antenne må man nødvendigvis bruke ekstern løsning.
  • Problemer med mottaksforhold for intern antenne.
  • Frihet til å sette antennen der man ønsker, uavhengig av hvor kartplotteren står.
  • Raskere oppdateringsfrekvens enn den interne antennen
  • "Ekte" retningsvisning (heading) fra elektronisk kompass.


De fleste kartplottere for fritidsbruk har i dag en intern GPS-antenne. I motsetning til antenner for VHF eller FM-radio behøver ikke antennen til GPSen å være så lang, samtidig som den interne antennen gjør det enkelt å montere enheten uten å tenke på å sette opp et nettverk. Men selv for enheter med intern GPS-antenne kan en ekstern antenne gi en del fordeler. 

En utfordring med den interne antennen er at den selvfølgelig må ha mulighet til å "se" signalene fra GPS-satellittene. Har du bygget inn enheten i et dashbord, eller har andre hindringer som påvirker antennens mulighet til å ta i mot signalene, blir fort resultatet unøyaktighet. I verste fall får ikke GPSen kontakt med noen satellitter i det hele tatt, og alt du får opp på skjermen er en "?" mens enheten forgjeves søker etter satellitter. Dagens kartplottere tåler riktignok mye forstyrrelser, men det skal ikke mer til enn at den står for nære metallrammen rundt vinduet på en skjærgårdsjeep før unøyaktigheter kan oppstå. Plutselig har ikke kartplotteren noen desimeter feilmargin, men kanskje 20 meters feilmargin. Bortsett fra at dette kan være farlig, er det svært irriterende ved sportsfiske hvor du ikke ender opp med å slippe pilken din i "smørhullet" fra siste tur, men flerfoldige meter bortenfor. Dette kan vær forskjellen på napp på hvert nedslipp, kontra å ikke kjenne antydning til liv der nede.

For optimal nøyaktighet bør GPS-antennen befinne seg et sted hvor den har fri sikt 360 grader rundt seg, og gjerne så høyt som mulig. Samtidig er det en fordel å plassere antennen så nære ekkoloddgiveren som mulig, siden vi sportsfiskere typisk setter våre waypoints basert på hva ekkoloddet viser. Om waypointet markerer en plass vi fikk fisk eller en spennende grunne er mindre viktig, poenget er at vi vil helst ha posisjonen for akkurat den plassen så nøyaktig som mulig så vi finner den fort igjen på neste tur. Ved å plassere GPS-antennen rett over giveren oppnår man nettopp maksimal nøyaktighet, uten å måtte styre med "offset", dvs avstand mellom giveren og GPSen. Dette gir selvfølgelig også den mest nøyaktige sonarloggen dersom man ønsker å logge data for å lage dybdekart via feks C-Map Genesis eller med Reefmaster etc.

I endel tilfeller kan en ekstern antenne gi raskere oppdatering av posisjonen. Dette er mest merkbart når man beveger seg veldig sakte (drifter) eller veldig fort. Ved svært lav hastighet kan lav oppdateringsfrekvens medføre at kartplotteren gir inntrykk av båten ikke beveger seg i det hele tatt. Ved høy hastighet kan lav oppdateringsfrekvens føre til "rykkvis" bevegelse på kartplotteren. Noe eldre kartplottere har en innebygget oppdateringsfrekvens på 1 eller 5 Hz, som vil gi noe av effekten jeg nevnte. Særlig 1 Hz er notorisk hakkete, men også 5 Hz har et forbedringspotensiale. Point-1 har 10 Hz oppdateringsfrekvens, som er nok til å gi jevne bevegelser på kartplotteren i nær sagt alle aktuelle hastigheter.

Hva skal jeg med et elektronisk kompass?

Først og fremst gjør et elektronisk kompass at båtsymbolet på kartplotteren stemmer med hvor nesa på båten faktisk peker, ikke med hvilken retning båten beveger seg i. Ved sakte dorging kan avdriften sideveis bli større enn fremdriften, ved vertikalfiske er som regel avdriften på tvers av båten etc. Ved spinnfiske bruker jeg båtens retning på kartplotteren til å vite nøyaktig hvor jeg skal kaste i forhold til waypoints og dybdekart. Kort sagt; kjekt å ha.

Skal man bruke radar (noe jeg ikke gjør foreløpig) kan radarbildet brukes som overlegg på endel kartplottere, inkludert Lowrance HDS. Men for at dette skal fungere må man nettopp ha et elektronisk kompass som synkroniserer radar- og kartbildet.

Point-1 vil bli brukt som retningsgiver for Lowrance sin nye autopilot som lanseres i løpet av høst/ vinter 2014. Les mer om denne her:
http://www.lowrance.com/en-US/News/Lowrance-Announces-Outboard-Pilot/

Eksempel på montering, Guymarine Evada 540.

Som nevnt har jeg min Point-1 montert på akterspeilet. Jeg brukte 3M sin dobbeltsidige tape for testmontering før jeg borret hull for NMEA2000-droppkabelen og de to 4mm skruene som fester antennen.

Point-1 kommer med droppkabel for tilkobling til NMEA2000-nettverk

Pilen skal peke i båtens fartsretning. Bruk tid på å få den helt riktig!

Undersiden av Point-1. Gummiforingen tetter mot skroget.

Frest hull for droppkabelen


Ferdig montert:



PS: Point-1 og andre eksterne GPS-antenner av nyere dato krever et NMEA2000-nettverk. Dette betyr også at de fungerer med de fleste enheter som har NMEA2000 uavhengig av merke (NB - det elektroniske kompasset i Point-1 fungerer ikke på ikke Humminbird). Jeg bruker selv Point-1 med Garmin og det fungerer utmerket.

EDIT 20.11.19
En liknende artikkel av nyere dato kan leses HER.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/30/2014
Radiostyrt båt for å logge data til dybdekart

Radiostyrt båt for å logge data til dybdekart

Jeg har lenge tenkt på muligheten for å bruke en radiostyrt båt til å logge data for å lage dybdekart. Frem til nå har det blitt med ideen, men nå har jeg kommet et steg videre.

Til den nette sum av 399,- har jeg kjøpt en radiostyrt båt på en leketøysbutikk. Jeg valgte denne fordi den er ganske stor, går passe fort og har ett loddrett akterspeil som det bør være mulig å feste en giver i. Størrelsen er et poeng for den skal bære vekten av en Lowrance Elite 4 HDI, en Lowrance HST-DFSBL ekkoloddgiver og ekstra batteripakke for å drive Eliten.

Jeg vil bruke HST-DFSBL som giver og ikke HST-WSBL siden HST-DFSBL har smalere konevinkel på ekkoloddsignalet. Den har en kone på 35 grader ved 50 kHz og 12 grader ved 200 kHz og siden det primært er 200 kHz som brukes til å måle dybde med er dette en glimrende giver for å logge data. Se ellers min sammenlikning av de to giverne her:
Som du kan se av linken veier HST-DFSBL tre ganger mer enn HST-DFSBL, så hvis det blir for tungt for den lille RC-båten får jeg bytte giver. (Eller skaffe meg et skrog med mer bæreevne, jeg har et større skrog som backup.)

Båten er en enkel sak i hardplast med en motor og ett ror. 



Flott bilde på esken da gitt




Testing i vannet uten utstyr for logging. 
Jeg var redd for at den skulle flyte lavt i vannet, noe som kunne blitt katastrofalt lavt med ekstra utstyr oppi, men den fløt høyt i vannet og virket dessuten litt fortung. Helt perfekt så langt altså.


Vi legger ut

Båten drives av 6 AA-batterier på 1,5V hver. Jeg regner ikke med enorm driftstid per batteripakke, men de holdt i hvertfall til 20 minutter med lek og testkjøring. 

Poenget med en RC-båt for logging er delvis å logge på steder hvor jeg ikke tør å kjøre med en båt på 5,4 meter. For eksempel er det en hel drøss med grunner i Vansjø jeg gjerne skulle ha kartlagt helt presist, men jeg tør rett og slett ikke å kjøre nære nok. Først og fremst ønsker jeg dog å kartlegge endel av de mindre vannene og dammene i Oslo, Asker og Bærum med tanke på fremtidig isfiske. Jeg er ganske lei av å borre 100 hull i isen for å finne passe dyp for isfiske, så med et skikkelig dybdekart på telefon eller nettbrett med GPS hadde isfisket blitt mer treffsikkert.

Dette blir nok en ny føljetong på bloggen, så mer info følger etterhvert som prosjektet skrider frem. Inntill da kan du lese om Carls langt mer avanserte tilnærming til det samme temaet på Fiskersiden:

PS. En annen fordel med dette er at jeg etterpå kan se på sonarloggen hvor i vannet fisken befinner seg, og planlegge neste tur (med fiskestang) på bakgrunn av det.

Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/30/2014
Elite 4 HDI til salgs

Elite 4 HDI til salgs


EDIT: SOLGT SOLGT SOLGT


Jeg har vunnet en Lowrance Elite 4 HDI med 83/200/455/800-HDI ekkoloddgiver i Insight Genesis Challenge. Jeg har en fra før, og selger derfor denne. Splitter ny i åpnet eske.

Link til beskrivelse på Lowrance.no:
Link til beskrivelse og pris hos Mjøsservice:

Elite 4 HDI er en kombienhet med:
- kartplotter/ GPS som tar kart fra Navionics, Insight Genesis, Jeppesen (ikke ideelt) og dybdekart.no
- skannende ekkolodd med frekvensene 455/800 som er ideelt for å se detaljer på bunnen.
- vanlig pulsekkolodd med frekvensene 83/200 med vid kone på henholdsvis 44/20 grader for å lete etter fisk.

Elite 4 HDI har 4,3" fargeskjerm og enkle menyer som man fort finner frem i. Den kan brukes til å logge data for p lage dybdekart. Så vidt meg bekjent er dette den rimeligste enheten på markedet med alle disse funksjonene og mulighetene.

Elite 4 HDI øverst
 

Elite 4 HDI har det samme ekkoloddet og den samme kartplotteren som Elite 7 HDI som ble brukt i denne testen:

Jeg vil ha 2.400,- (Eliten befinner seg i Oslo fra fredag av.) Om ønskelig kan jeg oppdatere den med siste versjon software før overlevering. 

Send en mail til teamcolibrino@gmail.com eller post i kommentarfeltet dersom du er interessert.


EDIT: SOLGT SOLGT SOLGT
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/29/2014
Vansjø 28.07.14

Vansjø 28.07.14



Jeg tror dette blir siste fisketur før treffet til Norges Trollingforbund på Randsfjorden. Desto mer gledelig med fortsatt strålende vær. Selv om fisket som sådan har vært rimelig begredelig med tanke på gjennomsnittstørrelsen, har det vært noen helt fantastiske uker på hytta. Jeg tror aldri jeg har badet mer i løpet av sommerferien enn i år, og jentungen har knapt nok vært på land for å spise litt innimellom.

Uansett så kjørte jeg oppover i Mosseelva. Carl tok turen ned fra Oslo, og var klar for noen timer med kveldsfiske. Bildet under viser Elverhøy på høyre side i det jeg er på vei opp elva.



Vi prøvde oss i et område som jeg ikke har fisket i før. Men særlig den ene plassen vi fant leverte bra med fisk, og ser ut som en spennende plass med litt mer normale vanntemperaturer også. Størrelsen på fisken var kanskje ikke enorm, men her er det nok muligheter siden jeg ikke tror yrkesfiskeren setter garnene sine i akkurat dette området.

Carl hadde forresten med seg en ABU Vertigo som jeg fikk teste. Dette er egentlig en dropshotstang, og for haspelsnelle, men det var mest for å teste stangemnet. Jeg er litt ute etter en stivere stang for vertikalfiske, helst en som tar jigghoder på 40-60g og da er det greit å få følt litt på noen varianter før kjøp. Stangen leverte min minste gjørs noen sinne på dropshot:



Carl fikk en gjørs som var hakket større, men vi har fortsatt en hel del å gå på før stemningen går helt av skaftet.




Carl banket meg forresten fullstendig. Det var ikke måte på hvor mye mer action det var på hans side av båten til tider. 





Takk for turen Carl, og takk for nok en fantastisk sommer Vansjø! Nå ser jeg frem til Randsfjorden, en tur på Øyern etter asp og så høstfisken på Tyrifjorden.
Erik Grimsøen
Erik Grimsøen
7/29/2014